Jobber du for Boeing? Fortell oss hva du forlanger i neste kontrakt ved å fylle ut skjemaet nedenfor. Alle innsendinger vil bli holdt anonyme.

Boeing-maskinistene er fast bestemt på å slåss, og vil streike for å sikre at deres krav fra selskapet blir oppfylt der kontraktens utløpsdato 12. september nærmer seg. De mer enn 33 000 medlemmene av International Association of Machinists and Aerospace Workers (IAM) Local 751, som sammenstiller Boeings flytyper 737 og 777, stemte i juli med 99,9 prosent for å streike.

Blant arbeidernes sentrale krav er en lønnsøkning på minst 40 prosent, økte helsetjenesterettigheter, bedre jobbsikkerhet og gjeninnføring av pensjoner.

Lignende krav blir presset av andre deler av arbeiderklassen som også forbereder seg på store konfrontasjoner, deriblant havnearbeidere på østkysten, lærere, railroaders og andre. Scenen er satt for en kraftfull forent bevegelse av alle disse arbeiderne og flere.

Samtidig konfronterer Boeing-arbeidere også det korporative IAM-byråkratiet. Selv om fagforeningen hevder at de forblir «langt fra hverandre» i sentrale anliggender som lønninger, har fagforeningen likevel planlagt en avstemming for 12. september over en kontrakt som offisielt ikke eksisterer.

IAM legger også rammeverket for å pålegge kontrakten selv med et flertall som sier nei. De får arbeidere til å stemme på nytt om de skal streike under avstemmingen om kontrakten, med det forbehold at ethvert resultat for å streike under to tredjedels flertall resulterer i at kontrakten automatisk blir ratifisert.

Flere Boeing-arbeidere har tatt til sosiale medier for å gi uttrykk for deres støtte for streikeaksjoner. En kommenterte: «Stem alltid ja for å bekrefte streiken! Til de som var vitne til alle tidligere hendelser som utspilte seg, er det fortsatt friskt i minnet.»

«Vi får til dette hvis vi holder sammen og ikke gir oss for tidlig. Forvent massepropaganda! Vi gjør ikke dette for selskapet, politikerne, samfunnet eller engang for fagforeningen. Dette gjør vi for oss selv og våre familier.»

En annen sa: «Jeg vokste opp i South Everett på slutten av 70- og 80-tallet, så jeg vet at Boeing pleide å være et godt selskap å jobbe for. Nå for tiden er Boeing et sh** selskap, med et forferdelig og utrygt produkt. Lederskapet er scumbags fra toppen og ned, med bare noen få unntak. Sikkerhet er en bekvemmelighet når det er nødvendig, og opplæringen er latterlig. De eneste menneskene Boeing bryr seg om er deres aksjonærer, og profitt er det eneste målet. Jeg vil bare at folk skal tenke på alt dette når vi skal stemme den 12.»

Og en annen snakket om rollen til IAM i sløyingen av pensjoner for Boeing-arbeidere. «Både IAM og SPEEA tillot kontrakter som stoppet pensjoner for nyansatte. Det var forbløffende hvor få som brydde seg eller kunne forutse det åpenbare skismaet dette ville forårsake med nye kontra gamle medlemmer. Og sannelig min hatt, spol fram noen år og pensjonen blir frosset for alle. Tross alt, hvorfor skulle en nyansatt – som ikke en gang får en pensjon – bry seg?»

Arbeideren refererte til den 10-årige kontraktsforlengelsen, som så vidt ble ratifisert i 2014, under tvilsomme omstendigheter. På den tiden truet Boeing med å flytte produksjonen av 777-flyet ut av delstaten Washington for å eliminere deres pensjonsforpliktelser.

I stedet for å mobilisere deres medlemskap for en streik, og bringe sammen de titusener i District 751 og de hundretusener over hele fagforeningen, forrådte IAM interessene til medlemskapet og lot pensjonene gå uten en kamp for å kunne bidra til å opprettholde Boeings lønnsomhet.

