Tusener fryktet døde der syklonen Chido i Det indiske hav herjer øya Mayotte

Tusener er fryktet døde etter at syklonen Chido sist lørdag rammet Mayotte, en del av øykjeden Komorene beliggende mellom Madagaskar og Mosambik, men styrt av Frankrike. Stormens vindhastigheter på 220 km/t felte trær og reiv fra hverandre skjøre metallskur som utgjør 40 prosent av Mayottes boliger.

Ødelagte hus på det franske territoriet Mayotte i Det indiske hav, etter at øya ble rammet av den verste syklonen på nesten et århundre [AP Photo/Ministere de l'Interieur/Gendarmerie Nationale]

Hundretusenvis av mennesker på Mayotte står nå overfor hungersnød og sykdom, stort sett avskåret fra assistanse utenfra. De fleste lektere som forbinder de forskjellige øyene i arkipelet er ødelagt eller skadet, veier er blokkert av veltede trær eller annet skrot, og sykehus og mange dagligvarebutikker er helt eller delvis stengt.

President Emmanuel Macron vil ankomme Mayotte i dag, torsdag, der franske myndigheter fortsetter å utsette ethvert anslag om omfanget av katastrofen. «Jeg tror det vil være flere hundre døde, kanskje vil vi komme nærmere tusen, eller til og med flere tusen» dødsofre, sa Mayottes politiprefekt François-Xavier Bieuville. Han skyldte mangelen på klare tall på den muslimske tradisjonen, som han sa krever begravelse «høyst 24 timer etter at døden inntreffer».

Syklonens forferdelige ødeleggelser skyldes først og fremst den franske regjeringens fascistiske fiendtlighet mot Mayottes befolkning, hvorav halvparten er papirløse komoranske immigranter. Mayotte, Frankrikes fattigste departement, hadde før stormen en fattigdomsrate på 77 prosent og en arbeidsledighet på 37 prosent. Da mangelen på elektrisitet, reint vann og trygge boliger provoserte fram protester, svarte Paris med høyreekstreme oppfordringer om å stoppe immigrasjonen fra Komorene til Frankrike via Mayotte.

Denne ondsinnede forsømmelsen har ført til katastrofen, der stormer forsterket av global oppvarming har rammet en befolkning som mangler grunnleggende beskyttelser mot en syklon. Antallet dødsofre kan godt nå opp i titusener.

Mange papirløse arbeidere dro ikke til nødssentre for å unngå pågripelse av politiet. Zaïdou Tavandy, et medlem av kriseteamet som ble opprettet i hovedstaden Mamoudzou, sa: «Da syklonen rammet, kom 3 000 mennesker til nødssentrene som ble åpnet av byen, mens befolkningen i hovedstaden teller rundt 90 000 innbyggere, hvorav halvparten er papirløse. Hvor er det blitt av alle menneskene som ikke lenger har tak over hodet?»

Mayotte-senator Saïd Omar Oili sa: «Dette er den største naturkatastrofen i Frankrike siden utbruddet av Mount Pelée på Martinique i 1902, som drepte 30 000 mennesker. … Rykter på sykehusene sier 20 000 døde. Bare i La Vigie [et slumområde i Mamoudzou] må det være flere tusen.»

«På åsene, for bare noen dager siden, var det hundrevis av hus. De har alle blitt jevnet med bakken,» sa Abacar, som bor i Mamoudzou. Mange kwassa-kwassa-båter som kunne ha blitt brukt til transport fra Mamoudzou, hvor hoveddelen av Mayottes befolkning bor, ble konfiskert av politiet som del av antimigrantoperasjoner og lagret i en skrøpelig garasje, la Abacar til: «De ble alle knust under stormen.»

«Hjelp må komme raskt. Her, om fire dager, er det ikke mer å spise,» sa Youssouf Bacar, bosatt i Dzaoudzi, den lille øya som Mamoudzou og Mayottes flyplass ligger på. «Fram til nå har alle klart seg, men hva med om noen dager? Og uten strøm vil fra og med i morgen den frosne maten ikke lenger være spiselig. Da er det ikke flere reserver. Og vi ser ikke noe som kommer inn.»

Bacar sa han ikke hadde hørt og sett noe til redningsaksjoner initiert av den franske regjeringen, som skal sende et A-400M militærtransportfly med 23 tonn mat og vann fra den franske øya Réunion, 1 400 kilometer unna. Med internett stort sett avskåret, sa Bacar: «Jeg fikk først vite i morges at tre statsråder tidligere hadde besøkt.»

Det er økende frykt for at Mayotte, etter en koleraepidemi tidligere i år, kan se ei ny bølge av sykdommer på grunn av mangel på reint drikkevann, deriblant kolera og tyfoidfeber.

