Russiske myndigheter har den siste tiden i tiltakende grad oppfordret til større restriksjoner på immigranters rettigheter. Vyatsjeslav Volodin, styreleder for statsdumaen (underhuset i det russiske parlamentet), foreslo 4. september å forby lavt kvalifiserte migrantarbeidere fra å bringe deres familier til Russland. Dagen etter foreslo Dmitrij Medvedev (tidligere statsminister og president i Russland), nå nestleder i Det russiske sikkerhetsrådet, noe lignende. Han oppfordret til at familiene til migranter som kommer for sesongarbeid skal forbys å komme inn i Russland. «Vi vil selvfølgelig ikke være i stand til å overvinne individuelle trender der, men hva kan gjøres: Dersom en person kommer til oss for sesongarbeid – hvorfor i helvete drar han med seg familien?» sa Medvedev.
Samtidig rapporterte pro-Kreml nettavisa Komsomolskaya Pravda, at statsdumaen planlegger å vedta et lovforslag fra det høyreekstreme Russlands liberal-demokratiske parti (LDPR), som besørger restriksjoner på innreise og opphold for familier til lavt kvalifiserte arbeidere.
I tillegg har LDPR-representanter foreslått å avskaffe gratis utdanning for immigrantbarn og innføre avgifter, og hevdet det er alvorlig mangel på skoleplasser på grunn av utenlandske barn, så vel som lave skoleprestasjoner fordi utenlandske barn har dårlig beherskelse av det russiske språket.
Flere representanter fra Det nye folkets parti kom også med ei rekke forslag angående migranter i Russland. Vladislav Davankov (en av lederne for Det nye folket, medlem av statsdumaen og partiets kandidat til presidentvalget i mars) foreslo å øke med 2,5 ganger avgiften for en arbeidstillatelse, som gjør at migranter som er i Russland visumfritt kan arbeide i landet, til 250 000 rubler i året (US$ 2 800), en ekstremt stor sum for enhver arbeider fra den tidligere Sovjetunionen. For tiden koster en arbeidstillatelse 8 000 rubler (US$ 90) per måned.
Et annet Nytt folk-parlamentsmedlem, Sardana Avksentyeva, sendte en forespørsel til innenriksdepartementet med to forslag. Ett av dem gjelder obligatorisk innsending av biometriske data for alle utenlandske statsborgere. Tidligere har bare personer som ankom for en periode på minst 90 dager vært pålagt å sende inn biometriske data. Det andre forslaget gjelder plikten for alle migranter som oppholder seg i mer enn 90 dager til å skaffe seg et dokument om deres beherskelse av det russiske språket, kunnskap om russisk historie og det grunnleggende i russisk lovgiving. For øyeblikket er det bare dem som skal få arbeidstillatelse som er forpliktet til å få et dokument om deres kunnskap om det russiske språket. Dette gjelder ikke bare dem som allerede er i Russland, men også dem som bare planlegger å reise til landet. Dersom språkprøven ikke blir bestått følger utvisning fra landet uten mulighet for gjeninnreise. I mange regioner i Russland truer dette tusenvis av immigrantarbeidere som spiller en viktig rolle i økonomien.
Det er verdt å merke seg at Avksentyeva, da hun foreslo å skjerpe den russiske språkeksamenen for immigranter, gjorde ni tegnsettingsfeil, stilistiske og semantiske feil i forespørselen til departementet.
Det er anslagsvis 12 millioner immigranter i Russland, nesten 8 prosent av den totale befolkningen. De fleste immigrantarbeidere kommer fra de sentralasiatiske republikkene i den tidligere Sovjetunionen, ekstremt fattige land som led enda større sosiale katastrofer enn andre regioner i den tidligere Sovjetunionen som resultat av det stalinistiske byråkratiets restaurering av kapitalismen. Tadsjikistan, den fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene, opplevde på 1990-tallet en borgerkrig. Halvparten av landets BNP kommer fra pengeoverføringer fra immigrantarbeidere, det overveldende flertallet av dem i Russland. I Russland er de utsatt for brutale utbyttingsforhold, som igjen tjener til å intensivere angrepene på arbeiderklassen som helhet.
Som i andre land, kombinerer russiske politikere disse angrepene på immigranters demokratiske rettigheter med xenofobisk retorikk, og peker på et angivelig økende antall forbrytelser fra migrantenes side, deres lave kvalifikasjoner og deres dårlige beherskelse av det russiske språket.