Lignende manøvrer er på gang igjen. IAM skjuler seg bak reglement satt av det korporative National Labour Relations Board (NLRB), og har ikke gitt ut noen detaljer om diskusjonene mellom dem selv og selskapet, ikke engang om de mest avgjørende kravene om lønninger og pensjoner.

I deres oppdatering den 3. september bemerket IAM: «Vi er fortsatt uenige om flere ting: lønninger, helsetjenester, pensjonering, ekstra fritid og jobbsikkerhet.» Likevel forventes arbeidere om mindre enn to uker å stemme over en kontrakt som offisielt ikke eksisterer, en som de vil få så godt som ingen tid til å studere.

I realiteten viser avstemmingen at en avtale har eksistert hele tiden, og at den egentlige substansen i samtalene mellom selskapsledelsen og fagforeningsbyråkratene er om hvordan man skal få den vedtatt mot utbredt opposisjon på grunnplanet.

Om en streik finner sted vil ikke arbeidere få noe streikelønn fra IAM før den tredje uka av streiken. Og streikelønna vil være bare $ 250 per uke, ikke på langt nær nok til å overleve i regionen Puget Sound. IAM oppfordret også arbeidere til å donere til deres eget «Individual Strike Fund», og pålegge enda flere byrder på ryggen til dem på grunnplanet.

Arbeidere må også være på vakt overfor møtet mellom IAM District 751-president Jon Holden og fungerende arbeidsminister Julie Su, der han ga henne «et klart bilde av hvor vi står». Su har spilt en nøkkelrolle i å sikre at utsalgsavtaler kommer på plass, deriblant for havnearbeiderne på vestkysten og Nevada-næringsmiddelarbeiderne i fjor. Havnearbeidere hadde begynt spontanstreiker etter å ha blitt holdt i arbeid uten kontrakt i 12 måneder, og Su trådte inn for å slå ned opprøret på grunnplanet.

Su talte også på IAMs 41. Grand Lodge-årsmøte, der hun feilaktig hevdet at Biden-administrasjonen er pro-arbeider. Hun sa demagogisk: «Vi bygger en økonomi der arbeidere kommer først og hvor ingen arbeidere blir etterlatt.»

I realiteten er Biden-administrasjonen alliert med byråkratene mot arbeiderne. Dette ble vist på Det demokratiske partiets landsmøte, hvor United Auto Workers-president Shawn Fain talte. Gjennom en ny kontrakt som ble personlig godkjent av Biden, kutter bilprodusentene tusenvis av jobber, mens UAW-apparatet ikke har løftet en finger for å forsvare dem.

At Biden-administrasjonen er i direkte samtaler med IAM-ledelsen må tas som en alvorlig advarsel av arbeidere på grunnplanet. Et pro-selskap utsalg er under forberedelse. I alle bransjer, men spesielt hos en romfartsgigant som Boeing, ville en streik kritisk forpurre den amerikanske regjeringens krigsmål og forsøk på geopolitiske erobringer. Arbeidslivsaksjoner ved Boeing ville få alvorlige konsekvenser for at den amerikanske krigsmaskina skal fungere.

Derfor er det avgjørende at arbeiderne begynner å ta forberedelsene for en streik over i egne hender. De må kreve at deres juli-avstemming respekteres dersom medlemskapet ikke har godkjent en avtale innen den 12. september, at de får tilstrekkelig tid til å lese og studere kontrakten som blir lagt fram og at kontrakten kan avvises med et enkelt flertall. Arbeidere på grunnplanet må også ha tilsyn med avstemmingsprosessen for å sikre mot «uregelmessigheter».

Framfor alt betyr dette å bygge nye seksjoner av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – hos Boeing og relaterte industrier. De må koble seg til komitéer over hele verden som slåss mot utsalg fra selskaper og fagforeningsbyråkratier, og bli sentre for internasjonal arbeiderklassemotstand mot kapitalismen.