François-Noël Buffet, minister for Frankrikes oversjøiske territorier, ledet en offisiell delegasjon til Mayotte og holdt en kort tale til ei gruppe soldater og militærpoliti. «Alt er en prioritet,» sa han, og understreket behovet for «å holde ut de neste åtte dagene». Buffet hevdet at «bare 72 timer har gått siden katastrofen» og «vår mobilisering er allerede gigantisk.»

Fransk militærpoliti innfører et portforbud fra kl. 22:00 til 04:00, tilsynelatende for å forhindre Mayottes sultende innbyggeres plyndring, der mat og vann begynte først å bli distribuert på onsdag.

Nødsarbeidere prøver fortsatt å gjenopprette grunnleggende tjenester. Det franske innenriksdepartementet rapporterte at kommersielle flyvninger ikke kan lande på Mayottes flyplass, at 80 prosent av mobiltelefonnettverket er nede, og at vannforsyning bare vil bli gjenopprettet for halvparten av Mayottes boliger innen 48 timer. Det ble sagt at på Mayottes sykehus, «er det 40 til 45 prosent av aktiviteten som gradvis kommer tilbake på nett.»

Fransk imperialisme har i flere tiår ført en nykolonial politikk på Mayotte, har verdsatt øya for marinebasen ved Dzaoudzi, men har behandlet befolkningen med knapt forkledd fiendtlighet.

Mayotte ble i 1841 kjøpt av den franske kong Louis Philippe fra Mayotte-sultanen Andriantsoly, syv år før Louis Philippe ble styrtet i 1848-revolusjonen. Etter at alle øyene i Komorene ble tildelt Frankrike på Berlin-konferansen som i 1885 oppstykket Afrika, ble Mayotte rammet av to forferdelige sykloner, deretter et jordskjelv og en kopperepidemi i 1898. Administrert av franske kolonimyndigheter på Madagaskar, ble Mayotte igjen tilknyttet Komorene ved Madagaskars uavhengighet i 1960. Da Komorene i 1974 stemte for uavhengighet stemte Mayotte for å forbli fransk territorium.

Macron skapte en internasjonal hendelse i 2017, det første året av hans presidentskap, ved å håne komorske dødsofre som på 1990-tallet hadde begynt å emigrere til Mayotte ombord på kwassa-kwassa-båter. En rapport fra det franske senatet fra 2012 fant at i løpet av de 20 foregående årene hadde et sted fra 7 000 til 10 000 komorere omkommet ved drukning i forsøk på å nå Mayotte. «Kwassa-kwassa-båtene fisker ikke så mye, de fanger komorere. Det er noe annet,» sa Macron.

Macron prøvde å roe ned forargelsen han framprovosert på Komorene ved å love å samarbeide med Komorenes regjering for å begrense drukningene, men det løftet brøyt Paris umiddelbart. Under Macron fokuserte franske marineoperasjoner i regionen i økende grad på å forhindre komorere fra å nå Mayotte, mens Mayotte-politiet startet bølger av massearrestasjoner av komorere for deportasjon.

Frankrikes avslag på å investere de nødvendige finansmidlene for å bygge grunnleggende infrastruktur og offentlige tjenester ble billedlig eksponert av Macron-administrasjonens beslutning i 2019 om å legge ut byggingen av vanninfrastruktur til selskapet Vinci. Avtalen kollapset i fjor under protester på Mayotte, da Vinci sa selskapet ikke hadde de nødvendige ressursene til prosjektet. Den europeiske union, som delvis hadde finansiert det, etterforsket Vinci og fant at minst € 685 000 hadde blitt underslått.

Fransk politikk overfor Mayotte bestemmes i økende grad av den fascistiske politistatspolitikken som former all offisiell fransk politikk. Ved begynnelsen av inneværende året foreslo den høyreekstreme innenriksministeren Gérald Darmanin å oppheve fødselsrettsborgerskap på Mayotte for å begrense immigrasjon fra Komorene.

Frankrikes nåværende fungerende innenriksminister, monarkisten Bruno Retailleau, responderte på syklonen Chido ved å love å bekjempe «legal og framfor alt illegal immigrasjon». Han truet: «Vi kan ikke gjenoppbygge Mayotte uten å håndtere migrasjonsspørsmålet med den aller største besluttsomhet. Mayotte er symbolet på slappheten som regjeringer har tillatt å oppstå i denne saken. Vi må vedta lover slik at på Mayotte, som i alt av vårt nasjonale territorium, tar Frankrike tilbake kontrollen over sin immigrasjon.»

Denne kombinasjonen av forsettlig neglisjering av grunnleggende sosiale behov og fascistisk politistatsterror skapte betingelsene der tusener, og kanskje titusener, på Mayotte døde unødvendig.

Loading