Brian Thompson, administrerende direktør i helseforsikringsgiganten UnitedHealthcare (totale eiendeler US$ 273,7 milliarder), ble den 4. desember skutt og drept i Midtown Manhattan. Det ble mandag foretatt en arrestasjon i Pennsylvania av en «person av klar interesse» for saken, en person, ifølge det lokale politiet, som «har en viss slett holdning til selskaps-Amerika».

Thompsons drap har blitt et betydelig sosialt og politisk fokuspunkt i USA. Det har brakt fram i dagen visse realiteter om amerikansk liv generelt begravd i media under tonnevis av selvbedrag, løgner og stupiditeter.

For det første har den populære reaksjonen på drapet avslørt utbredt harme mot det private helseforsikringssystemet, spesielt, og selskapsgiganter generelt. For å låne fra det vi skrev for noen år tilbake, «gjør hendelsen klart ... hvor utbredt hatet kapitalismen er i Amerika. Og hvorfor ikke? Hvem er mer intimt kjent med dens virkemåter enn den amerikanske befolkningen? Selvfølgelig er det bare et lite antall som er bevisst klar over hvor mye mistillit de har til og forakter det nåværende sosiale systemet og har tenkt gjennom dets implikasjoner.»

En bemerkelsesverdig forsideartikkel i Wall Street Journal denne uka, med tittelen «Menneskejakt etter UnitedHealthcare CEOs drapsmann møter uventet hindring: Sympati for drapsmannen», bemerket at «myndighetene kjemper med en uventet utfordring: en uttømming av folkelig sympati for drapsmannen.»

Fra nettfora og sosialmedia til gatene på Manhattan har folk feiret den mistenkte som en kvasi-folkehelt som slo et slag mot en foraktet institusjon – landets profittbaserte helsevesen.

Media er plutselig fulle av presserende saker de ikke har funnet det nødvendig å presentere tidligere, som forteller skrekkhistoriene til de som har opplevd medisinsk behandling bli forsinket, nektet eller generelt undergravd av selskaper som UnitedHealthcare. Det er ikke plass nok i et dusin WSWS-perspektiver til engang å oppsummere detaljene. Sosialmedia ble oversvømmet med marerittaktige beretninger.

Ei kvinne rapporterte at hun kjempet mot et forsikringsselskap mens hun var ni måneder gravid og hennes ett-år-gamle barn lå på sykehuset med en potensielt dødelig hjernesvulst. … En annen mottok ei regning, fordi da hun hadde uutholdelige smerter, ble hun sendt til et sykehus «utenfor nettverket», som «var større enn det vi betalte for hjemmet vi bor i, og det ville trolig ha tatt, jeg vet ikke, 20 til 30 år å betale ned den sykehusregninga.» Familien slo seg konkurs. … En tredje: «I dag tenker jeg på den gangen United Healthcare plutselig bestemte seg for å slutte å betale for min cellegiftbehandling og ikke gadd å fortelle meg det, så sykepleierne måtte fortelle meg det da jeg sjekket inn på kreftsenteret for min neste behandling.» Det er ingen ende på tragediene.

Ifølge ulike rapporter er medisinske regninger den viktigste årsaken til personlige konkurser i USA. «Én studie har hevdet at 62,1 % av konkursene var forårsaket av medisinske anliggender» (The Balance). Titusenvis dør i USA hvert år som følge av mangel på enhver helseforsikring. Hvor mange andre dør av forsikringsselskapenes avvisninger eller forsinkelser, eller av det langvarige stresset av å måtte bekymre seg for deres helse?

Styringseliten og dens mediekanaler har blitt nervøse av Thompson-drapet og den populære reaksjonen. Det har vært nonstop dekning siden forrige onsdag morgen. Til dels er dette et forsøk fra media, slik de har for vane, å avlede oppmerksomheten fra krig, sosial ulikhet og faren for fascisme. Men, enda viktigere, reflekterer det en ekte og dyptgående angst for tilstanden av fiendtlighet og raseri mot milliardærene, som oppfattes å eie alt, operere alt og stjele alt.

Etablissementets reaksjon er et uttrykk for en kollektivt dårlig samvittighet. Direktørene i mastodontselskaper, som er opptatt med å sette på plass nye sikkerhetstiltak og barrikadere seg som aldri før, vet at de er foraktet. De kan og må i tiltakende grad forvente å komme under angrep.

Terroristiske stemninger kan finne et visst rom for vekst i dagens politiske situasjon, spesielt blant de unge. Valgkampen og valgresultatene var dystre for de mer sårbare eller påvirkelige. To big business kandidater og partier for krig, vold og represjon, og nå utsiktene til en forferdelig Trump-administrasjon forut. Offisiell politikk er avskyelig hinsides ord, dominert av ondskapsfulle, høyreorienterte, militaristiske og sjåvinistiske figurer, uten noen åpenbar lettelse i sikte.

Millioner føler ikke noe utløp for deres sentimenter og interesser, slik den nåværende situasjonen og utstrømmingen av følelser indikerer. De må vises en vei ut av den nåværende blindgata av en samordnet, politisk bevisst bevegelse av arbeiderklassen. Individuelle voldshandlinger vil ikke endre situasjonen det aller minste, og vil bare øke statsrepresjon.

