World Socialist Web Site advarte i fjor i et perspektiv:
USA-NATO-krigen mot Russland utvikler seg raskt til en langstrukken kamp som blir stadig mer voldelig, blodig og global av karakter. Konflikten har gått inn i den totale krigens gravitasjonsfelt – det vil si, krig som ikke er episodisk, men en permanent samfunnstilstand, som alt må underordnes. Dens konsekvens er det eskalerende angrepet på arbeiderklassen hjemme, som må tvinges til å betale for den.
Denne analysens korrekthet vises av den stadig mer aggressive eskaleringen av imperialistkrigen og den medfølgende vendingen av styringsklassen til fascisme og diktatur. Ledende representanter for NATO og imperialistmaktene krever nå åpenlyst fullstendig militarisering av samfunnet og etablering av en krigsøkonomi på bekostning av arbeiderklassens demokratiske og sosiale rettigheter.
Den nye NATO-generalsekretæren Mark Rutte forlangte 12. desember i en programmatisk tale: «Det er på tide å gå over til en krigstidstankegang. Og turbolade vår forsvarsproduksjon og våre forsvarsutlegg.» Han fortsatte: «Vi har også allerede forpliktet oss til å akselerere veksten av forsvarsindustriell kapasitet og produksjon på tvers av alliansen. Nå må vi levere – jeg gjentar, levere – på våre forpliktelser.»
Han dreide til forsvarsutlegg, og insisterte at de enorme økningene som trengs ville bety omfattende angrep på offentlige utgifter:
De allierte ble for et tiår siden enige om at det var på tide å investere i forsvar igjen. Referanseindeksen ble satt til 2 prosent. Innen 2023 ble de NATO-allierte enige om å investere «minst» 2 prosent. I det minste … jeg kan fortelle dere, vi kommer til å trenge mye mer enn 2 prosent. Jeg vet at å bruke mer på forsvar betyr å bruke mindre på andre prioriteringer.
Dette er en umiskjennelig trussel. Dersom styringsklassen får det som den vil må nye finansmidler stilles til rådighet for militæret og krigsapparatet – selv om dette møter den massive motstanden i befolkningen. «Prioritering av forsvar krever politisk lederskap», advarte Rutte. På kort sikt kunne dette bli «tøft og risikabelt», men på lang sikt er det «helt essensielt».
Han insisterte at han sa til regjeringer: «Gi våre industrier de store ordrene og de langsiktige kontraktene de trenger for raskt å produsere mer og bedre kapasiteter.» NATO-land trenger disse teknologiene «nå», og regjeringer må derfor «omfavne risikoer», «endre utdaterte anskaffelsesregler» og «revurdere deres detaljerte nasjonale behov».
Tysk imperialisme er spesielt aggressiv i så henseende.
Det føderale kabinettet vedtok 4. desember Den nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategien (SVI-strategien). I den fremmer styringseliten sitt entydige mål: Å gjøre Tyskland «krigsklart» igjen (ifølge forsvarsminister Boris Pistorius) etter to tapte verdenskriger og historiske forbrytelser, ved å gjenoppruste for total krig mot atomvåpenmakten Russland, og for den imperialistiske omfordelingen av verden i det 21. århundre.
«Det er avgjørende for Tysklands forsvarsevne at vi har innovative og effektive forsvarsselskaper i landet. Dette er den eneste måten vi kan utvikle state-of-the-art våpensystemer – også sammen med våre allierte – og framfor alt produsere dem i tilstrekkelige mengder», forklarte Pistorius under presentasjonen av strategien. Den nåværende trusselsituasjonen krever «at vi promoterer nøkkelteknologier i Tyskland». Den nye strategien forbedrer «rammebetingelsene for selskaper» og åpner «et nytt kapittel i relasjonen mellom stat og industri, i tråd med ‹die Zeitenwende›» i utenrikspolitikken.
For å bygge en mektig krigsindustri på arbeidernes rygg, definerer SVI-strategien blant annet «Sikkerhets- og forsvarsindustrielle nøkkelteknologier» og tilsvarende «juridiske og økonomiske rammebetingelser» og berømmer staten som en «forbruker og tilrettelegger». Den føderale regjeringen tar ikke bare «tiltak for å sikre diversifisering og motstandskraft i forsyningskjeder», men den utvider dem også «med hensyn til tilførsel av avgjørende råvarer».
Denne strategien legger ikke skjul på at gjennomføringen av disse vidtrekkende planene krever en ytterligere massiv økning av krigsbudsjettet og brutale angrep på arbeiderklassen. «Den raskt økende etterspørselen etter militært utstyr, tjenester og innovasjoner» står «i motsetning til de siste tiårenes fredsutbytte». SVIs «utfordring» er «nå å bygge den nødvendige kompetansen og kapasiteten».
I tillegg til økonomien må også akademia stilles til tjeneste for militarismen.
For å muliggjøre «breiere forskning» er den føderale regjeringen, «i partnerskap med forbundsstatene og det tyske universitetslandskapet, så vel som vitenskapelige organisasjoner, forpliktet til en åpen diskusjon om de sivile klausulene» – dvs. for avskaffelse av klausuler som forhindrer universiteter fra å engasjere seg i militær forskning, ifølge strategien. «Et strengt skille mellom applikasjonsorientert sivil og militær forskning» kan «forhindre ringvirkninger og hemme framveksten av et innovativt statsdekkende økosystem».
