På mandag syntes det å være to forskjellige verdener: én basert på virkelighet og den andre på fiksjon.
I den virkelige verden fortsatte Covid-19-pandemien sin dødelige herjing i USA og rundt om i verden. Nyhetene var dominert av rapporter om overfylte sykehus, utmattede leger, sykepleiere og støttepersonell, og syke og døende pasienter.
Men i den fiktive verden av globale børser og finans der rådet det blant investorer en stemning av ukontrollerbar eufori, der de pøste milliarder inn i aksjer og drev indeksen Dow Jones Industrial Average opp med nesten 7,5 prosent, og agerte som iscenesatte de en orgie under en begravelse. Betydelige vinninger ble også registrert for den tyske indeksen DAX (opp 6 prosent) og den britiske FTSE (opp over 3 prosent).
Hva motiverte denne skammelige og skamløse feiringen?
På mandag passerte dødstallene i USA 10 000-merket. Til tross for søndagens veldig lille nedgang i den daglige totalsummen av dødsfall i New York City, er det ingen klare bevis for at pandemiens virulens har nådd toppen i denne kritiske bymetropolen.
Dessuten er det helt sikkert at andre store bysentre, og mer generelt store deler av USA, fremdeles har pandemiens fulle styrke foran seg. Testingsnivået er fortsatt så uorganisert og primitivt at det ikke finnes noen objektive data pålitelige spådommer kan baseres på, om når det vil være mulig for arbeidere trygt å gå tilbake til deres arbeid.
Den økonomiske situasjonen er dyster og den forverres. Janet Yellen, tidligere Federal Reserve-styreleder, sa på mandag i et CNBC-intervju at USA er midt i en «absolutt sjokkerende» nedtur. Yellen anslo at arbeidsledigheten er så høy som 13 prosent, og at den amerikanske økonomiens samlede sammentrekning allerede er på 30 prosent.
Yellens synspunkter ble understøttet av Jamie Dimon, administrerende direktør for [banken] JPMorgan Chase, som i sitt årlige aksjonærbrev utgitt på mandag skrev at han forventer en «slem resesjon». Ifølge Dimon kan bruttonasjonalproduktet (BNP) falle så mye som 35 prosent i andre kvartal, og nedgangen vil trolig vare gjennom resten av året.
Store deler av verdensøkonomien, forbi USA og Vest-Europa, er i fritt fall. India, som er hjem til 17 prosent av verdens befolkning, er fortsatt i nedstenging og truer globale forsyningskjeder og matproduksjonen. Raghuram Rajan, tidligere guvernør for Indias sentralbank Reserve Bank of India, sa på mandag at landet står overfor «kanskje den største nødssituasjon siden uavhengigheten».
I Japan har en dramatisk økning av antallet koronavirusinfeksjoner endelig tvunget statsminister Shinzo Abe til å erklære unntakstilstand, som vil medføre nedstenging av store deler av landets økonomiske aktivitet.
Til krisen i økonomien og helsevesenet kan tillegges den utdypende politisk kriseen. I Storbritannia ble statsminister Boris Johnson sykehusinnlagt etter å ha vært smittet av koronavirus i 11 dager, og han ble søndag kveld overført til en intensivavdeling. Nesten samtidig holdt den 93-år-gamle dronning Elizabeth en grim fjernsynstale til hele landet, bare fjerde gangen det har funnet sted i hennes 68-årige regjeringstid (foruten den årlige julebegivenheten).
Man kunne ha forventet at sykehusinnleggelsen av en meget syk statsminister i London, Europas finanssenter, ville ha sendt børsen ut i et halespinn da handelen åpnet mandag morgen.
Men ingenting av det slaget fant sted. Investorer kastet seg med velbehag ut i markedet og tok seg ikke engang et øyeblikks pause for å felle en tåre for sin skrantende statsminister.
Hvordan kan man forklare de globale markedenes frivolitet midt under slike tragiske og truende betingelser?
For det første oppveier forventningen at den amerikanske regjeringen vil fortsette å støtte deres spekulative virksomhet med utallige billioner enhver angst Wall Street måtte ha for pandemiens spredning. Faktisk er den direkte overføringen av ressurser til markedene allerede godt i gang, særlig utført av USAs sentralbank Federal Reserve. Feds balanseregnskap økte i forrige måned med $ 1,6 billioner [NOK 16,31 billioner], tilnærmet lik hele USAs månedlige bruttonasjonalprodukt. Hver dag blir titalls milliarder dollar digitalt produsert for oppkjøp av bankers og storselskapers assets [verdipapirer] og gjeld.
