Socialist Equality Party (SEP) i Storbritannia avholdt fra 29. november til 2. desember 2024 partiets Syvende nasjonalkongress.

Kongressen vedtok enstemmig to resolusjoner, «Krig, klassekampen og Socialist Equality Partys oppgaver» og «Løslat Bogdan Syrotiuk!», etter omfattende og engasjert diskusjon som involverte partimedlemmer fra de med lengst medlemskap, i deres 80- og 90-årsalder med flere tiårs erfaring fra sosialistbevegelsen, til de nyeste rekruttene i deres tidlige 20-år. Alle snakket med fordelen av de to siste årene med intens politisk aktivitet og teoretisk utdanning.

Store delegasjoner fra den internasjonale trotskistbevegelsen som SEP er en seksjon av – Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale, International Committee of the Fourth International (ICFI) – deltok gjennom det hele, og leverte verdifulle bidrag. Hilsener ble levert på vegne av ICFI-seksjonene i USA, Canada, Frankrike, Tyskland, Sri Lanka og Australia, og sympatiserende grupper i Brasil, Tyrkia og New Zealand.

Chris Marsden ble gjenvalgt til partiets nasjonalsekretær, Thomas Scripps til partiets assisterende nasjonalsekretær, og Robert Stevens til nasjonal redaktør for World Socialist Web Site.

Marsden åpnet Kongressen med en hyllest og ett minutts stillhet for Wolfgang Weber, som døde den 16. november i en alder av 75. Wolfgang, en ledende figur i Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands SEP, og partiets forløper Sosialistiske arbeideres liga, tilbrakte mer enn en halv århundre som en aktiv deltaker i trotskistbevegelsen.

«Våre kadre er forent i deres avsky for menneskelig lidelse, hat mot undertrykkelse, et brennende ønske om å forandre verden til det bedre, en vilje til å slåss for dette uansett personlig kostnad, og en forståelse av at partiet er den eneste mekanismen for realiseringen av disse målene,» sa Marsden. «Wolfgang var en slik mann og han viet hele hans voksne liv og betydelige intellekt til sosialismens sak.»

Hans eksempel på prinsipiell revolusjonær kamp basert på historiens lærdommer var en levende del av Kongressen, referert av delegater fra SEP i Storbritannia og internasjonalt.

Marsdens åpningsrapport tok for seg den overhengende faren for en tredje verdenskrig, framveksten av det ytre høyre, implikasjonene av valget av Donald Trump som amerikansk president for verdenspolitikken, og den reaksjonære offensiven planlagt av den høyreorienterte, krigshissende Labour-regjeringen.

«Vi må gjøre dette klart», oppsummerte han, «vi er i ukjent territorium og ingen av de gamle kampmetodene vil være tilstrekkelige. Alt avhenger av at arbeiderklassen forstår dette. Dette begynner og slutter med utdanningen av våre kadre og den fullstendig avrundede assimileringen av vår analyse og dens bekreftelse.»

Han refererte kommentarene fra David North, styreleder for WSWS, i et nylig webinar:

Det er mange, mange grunner til å tro at vi nå kommer til det klimaksstadiet av det Trotskij kalte Kapitalismens dødslidelse. Enten blir det kapitalistiske systemet endelig avsluttet, ellers vil det ødelegge den menneskelige sivilisasjon. Det er måten politiske spørsmål er reist i dag. Og derfor er det sentrale spørsmålet nå utviklingen av denne verdensbevegelsen, gjenopplivingen av en genuint sosialistisk bevegelse i arbeiderklassen. Og når vi sier at trotskismen er det 21. århundres marxisme, det vi mener er at trotskismen, trotskistbevegelsen, er legemliggjørelsen, eller at innlemmet i trotskistbevegelsen er alle de historiske lærdommene fra det siste århundret.

Scripps bemerket i hans introduksjon til hovedresolusjonen at i løpet av de to årene siden den forrige kongressen «har arbeiderklassen og unge mennesker blitt drevet av deres sosioøkonomiske situasjon, og deres respons på internasjonale utviklinger, opp mot grensene for deres egen nåværende politiske organisering og forståelse.»

Han fortsatte: «Det er utvilsomt tilfelle at arbeiderklassen, i Storbritannia og internasjonalt, blir brakt inn i stadig skarpere opposisjon med den moderne kapitalismens stadig mer brutale realitet. Men den konteksten reiser bare spørsmålene som må besvares av det revolusjonære partiet.»