Terrorisme, som Rosa Luxemburg argumenterte i 1905, med henvisning til situasjonen i Russland,

ble historisk født ut av pessimisme, fra tap av tro på muligheten for en politisk massebevegelse. … Den sto i hovedsak i opposisjon til [ideen om] en massebevegelse av arbeiderklassen.

Terrorisme, la hun til,

var nødt til å ha mer en bedøvende og lammende effekt, snarere enn å være en oppvekkende handling – selv om den kan framkalle sterke følelser av moralsk tilfredsstillelse i hvert enkelt tilfelle.

Den store polsk-tyske revolusjonæren fortsatte faktisk, med å hevde at hevnhandlingene utført av terroristene

vekket alltid vage forhåpninger og forventninger – spesielt blant uklare og vaklende elementer – om at de kunne stole på den mirakelgivende usynlige armen til terrorist «hevnerne».

Thompson-affæren har også lagt for dagen enorme, uutholdelige paradokser i det amerikanske samfunnet. Hvor fryktelig tilbakestående og primitivt dette landet er på så mange måter!

Det eksisterer en overveldende motsetning mellom teknologisk overflod og de forferdelige kulturelle og intellektuelle utilstrekkelighetene.

Her er vi, en fjerdedel av veien inn i det 21. århundre, og et avansert samfunn tillater selskaper og enkeltpersoner å snylte på syke og lidende for profitt og personlig vinning. De administrerende direktørene i de seks store nasjonale forsikringsselskapene tjente i 2023 til sammen $ 122 970 614 i total kompensasjon. Andrew Witty, adm. dir. for UnitedHealth Group mottok i fjor $ 23,5 millioner i lønn. Ikke rart de av deres ofre blir ansett som blodsugere!

Kunstig intelligens blir brukt av helsevesenet for ytterligere å misbruke og plage mennesker, «automatisering og prediktive teknologier» ble ifølge en underkomité i det amerikanske Senatet i fjor sommer introdusert for å øke avslagsraten for eldreomsorg.

Den politiske situasjonen i Amerika er kompleks, og mange mennesker er forvirret. Men utallige undersøkelser og meningsmålinger avslører mistillit, motvilje og til og med hat mot forsikrings- og legemiddelselskaper, de store bankene, Wall Street, de rike og så videre. Alt dette krasjer med det fantastiske bildet av det amerikanske folket forgapt i milliardærene, Musk, Bezos og resten av skurkene.

Utvilsomt stemte mange av de som nå reagerer med fiendtlighet og til og med raseri på de avskyelige aktivitetene til helseforsikringsselskapene og deres administrerende direktør-oligarker på Donald Trump for litt mer enn en måned siden. Uansett hva disse superrike imbesile reaksjonære måtte mene, de kommer til å framprovosere en brannstorm av opposisjon og motstand.

Luxemburgs kritikk av terrorisme er også vår. Hun forklarte at slike handlinger svekker

den klare forståelsen av den absolutte nødvendigheten av, og den usedvanlig avgjørende betydningen av en massebevegelse blant folket, proletariatets masserevolusjon.

Styringsklassen i Amerika har vist seg ute av stand til å besørge selv den mest minimale beskyttelse av liv og helse. Obamacare, utarbeidet i nært samråd med forsikringsselskapene og legemiddelprodusentene, var en svindel, en bonanza for helseforsikringsselskapene som ikke gjorde noe for å stoppe de høye helsekostnadene og den generelle folkehelsekatastrofen.

I Covid-pandemien har mer enn 1 million mennesker blitt tillatt å dø for å holde selskapsprofitter og aksjemarkedet i sving. Folkehelsen og allmennhetens helse er i en forferdelig tilstand. Forventet levealder falt med 2,4 år i løpet av pandemiens to første år; den er fortsatt ikke tilbake til pre-Covid-nivåer. En styringselite som ville la masser av sine innbyggere unødvendig gå til grunne er i stand til hva som helst.

Som alle av livets viktige karaktertrekk er medisin og helsevesen dødelig preget av sosial lagdeling, ulike nivåer av rikdom.

Bare sosialisme, arbeiderklassens styre basert på prinsippene om sosial likhet, kan løse dagens problemer.

Det amerikanske folket og alle mennesker har rett til helsetjenester av høy kvalitet.

Svaret på den nåværende krisa ligger i å få slutt på de privateide helsetjenesteselskapene, som årlig tar inn nesten $ 300 milliarder i profitter, og etablere fullt sosialisert medisin. En slutt på profittdrevne sykehus, helseforsikringsselskaper og legemiddelselskaper! Ressursene eksisterer mangfoldig for å besørge den beste kvaliteten av helsetjenester, gratis og lett tilgjengelig for alle mennesker.

Samtidig må titalls milliarder pøses inn i eksisterende og nye fasiliteter, og opplæringen av nye leger og annet helsetjenestepersonell. Befolkningens grunnleggende rettigheter inkluderer retten til gratis forebyggende omsorg, reseptbelagte legemidler, psykisk helsehjelp og enhver avansert test og prosedyre, og, av avgjørende betydning, retten til abort, en av ei kvinnes viktigste «sivile, politiske og kulturelle rettigheter». Eksisterende personlig gjeld akkumulert gjennom ublu og uhyrlige helsetjenesteutgifter må avskaffes.

Alt av dette kan og må oppnås av en politisk bevisst arbeiderklasse, som tar klart sikte på kapitalistsystemet og dets irrasjonelle, destruktive underordning av menneskeliv til profitt.