Onsdag i forrige uke holdt den mest prominente internasjonale samlingen av fascister, Conservative Political Action Conference (CPAC), sin første opptreden i Argentina, hvor den promoterte administrasjonen til fascistpresidenten Javier Milei som modell for Trumps kommende Hvite hus og for det ytre høyre globalt.

CPAC har det siste året tatt sitt ytre høyre-roadshow til Japan, Washington, Ungarn, Brasil og Mexico. Denne gangen sto det bombastiske slagordet «Make the World Great Again» på skjermene til Hilton Hotel, i et velstående Buenos Aires-nabolag.

Forumet er kreditert for å ha smidd Milei-Trump relasjonen, deriblant organiseringen av deres første møter og Mileis politisk symbolske besøk til Mar a Lago som den første utenlandske statslederen til å møtte Trump etter de amerikanske valgene.

Lara Trump, medstyreleder for Det republikanske partiet, talte først og i navn av hennes svigerfars kommende Hvite hus. Hun sa: «Argentina viser verden hva som er mulig. … Bare i løpet av måneder eliminerte han [Milei] dusinvis av regjeringsetater og store strekk av budsjettet. Titusenvis av høytlønnede regjeringsansatte ble sparket i løpet av noen få korte uker.»

«Og i Amerika har vi nå Elon Musk», fortsatte hun. «Han skal lede DOGE, Department of Government Efficiency. Så vi skal gjøre det samme i USA. Hver ubrukelige etat, hver korrupte byråkrat, til dem skal vi si ‹Adios› og, som Donald Trump sier, ‹You’re fired!›»

Steve Bannon, sjefstrateg i Det hvite hus i deler av Trumps første periode, talte online der han sa: «Argentina er nøkkelen i denne globale kampen», «spissen av spydets topp» for den «jødisk-kristne Vesten». Andre internasjonale talere kalte Milei et «fyrtårn», «Bethlehems stjerne» og «frihetens symbol».

Mileis «modell»

Milei har opptrådt som en diktator siden «dag én», akkurat som Trump har lovet. Hans første handlinger inkluderte å pålegge en antiprotest-protokoll for å kriminalisere gateprotester og streikeledere og deltakere, og et utøvende dekret med 366 tiltak innrettet på å skrote selskapsreguleringer, regjeringsetater og ei rekke sosiale og demokratiske rettigheter.

Han har respondert på masseprotester og streiker med gummikuler, tåregass, massearrestasjoner og til og med politibankingen av pensjonister som opponerte mot pensjonskutt, sammen med straffeforfølgelse av protestledere.

Den argentinske Kongressen godkjente i juni Mileis lovpakke «Ley de Bases», som erklærte en «offentlig nødssituasjon i administrative, økonomiske, finansielle og energispørsmål» for et år (muligens lenger), som innvilger presidenten despotiske fullmakter. Det er verdt å tillegge at Milei har basert seg på det peronistiske fagforeningsbyråkratiet, der han garanterer dets privilegier i bytte mot å isolere og undertrykke streiker og protester.

Milei brakte i løpet av uker regjeringsunderskuddet til null ved å kutte budsjettet med en tredjedel, som tilsvarer kuttet på $ 2 billioner som Musk foreslår i USA. Eieren av Tesla, Space X og X har vært i diskusjoner med Argentinas minister for deregulering og statlig transformasjon, og har i år møtt Milei fire ganger.

Mens han hevder å sikte på den «korrupte kasten» av statsbyråkrater har Milei dumpet nesten hele tyngden av hans sjokkterapi på arbeiderklassen som helhet. Han avviklet 13 departementer og sparket over 30 000 offentlig ansatte, stanset alle offentlige arbeider, som førte til tap av 100 000 jobber i bygg og anleggsbransjen, devaluerte pesoen med 53 prosent på én dag, opphevet kontrollen av husleier, utallige subsidier for de fattige, priskontroll for grunntjenester, tømte suppekjøkken, stoppet mesteparten av bistanden til provinser og eliminerte ei rekke reguleringer for selskaper. Hundretusener har blitt droppet fra studiestipendier og andre programmer for sosial assistanse.

Det katolske universitetet i Argentina (UCA) rapporterte søndag at i Mileis første år økte fattigdommen fra 19 millioner til 23 millioner mennesker, eller til halvparten av befolkningen, og ekstrem fattigdom steg fra 3,4 millioner til 6 millioner.

