I et uforlignelig politisk trekk kunngjorde Alexandre de Moraes, høyestrettsjustitiarius for Brasils Høyesterett, Supremo Tribunal Federal (STF), for ei uke siden den fristløse suspensjonen av X/Twitter i hele Brasil. Over natta ble millioner av mennesker blokkert fra en av deres viktigste kilder til informasjon og kommunikasjon med et internasjonalt publikum.

Beslutningen var resultatet av en eskalerende strid mellom STF og Xs fascistiske administrerende direktør, Elon Musk. X ble i april målskiva for «granskingen av digitale militser og falske nyheter» utført av STF, som forlangte at plattformen skulle fjerne brukerkontoene til individer anklaget for involvering i kuppforsøket promotert av tidligere president Jair Bolsonaro og høyt plasserte figurer i de væpnede styrkene.

Etter å ha nektet å etterkomme domstolens ordrer, sparket X i midten av august alle selskapets ansatte og stengte ned virksomheten i Brasil. Dermed fjernet selskapet seg bevisst fra enhver juridisk representasjon som det kunne bli innkalt gjennom i henhold til brasiliansk lov.

STF responderte med å beordre, via et innlegg på sin offisielle X-konto, at selskapet utnevner en offisiell representant og, om ikke, at internettleverandører i landet umiddelbart skulle blokkerer tilgangen til nettstedet.

Uten noe forvarsel fant personer som bruker X for å få tilgang til nyheter, dele informasjon og organisere møter og arrangementer nettstedet utilgjengelig. Forrig mandag støttet de fem dommerne i Høyesterett (STF) enstemmig Moraes’ avgjørelse.

Suspenderingen pålagt av STF er en massesensurhandling uten sidestykke i Brasil siden slutten av diktaturregimet som regjerte fra 1964 til 1985. X er en av de mest populære plattformene i landet. I følge Datareportal var det ved inngangen til 2024 22,1 millioner X-brukere i landet.

Den dystre implikasjonen av Høyesteretts avgjørelse ble påpekt i en kommentar av UOL-spaltisten Josias de Souza: «Dersom disse nettverkene, som Bluesky, begynner å være vertskap for meldinger på deres plattform som Høyesterett anser å være kuppkonspirering, støtende for den demokratiske rettsstaten, da kommer vi til det samme punktet.» Med andre ord, beslutningen skaper en seriøs presedens for undertrykkingen av alle sosialmedier.

Suspenderingen av X/Twitter er bare det nyeste stadiet i en framskreden kampanje fra den brasilianske staten for å sensurere internett. Uredelig presentert som et virkemiddel for å forsvare «demokratiet» og bekjempe framveksten av fascisme, er sensurmekanismene som blir skapt med støtte fra Arbeiderpartiets regjering og dens pseudo-venstre-satellitter, i all hovedsak rettet mot arbeiderklassen.

STF, ledet av Moraes, har i løpet av de fem siste årene konsekvent fremmet Høyesteretts restriktive tiltak mot sosiale medier, og hevdet at de «har blitt instrumentalisert til å angripe demokratiet, for å angripe rettsstaten,» som ministeren uttalte i et nylig foredrag på Mackenzie Universitetet.

Moraes, æret av president Luiz Inácio Lula da Silva og den borgerlige opinionen som «demokratiets frelser» i Brasil, har faktisk en konsekvent reaksjonær historikk tilknyttet statens repressive apparat.

Fra 2015 til 2016 hadde Moraes stillingen som São Paulos sekretær for offentlig sikkerhet under nåværende visepresident Geraldo Alckmin, den gang fra Det brasilianske sosialdemokratiske partiet, Partido da Social Democracia Brasileira (PSDB), og overvåket de morderiske handlingene til delstatens militærpoliti og et oppsving i undertrykking av sosiale protester.

Moraes’ autoritære profil førte til at han ble installert som justisminister i 2016, da visepresident Michel Temer tok makten etter riksrettsdommen mot president Dilma Rousseff, fra Arbeiderpartiet, Partido dos Trabalhadores (PT), basert på fabrikkerte anklager. Året etter ble Moraes utnevnt av Temer til høyesterettsbenken.

I 2019 ble Moraes leder for STFs beryktede «fake news-gransking», en etterforskning gjennomført bak lukkede dører, og preget av bruk av konstitusjonsstridige metoder. Gjennom hele Bolsonaro-administrasjonen og det eksplosive presidentvalget i 2022 har STF-granskingen og figuren Moraes fått økende sentralitet på den brasilianske politiske arenaen.

De samme seksjonene av borgerskapet som samlet seg rundt Lulas kandidatur har betrodd enorme fullmakter i Moraes’ hender. Selv om de opprinnelig ble anvendt mot Bolsonaros politiske allierte, som aktivt planla et coup d’état, har Moraes’ autoritære tiltak gått mye lenger.

