Ei uke før Sri Lankas presidentvalg lørdag 21. september, fortsetter de viktigste kapitalistkandidatene å komme med falske løfter om at de vil besørge massene lettelser fra regjeringens brutale spareprogram.

Det inkluderer ikke bare de viktigste opposisjonskandidatene, Sajith Premadasa fra partiet Samagi Jana Balawegaya (SJB) og Anura Kumara Dissanayake fra partiet National People’s Power/Janatha Vimukthi Peramuna (NPP/JVP), som har nøytralisert og undertrykt enhver kamp mot innstrammingene, men også president Ranil Wickremesinghe som direkte har pålagt dem.

Samtidig forsikrer de big business om at de står ved – og vil implementere – det fortsatte programmet med dype sosiale kutt og privatisering som Sri Lankas redningsavtale med Det internasjonale pengefondet (IMF) er basert på.

Valget finner sted midt i ei global krise for verdenskapitalismen – eksemplifisert av enestående sosial ulikhet, USA-NATO-krigen mot Russland, det imperialist-støttede genocidet på palestinere og den beleirede styringselitens vending til fascistiske og autoritære styreformer. Den globale krisa finner spesielt akutt uttrykk på Sri Lanka.

Kapitalistpartiene som stiller kandidater i presidentvalgene opprettholder en øredøvende taushet om disse farlige utviklingene. Socialist Equality Party (SEP), den srilankiske seksjonen av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI), og partiets presidentkandidat Pani Wijesiriwardena, er aleine om å slå alarm om faren for global krig, de eskalerende angrepene på demokratiske rettigheter og forflytningene i retning diktatur.

Valget finner sted bare to år etter masseoppstanden i april–juli 2022 av millioner av arbeidere, fattige og unge mennesker som var fast bestemt på å bekjempe regjeringens forsøk på å pålegge dem byrden av den økonomiske krisa gjennom skyhøye priser, mangel på dagligdagse nødvendigheter og lange strømbrudd. Denne kraftfulle bevegelsen, som forente singalesere, tamiler og muslimer, skar på tvers av den mange tiår lange kommunalistiske politikken promotert av det srilankiske borgerskapet.

Ute av stand til å slå tilbake den økende opposisjonen med statsvold flyktet president Gotabhaya Rajapakse fra landet i begynnelsen av juli og hans regjering kollapset. Masseoppsvinget ble imidlertid forrådt av fagforeningsbyråkratiet og dets politiske allierte, som kanaliserte bevegelsen inn bak SJB og JVP/NPPs forslag om en «overgangsregjering» for å stabilisere den politiske situasjonen og kapitaliststyret.

Dette forhindret arbeiderklassen fra å intervenere som en uavhengig politisk kraft i kamp for arbeidernes makt med deres egen sosialistiske løsning på krisa, og banet vei for det skakede regjeringspartiet til Rajapakse, Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP), til å elevere den amerikanske nikkedukka Ranil Wickremesinghe inn i det utøvende presidentskapet. Han forhandlet med IMF om et redningslån på $ 3 milliarder, som finansinstitusjonens sjef for Sri Lanka-misjonen har beskrevet som et «brutalt eksperiment».

Siden tidlig i fjor har arbeidere gjentatte ganger mobilisert i deres titusentall mot IMFs sosiale angrep, som inkluderer høyere merverdiavgift, betal-når-du-tjener skatter, enorme økninger i strøm- og vannavgifter og privatiseringen av statseide selskaper. Disse tiltakene skal hente ut ytterligere inntekter fra de fattige massene og garantere tilbakebetalingen av utenlandsgjeld, som i april 2022 ble misligholdt.

Washington, som dominerer IMF, har brukt den økonomiske og politiske krisa til å intensivere sine mangeårige bestrebelser for å forvandle Sri Lanka, beliggende ved store globale skipsleier, til et sentralt vippepunkt i sine forberedelsene for krig mot Kina på tvers av regionen Indo-Stillehavet.

De i det store og hele diskrediterte kapitalistpartiene, som er hjemsøkt av frykt for nok et masseoppsving av arbeidere, ungdom og landsbygdas fattige, har gjennomgått ei rekke splittelser. Dette har resultert i ei lang liste med 38 presidentkandidater, mange av dem stilt og finansiert av hovedkontrahendene for å splitte deres rivalers stemmer, eller promotere kandidater de støtter.

