Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj begynte onsdag den største omkalfatringen av landets kabinett siden begynnelsen av krigen. Så langt har syv ministre trukket seg og en presidentassistent har fått sparken.

Utenriksminister Dmytro Kuleba er så langt den mest prominente av Zelenskyjs ministre som har tilbudt hans avgang i en masseeksodus som er forventet å fortsette de kommende dagene.

Andre fratredelser inkluderer justisminister Denys Maliuska, økologiminister Ruslan Strilets, visestatsminister for europeisk og euro-atlantisk integrering Olha Stefanisjyna, og visestatsminister og reintegreringsminister Iryna Veresjtsjuk, og strategisk industriminister Alexander Kamysjin, som var ansvarlig for våpenproduksjon.

Ifølge partileder David Arakhamia som sitter i parlamentet, Verkhovna Rada, for Zelenskyjs parti Folkets tjener, kan endringene ende opp med å involvere mer enn halvparten av Zelenskyjs stab. Dette er den største regjeringsomkalfatringen siden 2020, da Zelenskyj avskjediget mye av hans tidlige regjering til fordel for ministre som er nært tilknyttet vestlig imperialisme og den tidligere administrasjonen til president Petro Porosjenko.

Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, stemte torsdag for å akseptere Kulebas fratredelse. Han blir erstattet av Andrii Sybiha, som tidligere tjente som viseutenriksminister. Kuleba, som begynte hans politiske karriere under Porosjenko, har tjent som Ukrainas utenriksminister siden mars 2020, etter avskjedigelsen av daværende statsminister Oleksiy Hontsjaruk og hele hans kabinett. I løpet av hans korte seks måneders periode som statsminister var Hontsjaruk mest kjent for å ha deltatt på en nynazistrockkonsert i Kiev.

Kuleba var involvert i utarbeidelsen av en ny nasjonal sikkerhetsstrategi for å «gjenvinne» Krim tidlig i 2021, som er allment ansett som en viktig faktor for å provosere fram den russiske invasjonen et år seinere. Siden 2022 har han kontinuerlig oppfordret de vestlige imperialistmaktene til å fjerne eventuelle begrensninger på Ukrainas bruk av langtrekkende våpen inn i Russland. Han utviklet spesielt tette bånd til Biden-administrasjonen og spilte en ledende rolle i å sluttføre den tiårige bilaterale sikkerhetsavtalen mellom USA og Ukraina i juni.

Tirsdag, bare én dag før han trakk seg, ga Kuleba et intervju til CNN, der han oppfordret Ukrainas NATO-støttespillere til å sende flere langtrekkende våpen og oppheve restriksjoner på angrep på flyplasser dypt inne i Russland, så vel som å tillate bruken av NATO-luftvernsystemer til å skyte ned russiske missiler over ukrainsk territorium. Kuleba avviste enhver bekymring over eskaleringen av krigen med et nukleært bevæpnet Russland, og uttalte: «Hva annet må skje for at alle i verden skal forstå at eskaleringsargumentet er feilaktig? Det har aldri fungert de siste to-og-et-halvt-årene.» Han la til at frykt for eskalering «tjener ganske enkelt som en unnskyldning for ikke å gjøre noe».

Zelenskyj, som styrer landet uten et legalt mandat etter å ha suspendert presidentvalgene, har enda ikke tilbudt noen detaljer om årsakene til hans ministres massefratredelser. Han uttalte onsdag bare at Ukraina trenger «ny energi, og det inkluderer i diplomatiet». Hans eget parti synes å være splittet om regjeringsomkalfatringen. Ifølge Russlands Gazeta.ru måtte Zelenskyj overvinne motstand i hans eget parti Folkets tjener for å fullføre de omfattende endringene, spesielt med hensyn til Kulebas fratredelse, og ønsket angivelig å bytte stemmer mot «personlige, økonomiske eller andre bonuser». På grunn av opposisjonen i regjeringspartiet har Zelenskyj fortsatt ikke vært i stand til å avskjedige så mange ministre og tjenestemenn som han ønsker.

Rystelsen er en indikasjon på den intense militære, politiske og økonomiske krisa som griper landet.

