Voldelige protester har grepet Tbilisi, hovedstaden i Georgia, den siste uka. Demonstranter, støttet av EU og USA, arbeider for å drive regjeringspartiet Georgisk drøm (GD) fra makten.
Den umiddelbare gnisten om utløste gatekampene utenfor parlamentsbygningen i Tbilisi var en kunngjøring fra statsminister Irakli Kobakhidze om at han avbryter samtalene med Den europeiske union (EU) om hans lands medlemskap i handelsblokka. Kobakhidze, fra partiet Georgisk drøm (GD) som nylig vant valget som Vesten hevder, uten bevis, var rigget, sa han utsatte diskusjoner på grunn av Brussels «vedvarende utpressing og manipulasjon».
EU frøys tidligere i år Georgias prosess for opptak og kuttet unionens økonomiske støtte, etter at Tbilisi vedtok en «lov om utenlandske agenter». Brussel insisterte at loven måtte oppheves. Dette var, imidlertid, det minste av deres forlangender.
NATO-maktene vil at Georgia kutter alle sine tilknytninger til Moskva og blir den neste fronten i krigen mot Russland. Regjeringspartiet Georgisk drøm, til tross for at det gjentatte ganger har gjort det klart at det ønsker å føre landet inn i EU, har av imperialistmaktene blitt stemplet som «pro-russisk» fordi det så langt har motsatt seg den totale reduksjonen av Georgia til en NATO-klientstat fullstendig avskjært fra Russlands markeder, som er sentrale for landets økonomi. Georgisk drøm, som beskriver sine opponenter som et «globalt krigsparti», vant det nylige valget på grunnlag av sin appell til populære antikrig sentimenter.
Estimater av størrelsen på demonstrasjonene mot regjeringen i Tbilisi har variert fra dag til dag, med noen nyhetsrapporter som setter det så høyt som «hundretusener», til mer vanlig «ti tusenvis», og i de siste par dagene «tusenvis». Demonstranter har viftet med EU- og Georgia-flagg og holdt høy skilt med teksten «Russiske slaver». På ett banner sto det «You suck». Krav som er knyttet til arbeiderklassens bekymringer – for jobber, høyere lønninger, bedre arbeidsvilkår, et anstendig helsevesen, og så videre – er fraværende.
Regjeringen responderer med makt. Flere hundre mennesker har blitt arrestert og dusinvis skadet i pågående sammenstøt med opprørspolitiet, som bruker tåregass, vannkanoner og køller for å bryte opp folkemengdene. Demonstranter har forvandlet fyrverkeri til minimissiler som de angriper sikkerhetstjenestene med, i tillegg til molotovcocktails. Opposisjonisters hjem og kontorer blir ransaket og flere er arrestert. Noen skal angivelig ha blitt banket opp i prosessen.
Statsminister Kobakhidze erklærte at protestene er et angrep på landets konstitusjonelle orden, som «EU-politikere og deres agenter» har skylden for. Han insisterte at hans regjering ville motstå et forsøk på å styrte den av Maidan-typen. Kobakhidze lovet at opposisjonelle ville møte «lovens fulle strenghet».
Mamuka Mdinaradze, eksekutivsekretær for regjeringspartiet Georgisk drøm, erklærte tirsdag at 30 prosent av de arresterte i Tbilisi er utlendinger, deriblant personer fra Russland, Storbritannia, USA og Nederland.
I sentrum for bestrebelsen for å felle regjeringen er den tidligere franske diplomaten og nå Georgias president Salome Zourabichvili. Hun insisterer på at parlamentsvalget som ble holdt i oktober, som ga en seier til Georgisk drøm, var «illegitimt». Zourabichvili, som i tre tiår arbeidet i Paris’ diplomatiske korps, blant annet som ambassadør til Georgia, sier hun ikke vil forlate presidentposten når hennes konstitusjonelle myndighet utløper den 29. desember. Hun hevder at parlamentet, som skal velge ny president, ikke har noe folkelig mandat.