Retningslinjene som ble implementert etter 2008-krasjet blir nå med andre ord tatt til et nytt nivå. I mer enn et tiår har den spekulative manien på Wall Street vært finansiert gjennom tilførselen av cash fra US Federal Reserve i form av «kvantitativ lettelse»-operasjoner (pengetrykking) og lave nivå for styringsrentene. I kjølvannet av 2008-krisen la Fed til $ 4 billioner [NOK 40,77 billioner] på sitt balanseregnskap gjennom oppkjøp av assets holdt av bankene, som boliglån-støttede securities og andre verdipapirer.
Til dette ble tillagt den uendelige strømmen av penger pløyd inn i markedene i form av selskapers tilbakekjøp [‘buybacks’] av egne aksjer. Wall Street Journal skriver i en artikkel publisert sist helg:
** start of indented quote
Selskapers buybacks av egne aksjer har ifølge Brian Reynolds, ansvarlig markedsstrateg ved analyseforetaket Reynolds Strategy, faktisk vært den eneste nettokilden for penger inn i aksjemarkedet siden finanskrisen i 2008. Buyback-programmer, der selskaper kjøper tilbake egne aksjer på det åpne markedet, kan bidra til å øke aksjekursene ved å redusere mengden tilgjengelige aksjer og dermed heve et selskaps inntjening per aksje, dog ikke selskapets samlede profitt.
Mr. Reynolds estimerer at buybacks siden starten av 2009 har tilført aksjemarkedet en nettoverdi på $ 4 billioner [NOK 40,77 billioner]. Bidrag fra alle andre kilder – inkludert børshandlede fond, utenlandske kjøpere, pensjoner, hedgefond og husholdninger – nettet ut til omtrent null, konkluderte han, basert på Federal Reserves kvartalsvise rapporter om fond-strømninger. Markedsverdien av børsindeksen S&P er $ 20,9 billioner [NOK 213 billioner].
** end of indented quote
For å oppsummere, gjennom buyback-mekanismen kan aksjkursene drives opp uendelig selv uten økning av profittnivåene. Federal Reserves nye intervensjon, etter lovforslaget vedtatt av Kongressen, har beroliget Wall Street med at det vil være uendelig med likviditet tilgjengelig for å støtte stigende aksjeverdier også under forhold med en heftig økonomisk sammentrekning.
Fed har allerede gått til oppkjøp av selskapsgjeld, og Yellen luftet på mandag muligheten for at sentralbanken for første gang i historien kan starte direktekjøp av aksjer. Yellen indikerte også at Federal Reserve-funksjonærer, som hun opprettholder kontakt med, tenker på oppkjøp av veldig risikable «junk bonds». [O. anm.: selskapsgjeld rating-byråene klassifiserer som junk; dvs. med høy yield (avkastning), men stor risiko for default (manglende betalingsevne)]
Den andre faktoren bak Wall Streets oppsving er den entusiastiske reaksjonen på det politiske etablissementets og medienes internasjonale kampanje for en rask gjenopptakelse av arbeidet.
I den endelige analysen kan den fiktive strukturen – formue skapt gjennom den massive og inflasjonære ekspansjonen av kreditt og gjeld – ikke fullt og helt frigjøres fra en reell produktiv prosess som involverer og krever utbyttingen av arbeiderklassens arbeidskraft. Dersom denne reelle prosessen stanser, uansett av hvilken grunn, da kollapser den fiktive kapitalens struktur.
Dette er grunnen til oppfordringene om en gjenopptakelse av arbeidet – uten hensyn til pandemiens status – blir tatt opp internasjonalt av kapitalistmediene. Utsiktene til en snarlig gjenopptakelse av arbeidet, under betingelser med intensivert utbytting, genererte mandagens eufori.
Euforien kan selvfølgelig ikke vare lenge. Virkelighet, ikke fiksjon, bestemmer hendelsesforløpet.
Klassekonflikten og logikken av motstridende klasser blir reist i fullt skue: For styringsklassen er det et spørsmål om å sikre sin formue, tvinge arbeiderne til å gjenoppta arbeidet under utrygge betingelser, og rive i stykker det som er igjen av sosiale programmer. For arbeiderklassen er det et spørsmål om å redde liv, stanse all ikke-essensiell produksjon og få omstrukturt det økonomiske liv på grunnlag av sosiale behov, ikke privat profitt.
Den ene veien fører til autoritært styre, den andre fører til sosialistisk revolusjon. Dette er den ikke-undertrykkbare sosiale og politiske logikken av vår epokes fundamentale virkelighet: den globale krisen og verdenskapitalismens dødskramper.
Forfatterne anbefaler også:
Tilbakekjøp av aksjer har vært «den eneste nettokilden for penger inn i aksjemakedet» siden 2008
[8. april 2020]
[7. april 2020]
Arbeiderklassen, sosialisme og kampen mot pandemien
[2. april 2020]