Ved å angripe migrantarbeidernes demokratiske rettigheter angriper oligarkiet de demokratiske rettighetene til hele arbeiderklassen. I konteksten av den pågående krigen reiser enhver bevegelse av arbeiderklassen, enten den er av økonomisk eller, spesielt, politisk karakter, en enorm fare for Putins regime.
Med promoteringen av antiimmigrantsjåvinisme søker oligarkiet å avlede en slik bevegelse av arbeiderklassen, som de frykter mest av alt. Ved å splitte arbeidere langs nasjonale, rasemessige, språklige, religiøse eller andre skillelinjer, søker de å flytte sitt ansvar for sosiale katastrofer (arbeidsledighet, lave lønninger osv.) over på immigranter og undergrave arbeidernes klassebevissthet.
Det russiske borgerskapet intensiverte sin antiimmigrantheksejakt betydelig i kjølvannet av terroristangrepet i mars mot Moskvas Crocus City Hall. Terroristangrepet bærer preg av Washington og Ukraina over det hele. Imperialistmaktene og de NATO-støttede seksjonene av den russiske eliten organiserte også antisemittiske protester på Makhatsjkala-flyplassen i oktober 2023 og terroristangrep i Makhatsjkala og Derbent i slutten av juni i år. Gjennom slike terroristangrep og provokasjoner søker imperialistmaktene å utnytte og utdype splittelsen i sjikt av de russiske elitene, som er inndelt i pro-NATO og nasjonalistiske leirer. Det er også betydelige spenninger mellom regionale eliter og de dominerende oligarkene i Moskva. Samtidig søker amerikansk imperialisme å destabilisere landet, ved å piske opp etniske og religiøse spenninger. Russland er hjemsted for over hundre forskjellige nasjonaliteter, og 26 millioner muslimer, omtrent 15 prosent av befolkningen.
Putin-regimet er fullt klar over deres destabiliserende innvirkning, og har ikke fullt ut adoptert den mest ekstreme xenofobiske politikken til den høyreekstreme nasjonalistiske fraksjonen av oligarkiet. Som et bonapartistisk regime manøvrerer det mellom de forskjellige sjiktene av kapitalister. I dagens Russland manøvrerer regimet mellom den åpent NATO-støttede delen av den russiske eliten og det ytre høyre, mellom arbeiderklassen og borgerskapet, og mellom russiske kapitalisters nasjonale interesser og vestlig imperialismes interesser.
Men spesielt i kjølvannet av terroristangrepet i Moskva har Putin-regimet i økende grad legitimert og tatt i bruk denne antiimmigrantretorikken som del av sin bestrebelse for å piske opp russisk sjåvinisme og splitte arbeiderklassen. Etter å ha oppstått fra det stalinistiske byråkratiets nasjonalistiske svik av Oktoberrevolusjonen i 1917 er Putin-regimet svært bevisst på faren som utgjøres av en forent bevegelse av arbeiderklassen mot krig.
De tiltakende angrepene på immigranter er en internasjonal trend. I USA deltar Det republikanske partiet i fascistangrep på immigranter, som ikke på noen måte motvirkes av Det demokratiske partiet, og framhever deres bankerott i møte med faren for fascisme i USA. I Tyskland støttes antiimmigrantpolitikken av alle de store kapitalistpartiene, og Det sosialdemokratiske partiet (SPD), De grønne og Kristelig-demokratene (CDU) tilpasser seg stadig mer åpent retorikken og politikken til nyfascistene i Alternative für Deutschland (AfD).
Disse truslene mot arbeiderklassen kan bare motvirkes ved den forente handling av arbeiderklassen selv. Oligarkiet har de korrupte media og propagandaen, og alle slags våpen som styringsklassen er beredt til å anvende mot sin egen befolkning for å føre en fullskala krig mot arbeiderklassen. Arbeiderklassen har bare ett virkemiddel som den kan anvende for å motarbeide hele det borgerlige apparatet for undertrykking og utbytting: Den internasjonale enheten av sin klasse, og enheten av dens fortropp, legemliggjort i dens eget parti og internasjonale bevegelse. Forsvaret av immigranter er en av den proletariske internasjonalismens viktigste plikter. Bare basert på dens internasjonale enhet kan arbeiderklassen virkelig motsette seg borgerskapet, som historien bekreftet med Oktoberrevolusjonen.