Disse åpningsrapportene vil bli gjort tilgjengelige. Hovedresolusjonen publiseres i dag og kan leses her.

Kongressen rettet et spesielt fokus på arbeidet med å bygge Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC), på forsvaret av trotskismens arv og på å introdusere dens vesentlige politiske perspektiv til arbeidere og unge mennesker som blir radikalisert av kapitalismens spinnende krise.

Tony Robson, et medlem av SEPs nasjonalkomité, forklarte SEPs arbeid for å hjelpe til med å bygge grunnplankomitéer: «Anliggendet er hvordan vi bringer fram støttegrunnlaget innen arbeiderklassen som leter etter et virkemiddel for kamp. Kampen for å bygge en grunnplankomité som et senter for motstand mot byråkratiet betyr å klargjøre arbeiderne om at de ikke står overfor en fagforeningskamp.

«Vi formulerer krav som arbeidere erkjenner at det må kjempes for, som ikke er til forhandling. Disse er gjennomsyret av et perspektiv som forbinder de defensive kampene om jobber og vilkår med anliggendet om arbeiderkontroll og en sosialistisk omorganisering av samfunnet.»

Mange delegater snakket om de nylige angrepene på trotskistbevegelsen forfattet av John Kelly (The Twilight of World Trotskyism) og Aidan Beatty (The Party is Always Right), som resolusjonen identifiserer som de siste i en serie bestrebelser «for å kutte studenter og unge mennesker av fra de revolusjonære tradisjonene de må bli kjent med.» SEP-medlemmer ga kraftfull artikulasjon til disse tradisjonene, som bekreftet det fornyede fokuset som ICFI har lagt på studiet av organisasjonens egen historie med dens forelesningsserie 2023 US Summer School.

Det mest kraftfulle bidraget kom fra Barbara Slaughter, som var et aktivt medlem av Socialist Labour League og Workers Revolutionary Party – forgjengerne til SEP. Hun forklarte hvordan «i løpet av 1950- og 60-årene, da trotskistbevegelsen ble desimert av den kontrarevolusjonære tendensen pabloistisk revisjonisme, sloss Gerry Healy [lederen av Socialist Labour League] mot alle odds for Den fjerde internasjonales kontinuitet.

«Da Socialist Workers Party [i Amerika, ledet av James P. Cannon] i 1963 sluttet seg til pabloistene i Det forente sekretariatet (United Secretariat), sto Socialist Labour League aleine på verdensscenen, og legemliggjorde i sin kamp alle den revolusjonære bevegelsens historiske lærdommer tilbake til Bolsjevik-revolusjonen i 1917, og utover.»

Socialist Equality Parties internasjonalt har slåss for friheten til vår ukrainske kamerat Bogdan Syrotiuk siden han ble fengslet av Volodymyr Zelenskyjs regime for forbrytelsen å slåss for å forene ukrainske og russiske arbeidere i en sosialistisk kamp mot krigen mellom NATO og Russland. Kongress-delegatene lovet å fordoble denne innsatsen der de vedtok resolusjonen «Løslat Bogdan Syrotiuk!»

Scripps forklarte: «Bogdan er et mål for ytre høyre-diktaturet som daglig synker til nye nivåer av autoritarisme og grusomhet for å håndheve kravene fra det ukrainske oligarkiet, og framfor alt den imperialistiske styringsklassen. Men selvfølgelig er han mye mer enn det. Han står ikke bare for en generell opposisjon mot krigen, men et sosialistisk program for å få slutt på den.» Han representerer «gjenopplivingen av den internasjonale marxismens genuine tradisjoner, trotskismens tradisjoner, i de tidligere republikkene i Sovjetunionen».

Avslutningsvis observerte Marsden: «Den politiske kløfta mellom oss selv og pseudo-venstre, som ble tydeliggjort i vårt utkast til resolusjon og bidrag fra kamerater her og spesielt internasjonalt, blir stadig mer tydelig. Og her ser vi på det objektive grunnlaget for arbeiderklassens nyorientering på aksen for revolusjonær marxisme, sosialistisk internasjonalisme – kort sagt, den genuine trotskismens politiske triumf.»

Vi oppfordrer våre lesere til å studere resolusjonene som blir publisert og rapportene som ble levert og ta beslutningen om å bli medlem av SEP.