Samlingen rundt Milei av styringseliter globalt representerer en godkjenning av ikke bare dette frontalangrepet på arbeiderklassens sosiale stilling, men også de politiske formene som er nødvendige for å implementere dette upopulære programmet, nemlig ødeleggelsen av den gjenværende staffasjen av det borgerlige demokrati, vendingen til fascistisk kontrarevolusjon og en skamløs klientelisme med imperialistmaktene.

Som den siste taleren på onsdag, leverte Milei en springende og ofte forvirret avhandling om «sosialisme» som åpenhjertig la fram det han kalte hans bevegelses «metode» og «revolusjonære teori».

Han innledet hans bemerkninger med å kommentere at såkalte progressive «vil gråte, de vil si jeg er totalitær. La dem gråte! Jeg bryr meg ikke lenger.» Etter å ha ledd, skreik han brått ut i raseri: «Poenget er at vi ikke bryr oss om politikernes meninger om så godt som alle anliggender.»

Han forklarte: «Politisk sett, vi kan ikke bruke musketter i dronenes tidsalder. I kulturkampen satte de [hans motstandere] reglene. ... Vi må ikke trekke oss tilbake i møte med ondskapen. Vi må bekjempe den med større styrke. Vi må ikke trekke oss tilbake i møte med sosialismen. La oss bekjempe den med mer styrke og sparke dem på ræva ut!»

Han forsvarte hans supportere som har sverget å etablere en «væpnet fløy» av hans bevegelse, og hevdet de er fredelige og bare vil være bevæpnet med mobiltelefoner. Han advarte mot de fra fortidens venstreorienterte geriljabevegelser som «sammenligner oss med sønnene av tusen horer».

Deretter snakket han i mer enn 20 minutter om voldelige kampplaner og om guddommelig inngripen for å beseire «neandertalerne» fra venstre og det «lunkne høyre».

«Vi må bli som en falanks av hoplitter [gresk væpnet milits] eller en romersk legion,» sa han og la til:

Former er virkemidler; de blir evaluert i forhold til deres effektivitet for å oppnå visse formål. Og i dag, å overholde formene som kreves er å heve et hvitt flagg i møte med en nådeløs fiende. Ild bekjempes med ild, og hvis de beskylder oss for vold, da minner jeg dem på at vi er reaksjonen på 100 år med overgrep. ... Jeg vil gjenta det, fordi de har fått meg råtten, for ikke å si med ballene på gulvet: de er besatt av former og toleranse, fordi det å heve stemmen er for dem verre enn de systematiske bruddene på våre grunnleggende rettigheter.

Der han lovet å forkaste alle juridiske og demokratiske hensyn for å knuse hans motstandere, hevet han stemmen til et hitlersk hyl, og de 2 000 tilstedeværende ga ham en stående applaus.

Så, plutselig mumlende i en dyster tone, ba han hans supportere om å være villige til å gjøre den ultimate oppofrelsen og droppe alle personlige hensyn for saken «Vestens historiske ide», og å gå tilbake til det greske og romerske imperiet og den koloniale erobringen av Amerika.

Der han kom med en mystisk henvisning til «De hellige skrifter» konkluderte han med at deres motstandere forsøker «å utrydde oss, våre kvinner, våre barn og å gripe våre bytter», så «Himmelen vil knuse dem».

Mileis bevegelse, som kaller seg «Himmelens styrker», mangler for tiden en massekarakter som Mussolinis svartskjorter og nazistenes brunskjorter; men glorifiseringen av den bannende og svertende Milei gjør det klart at den argentinske styringsklassen og dominerende seksjoner av den amerikanske styringsklassen forflytter seg hodestups for å dyrke slike bevegelser i Argentina, USA og internasjonalt.

CPAC legger fundamenter for nok en Operasjon Condor

Under hans tale onsdag indikerte Milei også at funksjonen til CPAC skal være å «etablere samarbeidskanaler over hele verden, vi kan kalle oss en Høyreorientert internasjonale».

Samlingen gikk langt utover en diskusjon av ideer om «kulturell» propaganda, der deltakerne pekte på koordinerte bestrebelser for å undergrave regjeringer, installere diktaturer og forberede kontinentale og til og med globale repressive operasjoner. Den argentinske avisa Pagina12 sammenlignet CPAC Argentina med Kongressen for den antikommunistiske konføderasjonen holdt i Buenos Aires i september 1980, arrangert av fascistdiktaturet under general Rafael Videla med støtte fra de andre militærdiktaturene som regjerte de fleste søramerikanske land på den tiden.

Operasjon Condor, som ble igangsatt med bistand fra CIA og holdt sine første møter i Argentina allerede før militærdiktaturet tok makten i 1976, var i full sving, der diktatorer samarbeidet om å jakte på venstreorienterte arbeidere, ungdommer og intellektuelle rundt om i verden.

