Ifølge ukrainske, sørkoreanske, amerikanske og europeiske tjenestemenn har Nord-Korea sendt opptil 12 000 soldater til Russland for å styrke landets militære styrker i krigen mot Ukraina. Etter trening i det russiske fjerne østen har tusenvis nå blitt fraktet til krigssonen i Kurst-regionen i Russland, hvor deler fortsatt er okkupert av ukrainske tropper etter en offensiv i august støttet av Washington og dets NATO-allierte.

Andriy Kovalenko, Ukrainas øverste tjenestemann for kontra-desinformasjon, hevdet mandag at deres styrker for første gang hadde skutt mot nordkoreanske soldater i Kursk. Financial Times rapporterte at en ikke-navngitt senior tjenestemann for ukrainsk etterretning hadde bekreftet den militære involveringen, men avviste å besørge noen detaljer.

Akkurat hvor de nordkoreanske troppene befinner seg, deres antall, hva deres militære rolle kan være, og om de faktisk har kommet under ild er gjenstand for mangel på bevis, utbredte spekulasjoner og uten tvil en stor dose desinformasjon. Det er imidlertid liten tvil om at et stort antall nordkoreanske tropper er i Russland. Russiske tjenestemenn har i vesentlig grad droppet deres innledende fornektelser, mens de har holdt igjen fra å bekrefte den nordkoreanske utplasseringen.

Russlands president Vladamir Putin bekreftet indirekte tilstedeværelsen av tropper. Spurt om en video utgitt av sørkoreansk etterretning som angivelig viser nordkoreanske soldater som trener i det russiske fjerne østen, uttalte han at «han aldri tvilte i det hele tatt på at det nordkoreanske lederskapet tar våre avtaler på alvor». Under hans besøk til Nord-Korea i juni inngikk Putin et «omfattende strategisk partnerskap» med Pyongyang for å besørge «gjensidig assistans i tilfelle aggresjon mot en av partene».

USA har grepet til den nordkoreanske utplasseringen for å skru opp deres fordømmelser av Russland. USAs forsvarsminister Lloyd Austin stemplet den nordkoreanske tilstedeværelsen i krigen som en «veldig alvorlig» eskalering som hadde konsekvenser i Europa og Asia. John Kirby, Det hvite hus’ talsmann for nasjonal sikkerhet, erklærte at nordkoreanske tropper var «fair game» dersom de ble utplassert i kamp mot ukrainske styrker.

USAs FN-ambassadør Robert Wood forlangte i FNs sikkerhetsråd på mandag å få vite om nordkoreanske tropper var til stede i Russland. «Vi er ikke i en domstol her,» svarte den russiske viseambassadøren Anna Evstigneeva, «og spørsmålet fra USA, i ånden av et avhør, er ikke noe jeg har en intensjon å besvare.»

Washingtons beskyldninger om «eskalering» er fullstendig hyklerske gitt at USA og NATO systematisk har krysset deres egne «røde linjer» ved å besørge hovedstridsvogner, artilleri, krigsfly og missiler i en krig som i tiltakende grad planlegges og styres i Pentagon og NATOs hovedkvarter.

Ukraina har utnyttet tilstedeværelsen av nordkoreanske tropper til nok en gang å kreve ytterligere militær assistanse og støtte fra deres amerikanske og europeiske allierte. President Volodymyr Zelenskyj hevdet mandag at 11 000 nordkoreanske tropper nå var stasjonert i Kursk-regionen. «Vi ser en økning av nordkoreanske styrker, men dessverre, vi ser ikke en økning i responsen fra våre partnere,» sa han.

Sør-Korea blir også ytterligere trukket inn i USA/NATO-konflikten med Russland. Sør-Koreas utenriksminister Cho Tae-yul og EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell hadde mandag et møte i Seoul og utstedte en felles uttalelse som fordømte den nordkoreanske troppeutplasseringen på «sterkest mulig måte» og ga uttrykk for bekymring for at Russland kunne bidra til å styrke Nord-Koreas militære evner, spesielt gjennom besørgingen av nukleær eller ballistisk missilrelatert teknologi.