I Øst-Ukraina står den ukrainske hæren overfor utsiktene til kollaps. Russland flyttet bare et begrenset antall tropper for å motvirke Kursk-invasjonen, og nesten en måned seinere rykker russiske styrker nå fram med en daglig rate på fra 500 meter til én kilometer langs flere akser i Donetsk-regionen nært den strategisk viktige byen Pokrovsk, som fungerer som et vei- og jernbaneknutepunkt for den ukrainske hæren.

Bare 26 000 innbyggere er igjen i byen, som tidligere hadde over 40 000 innbyggere, der russiske styrker nå angivelig er bare 10 km øst for byen. Dens erobring blir ansett som nært forestående av militæranalytikere og den ukrainske regjeringen, som tidligere i august beordret evakuering. Med ytterligere framskritt inn i Donetsk vil Russland sannsynligvis være i stand til å angripe ukrainske styrker over hele den tilgrensende Zaporizhia-regionen.

I mellomtiden, etter over to år med krig og en halv million døde, vokser opposisjonen mot krigen i befolkningen og blant soldatene. Nesten hver dag sirkulerer det nye videoer som viser ukrainere som konfronterer militærrekrutterere for å forhindre dem fra å kidnappe menn fra gatene, selv i landets vestlige regioner der nasjonalismen historisk sett har hatt størst støtte.

Ved frontlinjene nektet tre kompanier av en bataljon av den ukrainske Nasjonalgarden, inkludert deres kommandanter, å utføre ordrene fra den militære overkommandoen på grunn av en «stor personellmangel», ifølge Strana.ua. Ukrainske tropper er undertallige de russiske troppene med en relasjon på én til tre. Ukrainske soldater deserterer angivelig også i store antall, i det som er tiltakende indikasjoner på den utviklende oppløsingen av de ukrainske væpnede styrker.

I tillegg til påfølgende militære tilbakeslag i Øst-Ukraina, står landet overfor ei alvorlig energikrise forårsaket av krigen. En av hovedkomponentene i Russlands militærstrategi har bestått av målrettede angrep på energiinfrastrukturen, som har ført til rullende strømbrudd i hele landet og bidratt til at masser av ukrainere har flyktet fra landet eller har nektet å returnere fra utlandet. Det er allment fryktet at landet ikke vil klare å skaffe nok energi til oppvarming og elektrisitet denne vinteren, og det var energiministeren som først ble tvunget til å fratre tidligere denne uka.

Det er også indikasjoner på at regjeringskrisa og konfliktene innen styringsklassen er drevet fram av det amerikanske presidentvalget. Som Financial Times rapporterte: «Usikkerhet rundt det kommende amerikanske presidentvalget og internt press i EU er også bekymringsfullt for Kiev, som frykter at den langsiktige sikkerheten og de økonomiske forpliktelsene landet er avhengig av snart kan avta.» I et intervju med podcasteren Lex Fridman gjentok Donald Trump tirsdag hans løfte om å få slutt på krigen, og erklærte: «Hvis jeg vinner, vil jeg som valgt-president, jeg vil få til en avtale, garantert. Dette er en krig som ikke burde ha skjedd.» Krigen mot Russland i Ukraina har i mange år vært sentral i fraksjonskampene mellom Det demokratiske partiet og republikanerne. I 2019 gjorde demokratene bevæpningen av Ukraina for krig mot Russland til et sentralt tema i deres forsøk på å stille Donald Trump for riksrett.

Gitt den intense politiske krisa i USA kan ett aspekt av den febrile regjeringsomkalfatringen i Kiev være et forsøk fra Zelenskyj på å skape så mange «fakta på bakken» som mulig før et potensielt maktskifte i Det hvite hus. Zelenskyj forventes å delta på FNs generalforsamling og møte USAs avtroppende president Joe Biden seinere denne måneden. Flere rapporter i vestlige medier har spekulert om at han har håpet å ha et nytt kabinett å presentere for hans NATO-støttespillere, som uten tvil har blitt konsultert på forhånd. Zelenskyj kunngjorde i forrige uke at han også planla å presentere Biden med en firedelt «seiersplan», men han avviste å opplyse noen detaljer.

I et intervju med NBC på tirsdag hevdet Zelenskyj at hans eventyrlystne invasjon av Kursk-regionen er del av hans «seiersplan» og at Ukraina planlegger å holde på de rapporterte 1 000 kvadratkilometer av okkupert russisk territorium i ubestemt tid.