Universitetsadministrasjoner gjennomfører et uforlignelig tilslag, der de arbeider hånd i hånd med Biden-Harris-administrasjonen, republikanere og demokraters delstatsregjeringer og lokalt, delstatlig og nasjonalt politi, mot de demokratiske rettighetene til studenter og alle som søker å opponere mot det USA-støttede israelske genocidet i Gaza og USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina.

På universitetscampuser over hele USA møter studentene ei rekke nye reglement for opptreden som begrenser protester, direkte forbyr teltleirene som tidligere i år var i fokus for studentenes masseprotester mot genocidet i Gaza, så vel som suspensjoner og utvisninger av studenter for å straffe dem for tidligere handlinger og intimidere dem videre framover.

På mange campuser, spesielt i California, har studenter blitt gjort til ofre både dobbelt og tre ganger. Resident Assistants, som bor i campusboliger, har blitt utestengt fra campus og dermed fratatt både et sted å bo og en jobb som betaler husleia eller et stipend. Andre har ikke fått igjen deres egne datamaskiner eller nektes tilgang til collegenettverk eller klasserom, som dermed gjør det umulig å fullføre oppgaver eller imøtekomme andre studiekrav.

Borgerrettighetsorganisasjonene ACLU Foundation of Northern California og Center for Protest Law & Litigation anla i forrige uke sammen med borgerrettighetsadvokaten Thomas Seabaugh et søksmål mot University of California Santa Cruz, og argumenterte at universitetets beslutning om å utestenge mer enn 100 studenter og fakultsmedlemmer fra campusen, etter at de forrige semester ble arrestert for å protestere mot genocidet i Gaza, er konstitusjonsstridig.

«Våre klienter engasjerte seg ikke i atferd som utgjorde noen trussel om betydelig skade på noen eller noe,» sa Seabaugh. «Å forby dem tilgang til stedet var ikke bare tunghendt, det var konstitusjonsstridig og et brudd på grunnleggende demokratiske rettigheter og akademiske friheter. Vi saksøker for å sikre at UCSC-tjenestepersoner i det kommende studieåret overholder loven og respekterer de konstitusjonelle grensene for deres makt til å utestenge studenter og fakultetsmedlemmer fra campusen.»

Delstatsregjeringer ledet av Det demokratiske partiet, som de i California, Michigan og New York, har vært spesielt ondskapsfulle i deres målretting av studenter som har opponert mot genocidet i Gaza. I Michigan har statsadvokat Dana Nessel tatt ut tiltale mot 11 studenter fra University of Michigan for deres handlinger i vår. Sju er siktet for ulovlig opphold på campusen og forhindring av en politimann, en forbrytelse med en maksimal fengselsstraff på to år. To er kun siktet for ulovlig opphold, og ytterligere to blir siktet for forseelser som å forstyrre freden.

En av de mest åpenlyst antidemokratiske handlingene ble utført sist mandag, 9. september, da det lokale politiet i Ann Arbor, Michigan, stoppet supportere av Socialist Equality Party (SEP) og International Youth and Students for Social Equality (IYSSE) fra å informere studenter og campusarbeidere om et møte på campusen dagen etter der SEP-presidentkandidat Joseph Kishore skulle tale.

Politiet forbød SEP-supporterne, etter de provoserende handlingene til en sionistprofessor, fra å distribuere flygeblader og kampanjelitteratur.

Enda mer opprørende var den skriftlige ordren som ble utlevert av politiet som forbød de fire SEP-supporterne fra å sette deres føtter på campusen det neste året, under trussel om å bli arrestert og tiltalt for ulovlig opphold.

SEP-supporterne utstedte mandag en formell klage mot forbudene, som hevder: «Presidentvalget er sju uker unna, og vi ønsker å fortsette valgkampen for vår kandidat på campusen. Hver dag disse forbudene fortsetter å gjelde, blir tyngden av bruddet på våre konstitusjonelle rettigheter større. Dette er ikke et blikkgryte-diktatur der politiet har tillatelse til å trakassere supportere av kandidater som opponerer mot status quo, og vi planlegger å hevde våre rettigheter til det fulle.»

Opposisjon mot det eskalerende angrepet på demokratiske rettigheter krever mobiliseringen av de breieste seksjonene av arbeiderklassen. Arbeidere må erkjenne at det som i dag blir gjort mot studenter som opponerer mot genocidet i Gaza er kapitaliststatens forberedelser for langt breiere angrep på de demokratiske rettighetene til arbeiderklassen som helhet.

Det er velkjent at studentenes massebevegelse mot krig på 1960-tallet ble målskive for slike repressive operasjoner som FBIs COINTELPRO, som spionerte på og forsøkte å gjøre studenter som var aktive i kampanjen mot krigen i Vietnam til ofre. Men det må sies at det som allerede har funnet sted, i regi av Biden-Harris-administrasjonen og fascistrepublikanere i Kongressen, går langt utover de antidemokratiske metodene som ble brukt den gang.

Det siste studieåret har vært karakterisert av ei heksejakt i politikken og media en uforlignelig karakter, med protester mot genocid svertet som «antisemittiske», der studenter har blitt utsatt for tåregass og pepperspray, har blitt skutt på med gummikuler, banket med med køller, og vært gjenstand for ulike former for kriminelle repressalier, akademisk og ansettelsesmessig.

Flere universitetspresidenter har blitt tvunget til å gå av med den begrunnelse at de angivelig ikke slo hardt nok ned på «antisemittiske» protester. Og det har blitt utøvd et enormt press, både fra velstående donorer og regjeringen, for å sørge for at det ikke blir noe ytterligere oppsving av protester denne høsten.

Denne represjonens forebyggende karakter er spesielt bemerkelsesverdig. Bekymringen i selskapseliten og dens militær-etterretningsapparat er ikke ganske enkelt at det vil bli en gjentakelse av det siste årets antigenocidprotester, selv om det israelske regimet fortsatt utfører massive krigsforbrytelser mot det palestinske folket.

Styringseliten frykter at antikrigsentimenter som ble utløst av hendelsene i Gaza har satt scenen for en langt breiere opposisjonsbevegelse, rettet mot USA-NATO-imperialistkrigen mot Russland i Ukraina, de eskalerende militære provokasjonene mot Hizbollah, Houthiene og Iran i Midtøsten, og oppbyggingen mot fullskala krig med Kina i regionen Indo-Stillehavet, som noen av det amerikanske militærets toppfigurer har forutsett kan bryte ut så snart som neste år.

I denne tiltakende krisa er finansoligarkiets største frykt at den politiske opposisjonen mot imperialistkrig finner sammen med arbeiderklassens massekamper til forsvar av jobber, levestandarder og sosiale rettigheter, som tilgangen til helsetjenester, utdanning og anstendige boliger. Spesielt frykter de den voksende innflytelsen til trotskistbevegelsen, Socialist Equality Party og IYSSE, som slåss bevisst for å forene arbeiderklassen og ungdommen i en felles kamp for sosialisme og mot imperialistkrig.