Representantenes hus i Washington godkjente onsdag lovforslaget for de største årlige militærutgiftene i USAs historie, som allokerer ytterligere $ 895 milliarder til å føre krig over hele verden, og utvide det amerikanske atomvåpenarsenalet.

Utgiftslovforslaget for 2025 er 45 prosent større enn det var for et tiår siden, etter år med massive militærutgiftersøkninger under Obama-, Trump- og Biden-administrasjonene. Årets National Defense Authorization Act (NDAA) er $ 53 milliarder større enn 2024-lovforslaget og $ 122 milliarder mer enn 2023-lovforslaget.

Lovforslaget er forventet raskt å bli vedtatt i Senatet før det blir signert av USAs president Joe Biden innen slutten av måneden.

Den republikanske House Speaker Mike Johnson sa tirsdag at lovforslaget «sikrer at vårt militære har ressursene og evnene som trengs for å forbli den mektigste kampstyrken på planeten».

Av avgjørende betydning er at lovforslaget viderefører det multibillioner dollar store programmet for modernisering av atomvåpenarsenalet, initiert under Obama-administrasjonen, som erstatter alle deler av USAs atomvåpenarsenal, fra interkontinentale ballistiske missiler til atomvåpenbestykkede ubåter og atomvåpenkompatible fly, med nyere og mer dødelige versjoner.

Lovforslaget autoriserer luftforsvaret til å gjenopprette den nukleære evnen til B-52-bombeflyet og utvide dets evner for å levere langtrekkende parerende atomvåpen. Det forbyr, ifølge Senter for våpenkontroll og ikke-spredning, «redusering av antallet utplasserte interkontinentale ballistiske missiler under 400».

Lovforslaget godkjenner byggingen av nye nukleærdrevne ubåter og destroyere med styrte missiler som del av en utvidelse av skipsbygging for $ 33,5 milliarder, sammen med byggingen av 92 nye kampfly.

Som det skjer hvert år, begge partier stemte overveldende for lovforslaget, til tross for at noen demokrater protesterte over anliggender relatert til kjønnsbekreftende omsorg. Selv de delene av Det demokratiske partiets «progressive» fløy som kritiserte lovforslaget for å være «sløsende» gjorde det fra standpunktet å gjøre det amerikanske militæret mer effektivt for å føre krig over hele verden.

«Jeg vil at USA skal ha det største militæret i verden og ressursene til å kontre stadig mer sofistikerte trusler fra våre motstandere,» erklærte den «progressive» demokratiske representanten Ro Khanna, som stemte mot lovforslaget.

Ytre høyre-stiftelsen Heritage Foundation berømmet lovforslaget og erklærte: «FY25 NDAA tar et viktig skritt i retning av et forsvarsbudsjett som strømmer fra strategi og leder DOD til å bli så dødelig som mulig.»

Heritage Foundation fortsetter: «Lovforslaget ... støtter militær konstruksjon i Indo-Stillehavet og skipsbygging, inkludert en tredje destroyer av klassen Arleigh Burke, og inkrementell finansiering av en andre ubåt av klassen Virginia.»

Et vesentlig fokus for lovforslaget er den videre militariseringen av Asia-Stillehavet, som truer Kina, gjennom utvidelsen av det såkalte Pacific Deterrence Initiative, som er finansiert med $ 15,6 milliarder.

Men selv dette massive budsjettet på nesten $ 1 billion er bare ei grunnlinje, med ytterligere «nødssituasjons»-allokeringer for krigen i Ukraina mot Russland, for Israels krig i hele Midtøsten og for militariseringen av Stillehavet, som kan forventes. Siden februar 2022 har USA besørget Ukraina våpen for $ 61 milliarder. I løpet av det siste året har USA gitt Israel våpen for bruk i Gaza-genocidet og krigen i hele Midtøsten for over $ 18 milliarder.

I en kommentar til de enorme formuene som kan tjenes på utvidelsen av militærutgiftene til USA og landets allierte, publiserte Barron’s ei spalte med tittelen «Militare utlegg er i ferd med skyte i været. Slik investerer du.»

Artikkelen bemerket at «Vesten, sammen med sine allierte, øker nå deres våpenarsenaler med ammunisjon, stridsvogner og annet krigsmateriell. Etter tiår med selvtilfredshet fra noen land, kan utgiftsøkningen fortsette i overskuelig framtid, sier eksperter.»

Barron’s bemerket at det børshandlede fondet (ETF) Future of Defense på $ 625 millioner, «som sporer ei bred kurv av forsvarsaksjer basert i NATO-medlemslandene», har «per 9. desember gitt avkastning på 34 % for året».

Artikkelen la til: «Et alternativ er iShares US Aerospace & Defence ETF (ITA), som sporer en bunt av forsvarsaksjer og luftfartsselskaper. Disse inkluderer militærkontraktørene Northrop Grumman, L3Harris Technologies og General Dynamics. Fondet har i år gitt en avkastning på 19 %.»

Økningen i militærutgifter gjenspeiles over Atlanterhavet, der USAs NATO-allierte massivt utvider deres militærutlegg.

NATO-generalsekretær Mark Rutte oppfordret torsdag, i hans første tale siden han tiltrådte, Europas land til å bruke mer enn det nåværende 2 prosent-målet av BNP på deres militære styrker.

«Det er tid for å skifte til en krigstidstankegang,» sa Rutte. «Og turbolade vår forsvarsproduksjon og våre forsvarsutlegg.»

Han la til: «Under den kalde krigen brukte europeere langt mer enn 3 prosent av BNP på forsvar,» og tilføyde at et mål «betydelig mer enn 2 prosent» er nødvendig.

Denne massive utvidelsen av militærutlegg – som vil komme på bekostning av sosiale programmer og arbeiderklassens levestandarder – kommer samtidig med den voldsomme eskaleringen av USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan sa sist søndag at den avtroppende Biden-administrasjonen planlegger et «massivt oppsving» av våpen til Ukraina i ukene fram til neste administrasjon tiltrer.

USAs president Joe Biden ga forrige måned Ukraina tillatelse til å bruke USA-lagde langtrekkende ATACMS-missiler for å angripe dypt inne i Russland. Seinere samme uke gjorde Storbritannia det samme for deres Storm Shadow-kryssermissiler, der begge våpensystemene ble brukt til å angripe dypt inne i Russland innen dager etter kunngjøringen.

New York Times rapporterte 21. november at Biden-administrasjonen diskuterer å tillate Ukraina å utplassere atomvåpen. Times skrev: «Flere tjenestemenn foreslo til og med at Mr. Biden kunne tillate Ukraina å ha atomvåpen igjen, slik det gjorde før Sovjetunionens fall.»