Riksrettstiltalen mot Sør-Koreas president Yoon Suk-yeol på grunn av hans mislykkede forsøk på å innføre krigsrett i forrige uke mislyktes etter at parlamentarikere fra Yoons høyreorienterte Parti for folkets makt (PPP) lørdag kveld boikottet avstemmingen.

Opposisjonen, ledet av Det demokratiske partiet (DP), og dets allierte har rett nok et flertall på 190 i Nasjonalforsamlingen med 300 seter, men oppnådde ikke det to tredjedels flertallet som er nødvendig for å få godkjent riksrettstiltale av presidenten. Bare tre medlemmer av regjeringspartiet PPP var til stede på det tidspunktet.

Samtidig med utbredt folkelig opposisjon og protester som forlanger at presidenten skal stilles for riksrett eller gå av på grunn av hans kuppforsøk, har PPP-ledere hamret sammen en råtten avtale for å holde Yoon i presidentembetet, i det minste midlertidig.

I en felles opptreden på søndag erklærte statsminister Han Duck-soo og PPP-leder Han Dong-hoon at Yoon «ikke ville være involvert i å håndtere statsaffærer, inkludert diplomati» da hans kabinett forsøkte å forhandle en «ordnet exit».

Som del av disse bakromsforhandlingene kom Yoon med en nasjonalt fjernsynskringkastet formell unnskyldning lørdag morgen, der han erklærte at hans krigsrettsdekret var laget i «desperasjon» og lovet å ikke lage et nytt. Mens han sa at han ikke ville unngå det juridiske og politiske ansvaret for hans handlinger, tilbød ikke Yoon å trekke seg.

Sørkoreanske påtalemyndigheter har bekreftet at det er åpnet en etterforsking mot Yoon på anklager om forræderi og maktmisbruk. De arresterte søndag tidligere forsvarsminister Kim Yong-hyun, som er beskyldt for å ha spilt en sentral rolle i planleggingen og innføringen av krigsrett. Innenriksminister Lee Sang-min, som også er tungt implisert i kuppforsøket, trakk seg søndag.

Tre mindre opposisjonspartier har meldt inn en klage mot Yoon, Kim og krigsrettkommandant Park An-su, som beskylder dem for oppstand.

Ingen av de fundamentale politiske anliggendene er imidlertid løst. Til tross for PPPs påstander om at de utarbeider en «ordnet exit», forblir Yoon i presidentembetet. Forøvrig, mens PPP erklærer at presidenten ikke lenger vil spille en rolle i statsaffærer – en ordning som ikke har noen juridisk eller konstitusjonell status – beholder Yoon alle presidentens fullmakter, inkludert å kunne pålegge krigsrett for en andre gang.

PPP og Yoon spiller for tid, delvis for å forberede for et presidentvalg som må holdes innen 60 dager i tilfelle Yoon blir tvunget til å trekke seg, eller blir stilt for riksrett. Samtidig vil presidenten følge med på omfanget av protestene og streikene for å finne ut om det, på en eller annen måte, er mulig å klamre seg til embetet.

Yoon kunngjorde sent tirsdag kveld i forrige uke krigsrett, der han etablerte grunnlaget for et militærdiktatur. Regimet forbød raskt all politisk aktivitet, innførte generell sensur, forbød arbeidslivskamper og beordret streikende leger tilbake til arbeid. Samtidig med en politisk duell med den opposisjonskontrollerte Nasjonalforsamlingen fordømte presidenten Det demokratiske partiet og dets allierte i antikommunistiske begreper, som nordkoreanske agenter.

Nasjonalforsamlingen ble samlet i morgentimene onsdag, til tross for at tropper ble sendt ut for å arrestere politiske ledere, og vedtok enstemmig et forslag som forlangte at krigsretten måtte oppheves. Yoon nølte i flere timer før han opphevet krigsretten og trakk troppene tilbake fra gatene. Det å overse vedtaket var et klart konstitusjonelt brudd som bare ville besørget ytterligere drivstoff for protestene som allerede ble samlet.

En stor protest fant sted på lørdag utenfor Nasjonalforsamlingen mens forberedelsene ble gjort for avstemningen om en riksrettstiltale. Politiet estimerte antallet tilstedeværende til 149 000 mens protestarrangører hevdet at en million mennesker deltok. Uansett det nøyaktige antallet, bilder og video viste at hundretusener deltok.

