Perus selskapsdirektører skaket av stadig dypere krise

Frykt for at sosial uro, økonomisk stagnasjon, politisk korrupsjon og enestående nivåer av folkelig hat mot regjeringen skaper ei krise for borgerlig styre, dominerte den nylige årskonferansen for Perus big business direktører.

Demonstrant står foran opprørspolitiet med et skilt med teksten «APEC = Plyndring og utbytting»

Den 62. årlige direktørkonferansen, La Conferencia Anual de Ejecutivos (CADE 2024), organisert av Det peruanske instituttet for forretningsadministasjon (IPAE), ble avholdt fra 26. tom. 28. november. Ifølge CADE-nettstedet har konferansen som mål å «generere et rom for refleksjon, inspirasjon, og handling». Under disse konferansene viser de 500 beste nasjonale selskapene fram deres vekstprognoser, og presenterer positive utsikter for å tiltrekke seg investorer og sikre en konkurransedyktig markedsposisjon.

I stedet var det utbredt pessimisme som karakteriserte årets CADE, som ble holdt i umiddelbar etterkant av toppmøtet APEC Perú 2024, som regjeringen hadde håpet ville løfte dens internasjonale status, men i stedet ble dominert av massestreiker og gateprotester.

Sentralt på CADE 2024-agendaen var presentasjonen av resultater samlet av meningsmålingsselskapet Ipsos.

Undersøkelsen spurte forretningsaktører om landet har gått tilbake eller framover. Resultatene viste at 63 prosent mente det hadde gått tilbake, som markerte en økning på 10 prosent fra året før, mens bare 9 prosent mente det hadde gått framover, en nedgang på 8 prosent siden 2022.

Hovedanliggendene som ble identifisert var korrupsjon, som ble referert av 86 prosent av de spurte, mens kriminalitet og mangel på sikkerhet ble referert av 85 prosent. Kongressens misaktelsesvurdering nådde 96 prosent, tett fulgt av den utøvende greina og rettsvesenet på 92 prosent. Dette er bare litt bedre enn den helt fenomenale godkjenningsraten for president Dina Boluarte i en nylig landsdekkende meningsmåling, som var på 3 prosent.

Den siste Ipsos-målingen for godkjenningsvurdering for president Boluarte var på 6 prosent, til sammenligning med 37 prosent bare i fjor. Boluarte har blitt beskyldt for forbrytelser mot menneskeheten for å ha ledet den blodige represjonen av protester mot avsettingen av hennes valgte forgjenger, Pedro Castillo, som krevde rundt 50 menneskeliv og etterlot ytterligere 1 400 sårede.

I Ipsos-undersøkelsen identifiserte 61 prosent av big business respondenter politisk risiko knyttet til kriminalitet og utrygghet som en vesentlig faktor. Tjueåtte prosent uttrykte pessimisme eller intens pessimisme om å gjøre forretninger i Peru, mens 53 prosent følte seg nøytrale til forretningsklimaet, og bare 22 prosent var optimistiske eller svært optimistiske.

En annen bekymring på CADE-konferansen var økonomisk stagnasjon. Perus sentralbank, el Banco Central de Reserva del Perú (BCRP), indikerer en skuffende økonomisk vekst på 2 til 3 prosent for i år, med tilsvarende tall for 2025. Norman Loayza, direktør for Verdensbankens indikatorgruppe, sa at Peru må oppnå 5 prosent vekstrate for å gjenvinne økonomisk stabilitet og opprettholde sin investeringsgrad fra amerikanske risikovurderingsforetak.

Tilsvarende publiserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tidligere denne måneden en rapport om Peru som advarte for at den «politiske usikkerheten» truet å kvele utenlandske investeringsstrømmer og begrense den økonomiske veksten. Rapporten spådde 3,1 prosent vekst i år, med fall til 2,8 prosent og 2,6 prosent de to neste årene. Minst 4 prosent vekst blir ansett som nødvendig for å ha noen innvirkning på landets skyhøye fattigdomsrate.

