Selv før Trump er innsatt som amerikansk president og går for å heve tollsatsene mot Kina – han har truet med et påslag på 60 prosent – demonstrerer Beijing at de er beredt til å gjengjelde langt kraftigere enn de har gjort så langt på den økonomiske krigen som USA fører mot landet.

Kina reagerte veldig raskt som respons på beslutningen fra den avtroppende Biden-administrasjonen tidligere denne måneden om å innføre en ny serie eksportkontroller på høyteknologiske komponenter. Disse amerikanske tiltakene er rettet mot å lenke Kinas høyteknologiske utvikling, som president Xi Jinping har plassert i sentrum for å utvikle nye produktivkrefter av «høy kvalitet».

Beijing innførte i forrige uke restriksjoner på eksporten av kritiske mineraler og kunngjorde denne uka en antitrustetterforsking av den ledende amerikanske chipprodusenten Nvidia i et trekk som Wall Street Journal (WSJ) karakteriserte som å «sende en melding om at Kina ikke vil stå rolig til side når de er målrettet av handels- og teknologisanksjoner».

Eksportforbudene omfatter gallium, germanium, antimon og ulike forbindelser kjent som superharde materialer, så vel som grafitt, som spiller en hovedrolle i produksjonen av halvledere.

Ikke bare har Kina forbudt direkte eksport av mineralene til USA, det har også utvidet forbudet til tredjeland som eksporterer til USA etter å ha anskaffet mineralene fra Kina.

Dette er i tråd med tiltak anvendt av USA som har forsøkt å forhindre at land som bruker komponenter som inneholder amerikansk teknologi nedfelt i produkter, deretter eksporterer dem til Kina. Det er første gang Kina har forbudt slik omlasting av strategiske eksporter.

I et annet trekk etter de siste amerikanske forbudene advarte fire store kinesiske industriforeninger selskaper mot å kjøpe amerikanske chips. WSJ refererte en leder fra et europeisk chipdesignfirma som sa han hadde mottatt nervøse oppringninger fra kinesiske kunder som søkte forsikring om at de ikke var amerikanske.

«Dette er første gang private selskaper har blitt bedt om å kutte ut amerikanske chips. Det er ikke en direkte ordre, men vil ha en avkjølende effekt,» kommenterte WSJ.

Kina har tidligere forbudt eksport av såkalte sjeldne jordarter og kritiske mineraler. Slike forbud ble pålagt Japan i 2010 etter at landets kystvakt arresterte en kinesisk fiskebåtkaptein i farvannet rundt de omstridte Senkaku/Diaoyu-øyene i Øst-Kinahavet etter en kollisjon med dens fartøy.

Den umiddelbare tvisten ble løst da fiskebåtkapteinen ble løslatt, men hendelsen understreket betydningen av forbudene.

Ved en gjennomgang av disse hendelsene i en artikkel publisert i oktober i fjor, sa World Economic Forum: «Embargoen sendte japansk industri i panikk, spesielt bilsektoren der sjeldne jordarter var uunnværlige for produksjonen av magneter» med Japan avhengig av Kina for 90 prosent av tilførselen av mineralene.

Som respons på forbudene, fortsatte artikkelen, «steg prisene på sjeldne jordarter med en faktor på ti i løpet av et år etter hendelsen».

Japan iverksatte deretter tiltak for å redusere sin avhengighet av Kina, som kostet tilsvarende $ 1,2 milliarder. Som artikkelen bemerket: «Hastigheten og omfanget var enestående, som gjenspeilte den sterke fornemmelsen av hast.»

Med klar forventning av en eskalerende respons fra Kina på den økende lista over amerikanske forbud, sa WEF at lærdommen som kunne trekkes var utviklingen av «samordnet internasjonal innsats» for å redusere avhengigheten av Kina.