Strategien er åpent i favør av å sette tysk imperialisme i stand til å føre total krig over hele verden. «Militær kapasitet og utstyr for de væpnede styrkene så vel som for for BOS [etater og organisasjoner med sikkerhetsoppgaver] må bli utplasserbare og operative på alle lokaliseringer, dimensjoner, geostrategiske rom og klimatiske betingelser», heter det i avsnittet «Utfordringer for sikkerhets- og forsvarsindustrien».
SVI-strategien er supplert med andre lover som er ment å gjøre Tyskland og Bundeswehr «egnet for krig».
Den føderale regjeringen vedtok allerede i fjor planer for total krig med den «nasjonale sikkerhetsstrategien for Tyskland» og «Det forsvarspolitiske rammeverket». Forbundsregjeringen sluttfører for tiden, i nært samarbeid med alle partier i Forbundsdagen, en såkalt «Zeitenwende»-lov – for Ytterligere styrking av personellberedskap og Endring av forskrifter for Bundeswehr.»
Loven har som siktemål å samle det nødvendige kanonfôret for den utviklende tredje verdenskrigen. «Det å takle de endrede kravene krever permanent operative, pålitelig tilgjengelige evner, så vel som kaldstart og vedvarende enheter, enheter og store enheter av Bundeswehr i rask tilgjengelighet,» heter det i lovforslaget, som Forbundsdagen skal vedta før nyvalget 23. februar.
Det umiddelbare målet er permanent å utplassere tyske kamptropper i Øst-Europa fra 2025 som del av «NATOs styrkemodell». Tyskland skal stasjonere «en brigade, så vel som andre militære og sivile tjenester med en total styrke på rundt 4 800 soldater og rundt 200 sivilt ansatte i Litauen», heter det i teksten. «Den litauiske brigadens krigsevne» danner «målestokk for et effektivt bidrag til Tysklands og NATOs avskrekking og forsvarsevne». Dette forutsetter blant annet «økt tilgjengelighet av militært personell så vel som en vekst av stab».
En offentlig høring om lovutkastet i forsvarskomitéen 16. desember understreket hvor tett alle Forbundsdagens partier fra Die Linke til det høyreekstreme Alternative für Deutschland arbeider sammen for å fremme krigsplanene. For Die Linke deltok Dietmar Bartsch, partiets talsmann og styreleder, i høringen. I likhet med representantene for de andre partiene takket han ekspertene for deres kommentarer under høringen «og også for de skriftlige kommentarene».
Blant ekspertene var ledende militære figurer, som sjefen for Panzer Brigade 45 i Litauen, brigadegeneral Christoph Huber; formannen for det tyske forsvarsforbundet, oberst André Wüstner; inspektøren for hæren, generalløytnant Alfons Mais; og innleide krigshissere som Bundeswehr-professor Carlo Masala. De aksjonerte unisont for et raskt vedtak av loven og anvendte deres opptredener for militaristisk propaganda.
Bundeswehr er «for øyeblikket ‹lysere enn hvitt› – for ikke å nevne etatens evner innen totalforsvar», sa Wüstner i hans uttalelse. På denne bakgrunnen er handlingen av «enorm betydning», og Bundeswehr må nå «bli i stand til å forsvare seg raskere og mer vesentlig i alle dimensjoner, ideelt sett i sin helhet». Ikke minst fordi Tyskland og landets allierte måtte regne med at Putin «kunne utfordre NATO konvensjonelt ved Alliansens grenser bare i løpet noen få år på grunn av mobilisering og krigsøkonomien».
Propagandaen om det nødvendige forsvaret mot den «russiske aggressoren», som er i ferd med å angripe NATO, snur opp ned på virkeligheten og minner en om den tyske imperialismens gamle løgner. Det tyske imperiets aggresjon i første verdenskrig og nazistenes utryddelseskrig mot Sovjetunionen i den andre verdenskrigen, som kostet minst 27 millioner sovjetborgeres liv, ble også rettferdiggjort av den tyske propagandamaskina med eventyrfortellingen om «selvforsvar» eller «tvungent selvforsvar».
Tysk imperialisme – i allianse med de andre ledende NATO-maktene – forbereder seg nå for tredje gang på å forsøke å underlegge seg Russland militært for å sikre seg landets rikdom av råvarer og den geopolitiske kontrollen over Eurasia. Påskuddet er Putin-regimets reaksjonære invasjon av Ukraina, som NATO opprinnelig framprovoserte med det antirussiske kuppet i Kiev tidlig i 2014 og den systematiske militære omringingen av Russland, og som siden har organisert den største opprustnings- og krigsoffensiven siden slutten av den andre verdenskrig.
Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, setter et sosialistisk program opp mot denne galskapen, som øker faren for en tredje verdenskrig, og denne gangen utkjempet med atomvåpen. «Den eneste måten å forhindre en katastrofe på er ved å mobilisere den internasjonale arbeiderklassen mot kapitalismen», står det i SGPs valgmanifest. Det fortsetter:
Denne enorme sosiale kraften begynner å bevege seg. Masseoppsigelsene, nedskjæringene og krigene setter eksplosive klassekamper på agendaen. Det avgjørende spørsmålet er å bevæpne denne bevegelsen med et revolusjonært lederskap og et sosialistisk perspektiv. Bare dersom massene griper uavhengig inn i de politiske hendelsene, eksproprierer de store bankene og selskapene og setter dem under demokratisk kontroll, kan krig og sosial katastrofe stoppes.