CPAC-samlingen fortsatte utvilsomt bak lukkede dører, akkurat som 1980-kongressen. Men det som ble diskutert offentlig peker allerede i samme retning:

• Den tidligere brasilianske presidenten Jair Bolsonaro talte online bare to uker etter at han ble tiltalt sammen med 36 allierte og tidligere tjenestemenn for å ha igangsatt et kuppkomplott som kulminerte med angrepet den 8. januar 2023 på statsinstitusjoner, med siktemål å holde hans valgte etterfølger Luiz Inácio Lula da Silva fra makten og etablere et diktatur. Komplottet inkluderte ordrer til spesialstyrker om å ta livet av Lula, hans kandidat for visepresident Geraldo Alckmin, og daværende sjef for valgdomstolen Alexandre de Moraes.

• Fernando Sánchez Ossa, en parlamentariker for Chiles Republikanske parti som åpent omfavner arven fra Augusto Pinochet-diktaturet, oppfordret Milei til å utlevere Galvarino Apablaza, en tidligere chilensk geriljaleder for det stalinistiske Kommunistpartiet i Chile som hadde blitt innvilget politisk asyl i Argentina.

• Lederen for den USA-støttede opposisjonen i Venezuela, María Corina Machado, som arbeider tett med Washington, Buenos Aires og andre regjeringer for å eskalere provokasjoner for regimeskifte for å få avsatt president Nicolas Maduro, talte online. Hun lovte å «kutte alle bånd med alle regimer som er fiender av vestlige demokratier som Iran, Syria, Belarus... Vi vil omgjøre Venezuela fra et internasjonalt knutepunkt for kriminalitet til et knutepunkt for energi på de amerikanske kontinentene.»

• Branko Marinković, tidligere minister for fascistkuppregimet i Bolivia under Jeanine Áñez, hevdet vilt at Iran har etablert militærbaser i Bolivia. Dette etterfulgte påstander, også ubegrunnede, fra Milei-administrasjonen om at det er iranske tropper i Bolivia. Denne propagandakampanjen betyr trusler om militær og sivil konflikt der imperialismen bestreber seg for å fjerne Bolivias kriserammede regjering av partiet Bevegelse i retning sosialisme (MAS), og sikre seg kontroll over landets litiumreserver, de største i verden.

• Flere paneldeltakere presenterte Trumps kuppforsøk den 6. januar 2021 som en modell, som var basert på uredelige påstander om at 2020-valget var stjålet, med talere som allerede hevdet de neste valgene i deres land var rigget.

Om det var noen tvil om de sosiale interessene representert av disse fascistkreftene, forumet glorifiserte ikke bare den kriminelle underverdenen til oligarker som Trump og Musk, men presenterte Mexicos tredje rikeste individ, Ricardo Salinas Pliego, som så hans aksjekurser kollapse mandagen før da hans selskaper nekter å betale $ 3,8 milliarder i utestående skatter. Salinas erklærte: «Til forretningsfolk sier jeg, ikke vær billige. Lær å bruke penger for å støtte de som har en god sak. Dette er misforståtte besparelser ... Venstreorientert sh** må sendes tilbake til sila, til kloakken hvor de oppsto fra.»

Andre talere inkluderte Argentinas minister for sikkerhet og økonomi; Santiago Abascal, leder av Spanias fascistparti Vox; skuespiller-produsent Eduardo Verástegui fra Mexico, Lima-borgermester Rafael López Aliaga fra Perú; en representant for Viktor Orban-regjeringen i Ungarn, blant andre.

Mens de håper å utnytte fallitten til det nominelle «venstre» på grunn av dets egen pro-business og innstrammingspolitikk – som peronistene i Argentina og Det demokratiske partiet i USA – tror det ytre høyre at valgene av Milei og Trump vil åpne slusene for implementeringen av diktatene til de lokale fascistoligarkiene og amerikansk imperialisme.

Disse politiske retningslinjene vil møte massiv motstand når deres reelle karakter blir klare. Faren for fascisme og krig kan imidlertid bare knuses av en politisk massebevegelse i arbeiderklassen som slåss bevisst for å overføre statsmakt til dens egne organisasjoner og erstatter kapitalismen med sosialisme internasjonalt. En slik bevegelse krever et revolusjonært lederskap gjennomsyret av lærdommene fra tidligere svik av stalinismen, sosialdemokratiet, revisjonismen, castroismen og alle former for småborgerlig og borgerlig nasjonalisme.