Julio Velarde, president for sentralbanken BCRP, gikk på CADE 2024 utover hans sedvanlige rolle, og kommenterte den politiske situasjonen, hvilket er høyst uvanlig for en i hans posisjon som er forventet å opprettholde autonomi. Hans vektlegging var på å kutte kostnader, forbedre utdanningen og eliminere smertelindrende skattekutt for mikro- og småbedrifter – kjent under forkortelsen MYPES – som skjønnhetssalonger, småbutikker og restauranter, og etterlate store konglomerater urørte, for å oppnå det ønskede målet på 5 prosent vekst i BNP.

Bemerkelsesverdig var at medieoppslag om CADE 2024 framhevet Argentinas president Javier Mileis drastiske økonomiske program, som har etterlatt halvparten av befolkningen i fattigdom, som en modell å følge.

Økonomen Elmer Cuba, medlem av BCRP-styret, fulgte opp Velardes linje og framhevet bekymringsfulle utdanningsresultater. «Førti prosent av grunnskoleelevene forstår ikke hva de leser,» og bare «20 prosent kan løse grunnleggende matematikkoppgaver», sa han.

BCRPs avvising av tiltak med skattekutt for MYPES kombinert med forslag til kostnadsreduksjoner, betyr at byrden av økonomisk oppgang først og fremst vil falle på arbeiderklassen og småbedriftseiere. I motsetning til dette vil store selskaper og deres utenlandske partnere forbli upåvirket.

BCRP-presidentens oppfatninger er svært innflytelsesrike; ifølge Ipsos godkjenner 99 prosent av de spurte Julio Velardes lederskap. Gitt de pessimistiske utsiktene angående framtiden for å gjøre forretninger i Peru og den høye avhengigheten av BCRP-presidentens dømmekraft, henger den peruanske økonomien i en veldig skjør tråd.

Det er tegn på at Peru er på randen av en resesjon. Den vitale gruveregionen Arequipa er anslått å avslutte 2024 med en BNP-vekst på -2,6 prosent.

Arequipa har også blitt episenteret for en massiv bevegelse av uformelle gruvearbeidere. Mens CADE 2024 fant sted satte over 3 000 uformelle gruvearbeidere opp veisperringer på hovedveiene som blir brukt til å transportere mineraler fra de sørlige Andesfjellene til Matarani-havna, der forsendelser går til Kina, og protesterte foran Kongressen med krav om en forlengelse av fristen for Det integrerte registeret for formalisert gruvedrift, Registro Integral de Formalización Minera (Reinfo), som ble etablert i 2017 med utløp 31. desember 2024, for registrering som formelle gruvearbeidere.

Siden 2017 har det vært 90 265 registreringer, men kun 2 108 er godkjent, som er 2,34 prosent. Dette understreker statens manglende evne til å imøtekomme innbyggernes behov. Tunge, byråkratiske myndighetsprosesser har gjort det nesten umulig for de uformelle gruvearbeiderne å oppfylle registreringskravene. Som et resultat av deres mobiliseringer utvidet Kongressen fristen med ytterligere 6 til 12 måneder.

De fleste uformelle gruvearbeiderne kommer fra bondefamilier som forlater åkre og husdyr for å drive med det den borgerlige pressen ofte kaller «illegal gruvedrift». Pressen hevder at bøndene, trukket av utsiktene til raske penger fra utrygg gruvedrift, forurenser miljøet og blir involvert i seksuell utbytting, barnearbeid og alkoholmisbruk.

Den borgerlige pressen tar imidlertid sjelden opp spørsmålet om hvorfor bøndene bestemmer seg for å forlate deres tradisjonelle livsstil for det farlige arbeidet med uformell gruvedrift. Dette innebærer den skarpe fattigdommen som hoveddelen av Perus landlige befolkning står overfor, så vel som bøndenes manglende evne til å få en jobb i den formelle sektoren.

CADE 2024 fokuserte på hvordan kriminalitet påvirker bedriftseiere, ikke på hvordan den påvirker arbeiderklassen og de fattige i byene. Felipe James, president for Industrienes nasjonalforbund (SIN), uttalte at «51 prosent av industriene har vært ofre for kriminelle handlinger, og 45 prosent øker kostnadene» for å investere i personell og sikkerhetsutstyr.

Selskapsledere foreslo et program som kombinerer militærtjeneste med teknisk utdanning for unge mennesker. Denne ideen, opprinnelig presentert av den tidligere pseudo-venstre presidenten Pedro Castillo for å oppnå støtte fra de væpnede styrkene, later som å ta opp spørsmålet om ninis – et akronym som refererer til ungdom i alderen 14 til 29 som verken arbeider eller studerer.