USA og dets allierte går raskt for å isolere og kvele Georgias regjering. Washington kunngjorde 30. november at det strategiske partnerskapet mellom USA og Georgia suspenderes, at den utenlandske bistanden stanses og sanksjoner innføres. EU, Canada, Tyskland og de baltiske landene følger opp.
Europa-parlamentet, ubehindret av hykleri, forlangte i en uttalelse den 28. november som «på det sterkeste fordømmer Russlands systematiske innblanding i Georgias demokratiske prosesser» at Tbilisi kansellerer landets nylige valg. «MEP-er [medlemmer av Europa-parlamentet] ønsker at valget gjentas innen et år under grundig internasjonalt tilsyn, og av en uavhengig valgadministrasjon.»
Et valg er kun gyldig dersom det gir det resultatet de vil ha.
Hvor virkelig eller uvirkelig valgfusk er, har ingenting å gjøre med hvorfor EU og USA-allierte krefter prøver å presse ut GD-regjeringen. I det nærliggende Moldova hyllet Washington og Brussel nylig utfallet av et svært udemokratisk og tvilsomt valg som ga en seier til EU-vennlige krefter på grunnlag av en margin på 1 prosent.
Da Georgias regjeringsparti vant parlamentsvalget i slutten av oktober, og fikk 54 prosent av stemmene mot 38 prosent delt mellom ulike opposisjonspartier, hevdet Vesten og deres allierte i Tbilisi umiddelbart at det var bevis for stemmefusk, fylling av stemmeurner, intimidering ved stemmelokalene, og så videre. Grunnlaget for deres påstander var rapporter fra ikke-så-nøytrale valgobservatører, lokale og internasjonale, som opponerer mot Georgisk drøm.
På det tidspunktet ba Georgias kontor for påtalemyndigheten, etter å ha lansert en etterforskning av saken, om at president Zourabichvili, som var i sentrum for disse påstandene, besørget dem bevisene hun hadde. Hun svarte: «Det er ikke opp til presidenten å framlegge bevis for valgsvindel,» og la til: «Jeg vil bare si at mitt svar på aktors forespørsel om at jeg skal framlegge bevis for å opprettholde mine erklæringer om valgresultatene, ikke er relevant fordi aktor burde selv foreta sin egen etterforsking.»
Dette var et åpenbart komplott. Zourabichvili hadde ingen bevis og visste at etterforskerne, utnevnt av en regjering som hun sier er illegitim, ville finne lite eller ingenting. Til å begynne med holdt USA og EU tilbake fra å si at Georgisk drøm hadde stjålet valget direkte. Etter valget av Donald Trump har de imidlertid blitt ivrige etter å antenne flere fronter i krigen mot Russland før president Biden forlater embetsvervet. Dette inkluderer, i tillegg til Syria, Sør-Kaukasus som en gang var del av en samlet nasjon, sammen med Russland og andre stater, i Sovjetunionen.
Da kommunistpartiets byråkrater som regjerte Sovjetunionen i 1991 bestemte seg for å oppløse USSR og gjøre seg til kapitalistoligarker, ble amerikansk og europeisk imperialismes appetitt vakt. Sør-Kaukasus ligger på tvers av handelsruter som er sentrale i USAs kamp for å ødelegge Russland, Kina og Iran.
I en nylig studie bemerket den Washington-baserte tankesmia Institute of War (IoW) at Georgia er avgjørende for å sikre «Middelkorridoren», ei handelsrute fra Sentral-Asia til Europa som omgår Russland og drastisk reduserer transitt-tidene. «Cargovolumer gjennom denne korridoren økte med nesten 65 prosent tidlig i 2023, og oversteg en million tonn,» observerte IoW. «Georgia har oppstått som et sentralt knutepunkt i dette nettverket, og har spilt en viktig rolle i transport av olje, gass og varer langs Middelkorridoren.»
For imperialistmaktene er det nå på tide å få Georgia i kne. Til tross for årevis med avtaler sluttet med EU, USA og NATO, er Georgisk drøm utilstrekkelig. Følgelig har landets «opposisjon» blitt aktivert. Lederne, hvorav flere er utdannet ved eliteuniversiteter i USA, har lang historikk i landets tidligere voldelige, antidemokratiske, høyreorienterte regjeringer, som sløyet sosiale utgifter og privatiserte tjenester, som innen 2008 gjorde Georgia til «den ledende økonomiske reformatoren i verden», ifølge Verdensbanken.