Wickremesinghe har nervøst referert til protestene og streikene mot IMFs forordninger om sparepolitikk i Kenya, og den nylige masseoppstanden i Bangladesh som tvang den mangeårige autoritære statsministeren Sheikh Hasina til å flykte fra landet. Under påskudd om «nasjonal enhet» har Wickremesinghe oppfordret hans rivaler til å dempe deres overfladiske kritikk av IMF-innstrammingene, for ikke utilsiktet å heve folkelige forventninger og nære sosial uro.

Wickremesinghe stiller ikke i valget som en representant for hans parti United National Party (UNP), det srilankiske borgerskapets «grand old party», men som en «uavhengig kandidat».

UNP har regjert landet i 37 av de 76 årene siden uavhengigheten. Det begynte sin funksjonstid i spissen for kapitaliststaten ved å avskaffe statsborgerskapet og stemmeretten til tamilske arbeidere i 1948 og 1949, for å splitte arbeiderklassen langs etniske skillelinjer. UNP initierte i 1978 politiske orienteringer for et åpent marked, ødela titusenvis av arbeidsplasser og sløyet sosiale rettigheter; i 1983 provoserte partiet fram den 26-år-lange kommunalistiske antitamilske krigen, som ruinerte den tamilske minoriteten og resten av landet; og fra 1987 til 1990 massakrerte dette partiet tusenvis av ungdommer fra de rurale områdene sør på øya.

UNP ble i 2020 splittet, med en stor fraksjon som dannet SJB og stilte separat i de nasjonale valgene. Wickremesinghe var det eneste UNP-parlamentsmedlemmet (MP) valgt i de nasjonale valgene i august 2020. Under masseprotestene utnevnte Rajapakse ham i april 2022 til statsminister og i juli til fungerende president.

Mens Wickremesinghe ble valgt til president av MP-er fra Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP), har partilederne nektet å støtte ham i det nåværende valget fordi han ikke har oppnevnt tidligere SLPP-ministre i hans kabinett. SLPP stiller Namal Rajapakse, sønn av partileder Mahinda Rajapakse, som partiets presidentkandidat. Ytterligere 90 MP-er har imidlertid meldt seg ut av partiet, og danner en allianse for å støtte Wickremesinghe.

Der valgdagen nærmer seg prøver Wickremesinghe, bittert hatet av arbeidere og ungdommen for hans innstrammingstiltak, desperat å beile til velgerne ved å love å øke lønningene for statsansatte fra og med 2025, avskrive bønders lånegjeld og kutte skattene.

Samtidig har han slått ut mot hans rivaler som antyder at de kan «reforhandle» IMF-programmet. Han har i klare ord advart at enhver vesentlig endring av IMF-programmet vil føre til at finansinstitusjonen suspenderer ytterligere låneutbetalinger, og utløser kollapsen av den srilankiske økonomien.

Premadasa, leder av SJB, en avlegger av UNP, kritiserer demagogisk regjeringens innstramminger, samtidig som han gir falske løfter om økt sysselsetting, høyere lønninger for statsansatte og kutt i gjødselprisene for bøndene. Men i frykt for opposisjon fra big business og IMFs forlangender sa Premadasa på et valgmøte onsdag at «Sri Lanka kan ikke forbli en velferdsstat lenger». Der han svarte på kritikk av hans såkalte fattigdomsbekjempelsesprogram, hevdet Premadasa at det ville forvandle de fattige til gründere.

Anura Kumara Dissanayake, NPPs presidentkandidat, er partileder for JVP, et småborgerlig singalesisk sjåvinistparti som har tilbrakt de 30 siste årene med å prøve å integrere seg inn i den politiske og parlamentariske hovedstrømmen. Han forsøker å vinne støtte ved å falskt å posere som en «antiestablishment»-kandidat og appellere til den dypt forankrede massefiendtligheten mot de korrupte borgerlige familiene som i mange tiår har dominert Sri Lankas politikk.