Hvis Japans erfaring er noe å gå etter vil det bli en vanskelig og kostbar oppgave. Selv med deres vesentlige innsats etter hendelsen i 2010, Japan er fortsatt svært avhengig av Kina for sjeldne jordarter, i en størrelsesorden av 60 prosent.

En rapport fra US Geological Survey i oktober konkluderte med at siden Kina er hovedleverandøren av gallium og germanium kan et fullstendig forbud mot deres eksport gi et slag til den amerikanske økonomien på $ 3,4 milliarder.

Antitrustgranskingen av Nvidia ble kunngjort via statsmedier, som indikerte at avgjørelsen ble tatt på øverste nivåer av den kinesiske regjeringen i stedet for bare av den statlige administrasjonen for markedsregulering som utfører etterforskingen.

Få detaljer ble offentliggjort, men etterforskingen gjelder overtakelsen av det israelske nettverkssselskapet Mellanox Technologies for $ 6,9 milliarder i 2020. Dette var et stort framskritt for Nvidia og bidro til å bringe det til sin ledende posisjon innen produksjonen og markedsføringen av de avanserte halvlederbrikkene som brukes i kunstig intelligens (KI).

Som del av kinesisk godkjenning av avtalen, nødvendig for at Nvidia skal fortsette å operere i det kinesiske markedet som bidrar med rundt 12 prosent av selskapets totale globale omsetning, ble Nvidia og Mellanox enige om uavbrutt forsyning av grafikkprosesseringsenheter, avgjørende for utviklingen av AI og nettverksutstyr til Kina.

Den kinesiske regulatoren ga ingen detaljer om hvordan vilkårene for godkjenningen muligens var blitt brutt. Nvidia er også under gransking i andre jurisdiksjoner, inkludert USA og Frankrike, på grunnlag av antitrustvilkår.

Selv om etterforskingen formelt kan være basert på disse betraktningene, er ikke det den underliggende årsaken til beslutningen.

Det er neppe tilfeldig at den kom bare i løpet av dager etter en betydelig eskalering fra USAs side av eksportforbud og andre restriksjoner på Kina, inkludert plasseringen av 140 kinesiske selskaper på ei «enhetsliste», som betyr at de må få godkjenning fra handelsdepartementet, sjelden innvilget, for å drive handel.

Effekten av kunngjøringen om Nvidia var umiddelbar der selskapets aksjer falt med rundt 2,6 prosent på Wall Street, og fjernet $ 8,9 milliarder fra markedsverdien.

I en kommentar til Nvidia-aksjonen sa Angela Lang, jusprofessor ved University of Southern California med ekspertise innen kinesisk antitrustlov, til WSJ at ved å ta sikte på et av de mest verdifulle amerikanske selskapene, «varmer Kina nå sine regulatoriske muskler» for å demonstrere sin kapasitet til å gjengjelde og avskrekke potensielle ytterligere aggressive handlinger.»

Hvor langt den gjengjeldelsen vil gå gjenstår å se, og for Kina er det fare for at landets handlinger vil føre til en stor eskalering i USAs økonomiske krig mot landet, under betingelser der regjeringen må kjempe med lavere vekstrater.

Så langt har handlingene vært nøye målrettet. Som Sydney Morning Herald-spaltisten Stephen Bartholomeusz kommenterte: «Ved å målrette kritiske mineraler og USAs nest mest verdifulle selskap ... framhever Kina sin kapasitet til å svare på amerikanske handelssanksjoner som koster det lite, men som koster Amerika mye.»

Den nyligste runden med tiltak og mottiltak blir ikke den siste.

Hvis Trump går fram med hans tollsats på 60 prosent mot kinesiske varer – og han sa han ville gjøre det i et NBC News-intervju sist søndag – vil det bli en ytterligere eskalering. Det vil påvirke ikke bare Kina og USA, men hele verden ettersom økonomiske betingelser i tiltakende grad kommer til å likne, på et mye høyere nivå, dog-eat-dog kampen på 1930-tallet, som bidro til å skape betingelsene for den andre verdenskrig.