En kommentar på nettstedet til European Council on Foreign Affairs erklærte at «Nord-Koreas utplassering av tropper til den russiske fronten representerer et grunnleggende skifte i Europas sikkerhetsforbindelser med Øst-Asia». Europeerne må respondere med «ikke bare å styrke støtten til Ukraina, men også å styrke sikkerhetsbåndene med Sør-Korea», basert på Borrells besøk i Seoul.

Slike sikkerhetstilknytninger med Sør-Korea «må begynne med forbedret etterretningssamarbeid», men for europeere er «den store premien fortsatt å overtale Sør-Korea til å bevæpne Ukraina». I realiteten besørger Sør-Korea allerede dødelig militærbistand til Ukraina.

Mens de fordømmer Nord-Korea for å ha levert missiler, artillerigranater og andre våpen til Russland har Sør-Korea fylt opp uttømte amerikanske lagre av 155 mm artillerigranater og dermed indirekte bevæpnet Ukraina. I henhold til Sør-Koreas lovgivning for utenrikshandel er landet forbudt å sende dødelige våpen til pågående konfliktsoner.

Der USA og landets allierte eskalerer krigen mot Russland i Ukraina, blir de globale dimensjonene av konflikten stadig klarere. Langt fra å være en isolert krig i Øst-Europa er den én front i en gryende verdenskrig. Den andre fronten er allerede på gang i Midtøsten, og retter seg spesielt mot Iran. Integreringen av amerikanske allierte som Sør-Korea og Japan i Ukraina-konflikten skjer mens USA eskalerer sin økonomiske krig mot Beijing og forberedelsene til militære fiendtligheter mot Kina.

I utenrikspolitiske og strategiske kretser i Washington er det en stadig mer åpen diskusjon om nødvendigheten for å forberede en tredje verdenskrig mot den såkalte «omveltingsaksen» – Russland, Kina, Iran og Nord-Korea.

En kommentar i Washington Post den 27. oktober, med tittelen «Nordkoreanske tropper i Russland bringer en ‹verdensøy›-konflikt et skritt nærmere,» baserte seg på den sentrale strategiske betydningen av Eurasia – Verdensøya – slik den ble utdypet av den britiske geostrategisk 1800-tallstenkeren Halford Mackinder.

Forfatteren Nicholas Eberstadt, en analytiker ved det høyreorienterte American Enterprise Institute, erklærte: «Det er nå en koordinert utfordring for den eksisterende USA-ledede sikkerhetsordenen, som strekker seg fra Midtøsten gjennom Eurasia, helt til Det fjerne østen ... Vi må forstå at krigen i Gaza og Libanon mot Israel av iranske stedfortredere, for alle formål og hensikter, er Russlands krig mot Ukraina, på samme måte som krigen i Taiwan som Kina kan utløse, på et tidspunkt Beijing velger. Alle er én.»

Det er i realiteten amerikansk imperialisme som framfor alt er ansvarlig for å provosere og eskalere krigen i Ukraina mot Russland; bevæpne og støtte Israels genocidale krig i Gaza og oppmuntre dens ekspansjon til Vestbredden, Libanon og Iran, og bevisst antenne farlige tennpunkter i Asia, framfor alt Taiwan, for å egge Kina til krig i regionen Indo-Stillehavet.

USA er engasjert i en fullstendig hensynsløs bestrebelse for å oppveie landets historiske tilbakegang og forsvare sitt globale hegemoni – «den eksisterende USA-ledede sikkerhetsordenen» – som kaster menneskeheten ut i en katastrofal konflikt mellom atomvåpenmakter. Bare arbeiderklassens politiske intervensjon kan få slutt på faren for et nukleært Armageddon ved å bygge en enhetlig internasjonal antikrigbevegelse for å avskaffe kapitalistsystemet, som er rotårsaken til geopolitiske spenninger og krig.