Der de løper rundt og skriker om «den europeiske veien» og «demokrati», og appellerer til de klorende sentimentene til bedrestilte sjikt i de større byene, som ofte har personlige og økonomiske tilknytninger til EU og amerikanske institusjoner via forretninger, utdanning eller en av Georgias mange «sivilsamfunnsorganisasjoner». De finner ytterligere støtte blant enkelte ungdomsseksjoner. Mange av Georgias dyre, private universiteter har blitt stengt ned for å støtte demonstrasjonene.
To artikler på nettstedet til Civil.ge, som er finansiert av US National Endowment for Democracy, understreker disse sjiktenes politiske syn. Den første svermer for «Georgias libertære ungdom», som kombinerer forektingen av legalisering av narkotika med støtte for «høyreorientert økonomi og minimal statlig intervensjon». Der de danner grupper som Ayn Rand Center, Institute for Individual Liberty og «Georgias høyreorienterte ungdomsparti» Girchi, er de fiendtlig innstilte til, med en representants ord, tanken at «‹Pleiestaten› burde besørge alt for oss.»
Den andre artikkelen publisert av den amerikanske regjeringssponsede nettsiden promoterer den «nye generasjonen av venstreorienterte ungdommer», som ifølge én aktivist insisterer på at «sammenslåing av klasse- og nasjonale interesser er den eneste veien videre». Bak en haug med referanser til feminisme, arbeidsrettigheter, miljøvern, antiautoritarisme, sosial rettferdighet, osv., ligger målet om å gi georgisk nasjonalisme en venstreorientert framtoning. Det endelige målet er å drukne ethvert genuint sosialistisk sentiment som oppstår blant unge mennesker i en kloakk av politisk reaksjon. Gruppa som framheves i artikkelen, Khma, har en viss tilknytning til det pabloistiske Forente sekretariatet, som har viet sitt politiske liv til nettopp denne saken.
I den grad arbeiderklassen i Georgia er tiltrukket av demonstrasjonene mot regjeringen, skyldes det en kombinasjon av illusjoner og vrangforestillinger om hva ei «europeisk framtid» betyr og feilrettet, om enn velbegrunnet, harme mot den ikke-så-drømmende virkeligheten som Georgisk drøm har levert. Men dersom arbeidere lar seg rive med av den amerikanske og EU-styrte regimeskifteoperasjonen i Tbilisi, vil de raskt nok oppdage konsekvensene av «den europeiske veien» – ruinerte levestandarder og et land forvandlet til en utbombet parkeringsplass.
Partiet Georgisk drøm er ikke noe alternativ. Det representerer et sjikt av Georgias styringsklasse som tror deres interesser vil være best tjent ved å finne en slags balansegang mellom Russland og Vesten. Ute av stand til å komme med noen ekte folkelig appell – å kalle arbeiderklassen ut på gatene i opposisjon til imperialistenes spillfekteri – tyr de til politibrutalitet for å sikre sitt grep om makten. Statsvolden som blir sluppet løs mot opposisjonen i Tbilisi i dag vil bli rettet mot arbeiderne i morgen, så snart de gir uttrykk for deres egne forlangender.
Utfordringen som konfronterer arbeiderklassen i Georgia, og hele den tidligere Sovjetunionen, er å kaste av seg hele det stalinistiske og postsovjetiske politiske avfallet som tynger dem. Ikke Washington, ikke Kreml, ikke imperialismens marionetter i Tbilisi, ikke politikerne i partiet Georgisk drøm kan stoppe global krig eller levere de sosiale, politiske og økonomiske rettighetene som de arbeidende massene er absolutt berettiget. Disse målene kan bare vinnes på grunnlag av en politisk uavhengig kamp, ledet av arbeiderklassen og dens eget parti, for sosialistisk internasjonalisme.