Til tross for denne poseringen er NPP/JVP et pro-kapitalisme parti. Ivrig etter å demonstrere hans politiske pålitelighet har Dissanayake holdt gjentatte møter med USAs ambassadør Julie Chung og topp tjenestepersoner for Indias regjering.

Dissanayake begynte hans presidentkampanje i august 2023 med tomme løfter om ei bedre framtid for alle – arbeidere, bønder, fiskere, arbeidsledige og studenter. Det fantasifulle temaet i hans valgmanifest er: Rikt land! Vakkert liv!

Dissanayake uttrykker av og til bekymringer om IMF-innstramminger på offentlige valgstevner, men dette er bedrag. Der han nylig talte på et møte i partiets Business Forum erklærte han kategorisk at dersom han blir valgt til president vil hans regjering ikke på noen måte avvike fra IMFs program. Dissanayake fordømte også UNP og SJB fra høyre, for å love «store» økninger i statsansattes lønninger, og erklærte at disse partiene ikke forsto alvorligheten av den økonomiske krisa. «Ethvert lite skritt [for å øke lønningene] er dødelig», sa han.

De tamilske nasjonalistpartiene med base i nord og øst i landet støttet i tidligere presidentvalg vanligvis det partiet de mente ville besørge den beste avtalen for den tamilske eliten. Mens de tamilske partiene fører valgkamp rundt delegering av makt og demokratiske rettigheter for massene, har deres manøvrer ingenting å gjøre med å lindre de tamilske massenes sosiale situasjon.

I årets presidentvalg har Tamil National Forum, PLOTE, EPRLF og TELO dannet en felles front og stilt P. Ariyanethiran, en tidligere MP, som en «felles presidentkandidat».

Det viktigste tamilske borgerlige partiet, Illankai Arasu Kachchi, har splittet, med en fraksjon som støtter SJB-lederen og den andre som støtter Wickremesinghe. Tamil National People’s Front oppfordrer til en boikott av valget.

I tråd med deres perfide historie er forskjellene mellom de tamilske partiene reint taktiske og dreier seg om hvordan man best kan sikre en avtale med Colombo. De tamilske elitene støtter dessuten fullt ut amerikansk imperialisme, og dens partner Indias geopolitiske målsettinger og interesser i regionen.

I denne eksplosive politiske situasjonen besørger SEP, og partiets presidentkandidat Pani Wijesiriwardena, den eneste veien videre for srilankiske arbeidere, ungdommer og landsbygdmasser. I opposisjon til alle de borgerlige parlamentariske partiene og den falske venstresiden Jana Aragala Sandhanaya eller People’s Struggle Alliance (PSA), insisterer SEP på at det ikke finnes noen nasjonal løsning og ingen løsning innen kapitalismen, på Sri Lankas økonomiske krise.

Formålet med PSA, en allianse som inkluderer Frontline Socialist Party, maoister og andre middelklasseelementer, er å holde enhver massebevegelse av arbeiderklassen knyttet til det borgerlige parlamentariske rammeverket. PSA, som har framsatt erklæringer om sosialisme i det abstrakte, har ikke engang oppfordret til å avvise all utenlandsgjeld.

SEP er det eneste partiet som slåss for mobiliseringen av den srilankiske arbeiderklassen på et revolusjonært sosialistisk og internasjonalistisk program mot det kapitalistiske profittsystemet. Dette krever at arbeidere bygger aksjonskomitéer på alle arbeidsplasser, i nabolag og blant bygdemassene, uavhengige av alle kapitalistpartier og fagforeningsbyråkratier.

SEP oppfordrer til innkallingen av en Demokratisk og sosialistisk kongress av arbeidere og landsbygdmassene basert på delegater fra aksjonskomitéer for å diskutere og utvikle et revolusjonært program for å forsvare alle sosiale og demokratiske rettigheter under angrep fra kapitalistklassen. Vi oppfordrer til avvising av all utenlandsgjeld og nasjonaliseringen av bankene, de store selskapene og plantasjene, under arbeidernes demokratiske kontroll. Denne sosialistiske politikken krever at en arbeider- og bonderegjering kommer til makten, som del av kampen for internasjonal sosialisme.

Vi oppfordrer dere innstendig til å stemme på Pani Wijesiriwardena og til å bli med i SEP for å føre kampen for dette perspektivet videre.