Kostnadene ved et slikt program vil utvilsomt måtte bæres av arbeiderklassen, mens de væpnede styrkene absorberer de uønskede ninis som soldater og mafiaforbryterne med deres forbindelser til Kongressen og politiet vil forbli urørt.

Meningsmålere som Ipsos, innordnet med det kapitalistiske etablissementet, vil sannsynligvis se bort fra statistikk om kriminalitetsoffer på tvers av forskjellige sosioøkonomiske klasser. I mellomtiden fortsetter gatekriminalitet i arbeiderklasseområder å eskalere. Avisa La República rapporterte 1 494 drap i 2023 og rundt 2 000 i 2024, en økning på 34 prosent.

Med den manglende evnen til peruanske kapitalisme og regjeringen som forsvarer den til å besørge anstendige jobber, kvalitetsutdanning og skikkelig ernæring, kan kriminelle organisasjoner synes for ungdom som en vei ut av fattigdom.

Utpressingsmafiaer og leiemordere oppsto på slutten av 1990-tallet under Alberto Fujimoris diktatoriske regime. Deres opprinnelse kan spores tilbake til økonomisk uformalitet og mangel på muligheter for ungdom, som stammer fra atomiseringen av arbeiderklassen under Fujimoris Konstitusjon av 1993.

Innledningsvis stjal ungdomsgjenger i den nordlige byen Trujillo biler for å selge dem som deler, men de oppdaget snart at det var mer lønnsomt å kontakte eierne og selge kjøretøyene tilbake til dem. Etter hvert som de ble mer sofistikerte, dannet de allianser med mer prominente kriminelle og begynte å bruke trusler om kidnapping for å håndheve overholdelse, som markerte deres utvikling til utpressingsmafiaer. Leiemordere ble opprinnelig brukt i territorielle kriger mellom mafiaer.

På 2000-tallet ble disse gjengene utvidet til andre byer, rettet mot deler av arbeiderklassen og MYPES og ble til slutt en trussel mot større selskaper. Påfallende var at mafiaene etterhvert ga seg ut for å være fagforeninger og begynte å be byggefirmaer om 1 til 2 prosent av byggebudsjettet. Deres operasjoner ble svært organisert og beskyttet mot juridiske konsekvenser av lovgivere, dommere og politi.

På grunn av den rådende ustyrligheten i peruanske byer har mange butikkeiere, skjønnhetssalonger og småbuss-sjåfører søkt beskyttelse mot organisert kriminalitet, og funnet det billigere å be om assistanse heller enn å møte vold.

Skiftet fra ungdomsgjenger som stjeler biler til fullblåste utpressermafiaer er knyttet til en 75 prosent andel uformell sysselsetting, og politikk som presser arbeidsledige arbeidere inn i den ustabile framtiden med å bli små gründere.

Innvirkningen av stigende kriminalitet, og spesielt handlingene til de utpressende mafiaene mot arbeiderklassen, har utløst ei rekke masseprotester og streiker ledet av transportarbeidere og eiere av små transportforetak. Den rådende politiske forvirringen, forankret i disse handlingenes multiklassekarakter, har forhindret dem i å reise et program rettet mot rotårsaken til kriminalitet: den enorme kløfta som skiller arbeiderklassen og andre undertrykte sjikt fra Perus styringsklasse og den privilegerte øvre middelklassen.

For big business representanter samlet på CADE-2024-konferansen er bekymringen at disse protestene er varselet om et masseopprør mot de utålelige nivåene av sosial ulikhet og utbytting som er endemisk for den peruanske kapitalismen.

Det finnes ingen nasjonal løsning på disse problemene. Det forverrede økonomiske klimaet og den økende berøvelsen av arbeiderklassen har deres røtter i en global kapitalismes krise som drar menneskeheten til randen av en tredje verdenskrig. Mens de bankerotte fagforeningsbyråkratiene og pseudo-venstre krever større handling fra politiet, domstolene og militæret, må arbeiderne slåss for avviklingen av den korrupte kapitaliststaten og for å plassere de viktigste selskapene, gruvene og ressursene under arbeiderklassens kontroll som del av en sosialistisk omorganisering internasjonalt.

Loading