USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sa søndag at den avtroppende Biden-administrasjonen planlegger en «massiv økning» av våpen til Ukraina i løpet av de seks ukene inntil neste administrasjon tiltrer.
«President Biden instruerte meg til å ha tilsyn med en massiv økning av militærutstyret vi leverer til Ukraina, slik at vi har brukt hver dollar som Kongressen har bevilget oss innen president Biden forlater embetet,» sa Sullivan søndag på ABC’s talkshow-program This Week.
«Vi kommer til å gjøre alt som står i vår makt i disse 50 dagene for å besørge Ukraina alle verktøyene vi overhodet kan for å styrke deres posisjon på slagmarka,» la han til.
Biden-administrasjonen har enormt utvidet omfanget av direkte amerikansk militær intervensjon inn i Ukraina-krigen siden presidentvalget 5. november 2024.
Den 9. november autoriserte Biden-administrasjonen utplasseringen av amerikanske militærkontraktører i Ukraina for å vedlikeholde avanserte våpen, som stridsvogner, jagerfly og langtrekkende våpen.
Ei uke seinere, den 17. november, autoriserte Biden Ukraina til å bruke USA-produserte langtrekkende ATACMS-missiler for å angripe dypt inne i Russland. Seinere samme uke gjorde Storbritannia det samme for deres Storm Shadow-kryssermissiler, der begge våpensystemene innen dager etter kunngjøringene ble brukt til å angripe dypt inne i Russland.
Den 19. november autoriserte Biden levering av antipersonell-landminer til Ukraina, et våpen som er forbudt av flere internasjonale traktater for dets tilbøyelighet til å drepe sivile, spesielt barn, lenge etter at konfliktene er over.
21. november rapporterte New York Times at Biden-administrasjonen diskuterer å tillate Ukraina å utplassere atomvåpen. Times skrev: «Flere tjenestemenn foreslo til og med at Mr. Biden kunne tillate Ukraina å ha atomvåpen igjen, slik det gjorde før Sovjetunionens fall. Det ville være en umiddelbar og enorm avskrekking. Men et slikt skritt ville være komplisert og ha alvorlige implikasjoner.»
Rapporten førte til en respons fra den tidligere russiske presidenten Dimitri Medvedev, som advarte: «Amerikanske politikere og journalister diskuterer seriøst konsekvensene av å overføre atomvåpen til Kiev.»
Medvedev sa at «selve trusselen om å overføre atomvåpen til Kiev-regimet kan betraktes som forberedelse til en nukleær konflikt med Russland,» og la til: «Den faktiske overføringen av slike våpen kan likestilles med en fullført angrepshandling på vårt land.»
I hans intervju på ABC søndag ble Sullivan bedt om å responere direkte på Times-rapporten, som ble breit sitert av moderator Jonathan Karl, men Sullivan benektet Times’ påstander og sa: «Det er ikke til vurdering. Nei. Det vi gjør er å øke ulike konvensjonelle kapasiteter til Ukraina slik at de effektivt kan forsvare seg og ta kampen til russerne, ikke nukleære evner.»
Det er verdt å merke seg at enhver eskalerende handling utført av Biden-administrasjonen mot Russland, deriblant å sende Abrams-stridsvogner, F-16-kampfly og langtrekkende våpen, ble innledet av like kategoriske benektelser fra Biden-administrasjonens side.
World Socialist Web Site spurte i 2023 retorisk: «Er atomvåpen den neste røde linja NATO vil krysse i Ukraina?», og advarte om «utplasseringen eller til og med bruk av taktiske atomvåpen av NATO for å forhindre en russisk seier i konflikten».
Det er stadig tydeligere at situasjonen for de ukrainske væpnede styrkene er desperat, med russiske styrker som gjør framskritt på alle fronter.
New York Times meldte i avias siste rapport om krigen at «russiske tropper i det østlige Ukraina har erobret minst 10 landsbyer og bosetninger på omtrent like mange dager». Den la til: «Situasjonen ser spesielt prekær ut for ukrainske styrker i Donetsk, øst i Ukraina, der russiske styrker nærmer seg deres to siste forskansninger i den sørlige delen av regionen... Faller forskansningene Kurakhove og Velyka Novosilka kan det bane vei for en russisk overtakelse av området.»
Avisa siterte Andrii Biletskyi, kommandanten for Ukrainas Tredje angrepsbrigade, for å si: «Dette er faktisk den vanskeligste situasjonen i nesten tre år med krig.»
Financial Times har i mellomtiden pekt på en massiv stigning i antallet deserteringer, og bemerket: «Flere ukrainske soldater har desertert i løpet av de 10 første månedene av dette året enn i krigens to foregående år, som framhever Kievs kamp for å fylle etter i sine frontlinjer der Russland erobrer mer territorium i det østlige Ukraina.»
FT fortsatte: «I en framtredende sak i slutten av oktober forlot hundrevis av infanterister som tjenestegjorde i Ukrainas 123-brigade deres stillinger i den østlige byen Vuhledar. De vendte tilbake til deres hjem i regionen Mykolayiv hvor noen iscenesatte en sjelden offentlig protest.»
Som respons på tiltakende motstand mot krigen inne i Ukraina forlanger Biden-administrasjonen at den ukrainske regjeringen senker rekrutteringsalderen fra 25 til 18, og sender utallige ukrainske ungdommer til deres død.
En høyt plassert amerikansk tjenestemann sa til Financial Times: «Den enkle sannheten er at Ukraina for øyeblikket ikke mobiliserer eller opplærer nok soldater til å erstatte tapene på slagmarka, og holder tritt med Russlands voksende militær.»
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj benektet at hans regjering planlegger å senke rekrutteringsalderen, og erklærte: «La det ikke være noen spekulasjon – vår stat forbereder ikke å senke mobiliseringsalderen.»
Biden-administrasjonen gjør alt i dens makt for å skape «fakta på bakken» som garanterer den fortsatte opptrappingen av krigen etter at den forlater embetet.
Sullivan sa til Karl i hans intervju søndag: «Krigen i Ukraina forsvinner ikke bare, den 21. januar.»
Trump-overgangsteamet har for deres del gjort et poeng av å omfavne Biden-administrasjonens eskalering av krigen. «For våre motstandere der ute som tror dette er mulighetenes tid, at de kan spille den ene administrasjonen ut mot den andre, de tar feil,» sa Mike Waltz, Trumps nominerte som nasjonal sikkerhetsrådgiver, i forrige uke.
«Vi er hånd i hanske», la Waltz til. «Vi er ett team med USA i denne overgangen.»