Enkeltpersoner og politiske grupper ble målrettet av «fake news-gransingen» ganske enkelt for å ytre kritikk av den brasilianske staten, som absurd ble sidestilt med å konspirere for et kupp. I juni 2022 beordret Moraes blokkeringen av alle kontoene til Partiet for arbeidernes sak, Partido da Causa Operária (PCO), etter at partiet kritiserte STFs antidemokratiske karakter.

Den brasilianske statens autoritære eskalering under figuren Moraes ble ikke bare akseptert, men inderlig oppmuntret av pseudo-venstre, spesielt av Partiet for sosialisme og frihet, Partido Socialismo e Liberdade (PSOL). I 2018, under valget der Bolsonaro vant, forlangte PSOL at Høyesterett (STF) skulle blokkere WhatsApp (den mest brukte meldingsappen i Brasil) under påskudd av å dempe spredningen av «falske nyheter».

Ved å klandre sosiale medier for framveksten av fascisme, tilslører pseudo-venstre ansvaret for deres egen forræderske politikk, så vel som de grunnleggende røttene til denne prosessen i kapitalistsystemets krise. Dette reaksjonære og uredelige narrativet ble forsterket etter det forsøkte fascistkuppet den 8. januar 2023.

Akkurat disse argumentene markerte opptredenen til den PT og PSOL-ledede Parlamentariske granskingskommisjonen for 8. januar-hendelsene i Brasilia. Til tross for at kommisjonens rapport konkluderte med at den tidligere presidenten og en betydelig del av militærkommandoen brukte statsapparatet til å forberede en voldelig avskaffelse av det demokratiske systemet, ble hovedansvaret tilskrevet «det brasilianske digitale økosystemets tilstand».

Den nylige suspenderingen av Twitter/X ble også feiret av disse pseudo-venstre-kreftene. PSOLs mest prominente leder og nåværende kandidat til borgermesterer i São Paulo, Guilherme Boulos, erklærte: «Brasil er ikke et lovløst land. Jeg var for, fra begynnelsen av, som en føderal lovgiver, for Fake News-lovforslaget.» Boulos la til: «Et stort selskap, et big tech-selskap, spesielt et som ledes av en ytre høyre-galning som Elon Musk, er ikke over brasiliansk lov. Loven har blitt overholdt.»

President Lula kom med lignende kommentarer, der han sa: «Denne borgeren er en amerikansk statsborger, ikke en verdensborger. Han kan ikke fortsette å fornærme presidenter, parlamentarikere, Senatet, Representantenes hus og Høyesterett.» Han konkluderte: «Dette landet har ikke et samfunn med et ‹blandingskompleks›. Denne fyren må godta reglene her i dette landet.»

Musks intervensjoner i politikken til forskjellige land, ved å bruke hans formue og kontroll over mektige mediekanaler, er faktisk absolutt reaksjonære.

Der han forsvarer interessene til finansoligarkiet og amerikansk imperialisme har Musk systematisk promotert veksten av politiske ytre høyre-krefter rundt om i verden, inkludert over hele Latin-Amerika, og knyttet tette relasjoner med slike som Bolsonaro og Argentinas nåværende fascistiske president Javier Milei. Han har ikke holdt seg tilbake fra å sensurere politisk opposisjon på X, som i den beryktede saken om forsvarerne av Palestina.

Men mens Lula og Boulos angriper Musk med reaksjonære argumenter basert på «nasjonal suverenitet» og «lov og orden», tilslører de den reelle antidemokratiske faktoren til milliardærens politiske handlinger: det faktum at det internasjonale samfunnets grunnleggende kommunikasjonsverktøy under kapitalismen er under kontroll av deres individuelle eiere.

Forsvaret av den forvitrende kapitaliststaten og dens autoritære handlinger av Lula og pseudo-venstre er det som gir det ekstreme høyre muligheten til uredelig å presentrere seg som forsvarere av «ytringsfrihet».

Deres rolle i å tilrettelegg for veksten av de fascistiske kreftene ble billedlig eksponert av denne siste episoden. Selv om X hadde vært under STF-sanksjoner siden april, ble tidspunktet for suspenderingen i vesentlig grad valgt av Musk selv (ved å stenge ned selskapets kontorer) på grunnlag av politiske kalkyler. Dens ettervirkninger ble direkte brukt til å promotere en demonstrasjon kalt av Bolsonaro for den 7. september, Brasils uavhengighetsdag, under banneret av å forsvare «ytringsfriheten».

Den politiske utviklingen i Brasil berrettiger sterkt perspektivet presentert av World Socialist Web Site i nettstedets nyttårsuttalelse for 2024:

Alt snakk om å forsvare demokratiet og bekjempe fascisme mens man ignorerer det fundamentale spørsmålet om klasse og økonomisk makt – og derfor, erkjenner nødvendigheten av mobiliseringen av arbeiderklassen på en global skala for å styrte kapitalismen – er kynisk og politisk impotent demagogi.