Folket var tydelig sjokkert og i harnisk over Yoons forsøk på å føre landet tilbake til et militærdiktatur. Den siste erklæringen av krigsrett i 1979 etterfulgte attentatet på Park Chung-hee, som selv tok makten i et militærkupp i 1961. General Chun Doo-hwan befestet i 1980 hans grep om makten og undertrykte enhver opposisjon med vold, deriblant gjennom de beryktede massakrene av demonstrerende studenter i byen Gwangju, som etterlot opptil 2 000 døde.

Hong Sun-young, en 70-år-gammel restauranteier i Seoul, som deltok i en protest forrige onsdag sammen med hennes mann, sa til media: «Jeg gjennomlevde 18. mai-tiden, og over min døde kropp vil dette landet henfalle til et nytt diktatur.» Den 18. mai markerte starten på protestene i Gwangju.

En annen eldre demonstrant, Kim Il-whan, en 72-år-gammel pensjonist, sa til Financial Times: «Jeg ble så lamslått av hans dekret om krigsrett at jeg ikke fikk sove i det hele tatt i natt... Jeg ble så skremt fordi hans erklæring av krigsrett minnet meg på massakren i Gwangju.»

Mange unge mennesker har også tilsluttet seg protestene, lamslåtte over at de demokratiske rettighetene de har vokst opp med så lett kunne fjernes. Det var først på slutten av 1980-tallet, midt under omfattende protester og streiker, at diktaturet ble avsluttet og det ble holdt valg.

Park, ei 25-år-gammel kvinne, snakket til avisa JoongAng Ilbo, og sa: «Jeg pleide ikke å være særlig interessert i politikk. Men jeg visste at noe var galt da det ble erklært krigsrett. Vennene mine er enige med meg. Foreldrene mine, ikke så mye, men så mange her roper de samme tingene som jeg tenker.»

Gu, ei 18-år-gammel skolejente på videregående, kommenterte: «Mora mi ba meg ikke komme hit i dag, og sa de voksne vil ordne opp i det. Men jeg så ikke de voksne ordne opp, så jeg bestemte meg for å ta det på meg.»

Lee, 32-år-gammel, sa til Korea Times: «Da jeg først hørte nyhetene [om krigsretten], trodde jeg det var falske nyheter. Da jeg hørte helikopteret fly rundt, begynte barna mine å gråte. Det er derfor jeg ble med på demonstrasjonen med familien min.»

Bak den politiske uroen ligger ei stadig dypere sosial og økonomisk krise i Sør-Korea, som har ført til et oppsving av uro i arbeidslivet. Den økonomiske veksten har falt fra 6,8 prosent i 2010 til 1,4 prosent i fjor. IMF forventer en marginal økning til 2,2 prosent i 2024. Ifølge ILO falt reallønningene i Sør-Korea med 0,2 prosent i 2022, 1,3 prosent i 2023 og forventes i år å falle ytterligere 0,5 prosent.

I kjølvannet av Yoons erklæring av krigsrett erklærte fagforbundet Den koreanske konføderasjonen av fagforeninger (KCTU), som er tett innordnet med Det demokratiske partiet (DP), at de ville holde en «fristløs generalstreik» inntil presidenten trakk seg. I virkeligheten er «generalstreiken» ikke mer enn ei rekke begrensede arbeidsstanser, hvorav noen allerede var planlagt.

Den vesentlige planlagte streiken var av Fagforeningen for koreanske jernbanearbeidere (KRWU), som torsdag innledet en delvis arbeidsnedleggelse mot Korea Railroad Corporation (Korail), som fortsatte gjennom helga. Støttepersonell ved 200 skoler i Seoul og 1 330 skoler i provinsen Gyeonggi streiket også på fredag, som planlagt på grunn av deres usikre status som ikke fastansatte arbeidere og over dårlige lønninger.

Arbeidsnedleggelser som ikke tidligere var planlagt inkluderte 43 000 arbeideres fire-timers delvise streiker torsdag og fredag ved Hyundai Motors. Delvise arbeidsnedleggelser fant også sted hos GM Korea og bildelselskaper som Hyundai Mobis og Hyundai Steel.

KCTU hevder at fagforbundet vil utvide streikene den 11. desember om ikke Yoon trekker seg. Både Det demokratiske partiet og deres fagforeningsallierte er imidlertid desperate etter å forhindre at en massebevegelse mot Yoon utvikler seg, som truer å slippe ut av deres kontroll.

Mens Det demokratiske partiet (DP) forsøker å begrense omfanget av protestene til parlamentariske og juridiske handlinger er KCTU fast bestemt på å begrense arbeidslivskamper og deres innvirkning på selskapsprofittene. Med det styrker demokratene og fagforeningene bare hånda til Yoon og hans høyreorienterte Parti for folkets makt (PPP) og øker faren for at han skal klamre seg til embetet.