Spenningene tilspisses videre etter de provoserende og massive operasjonene mønstret av NATO-maktene utenfor Krim-kysten i Svartehavet.

Russlands president Vladimir Putin bekjentgjorde onsdag, da han snakket på den årlige spørsmål-og-svar utvekslingen med befolkningen på Direkte Linje-showet, informasjon som viste at den amerikanske regjeringen var direkte involvert i 23. juni-operasjonen til den britiske destroyeren HMS Defender – som seilte 3 km inn i farvann hevdet av Russland utenfor Krimkysten. Som gjengjeldelse avfyrte russiske patruljeskip varselskudd mot det britiske krigsskipet, og russiske jagerfly slapp bomber i dets kurs.

Putin avslørte informasjonen som respons på journalisten Jekaterina Berezovskayas spørsmål: «Det er tilknyttet det britiske krigsskipet nær Krim. Tror du at verden var på randen av en tredje verdenskrig, av alle ting?»

Putin benektet at hendelsen kunne ha ført til en verdenskrig, og sa: «Nei, jeg tror ikke det ... For å ta det fra starten, dette var en omfattende provokasjon, og den ble utført ikke bare av britene, men også av amerikanerne. Britene gikk inn i vårt territorialfarvann på ettermiddagen, mens tidligere, klokka 07:30 tok et amerikansk strategisk rekognoseringsfly av fra en NATO-militærflyplass i Hellas, jeg tror det var fra Kreta. Jeg ble orientert om dette, selvfølgelig, jeg vet alt om det. Om jeg husker helt rett, halenummeret var 63/9792. Vi så det helt tydelig og overvåket det. Det var tydelig at destroyeren gikk inn [i russisk territorialfarvann] i jakt på militære formål, og prøvde å avdekke våre væpnede styrkers handlinger for å stoppe en provokasjon, ved hjelp av rekognoseringsflyet prøvde de å identifisere hvordan vi opererte, hvor ting var lokaliserte og hvordan de opererte. Vi så dette og sendte dem den informasjonen vi anså nødvendig. Jeg kan ha forsnakket meg her; jeg håper militæret vil tilgi meg. Dette er det første [man skal vite].»

En annen journalist uttalte: «Sea Breeze-manøveren er på gang nå, og i går var det en nederlandsk fregatt.»

Dette var referanse til en uttalelse fra det nederlandske forsvarsdepartementet på tirsdag om at russiske kampfly, uka før, hadde kommet farlig nær en av deres fregatter, Zr. Ms. Evertsen, i Svartehavet. Den nederlandske regjeringen sa dette fant sted den 24. juni, én dag etter at HMS Defender gjennomførte sin provokasjon. Uttalelsen sa at «kampflyene, bestykket med bomber og såkalte luft-til-overflate missiler, ment å avfyres mot mål fra lufta» og «gjentatte ganger», mellom 15:30 og 20:30, «fløy farlig nært og lavt [over fregatten], og utførte liksom-angrep». Russland forårsaket deretter «forstyrrelser for Evertsens elektroniske utstyr».

Evertsen er et tungt bevæpnet krigsskip med våpen som inkludert maskingeværer, et vertikalt missiloppskytningssystem, overflate-til-luft missiler og torpedo-utskytingssystem for Raytheon-torpedoer. Skipet har et sofistikert radarsystem for langdistanse luft- og overflateovervåking.

Putin svarte med en ekstraordinær uttalelse som indikerer spenningstilstanden mellom atomvåpenmaktene: «Du sa at dette satte verden på randen av en global krig. Nei, selvfølgelig ikke. Selv om vi hadde senket det skipet [HMS Defender], er det likevel vanskelig å forestille seg at dette ville ha satt verden på randen av en tredje verdenskrig, fordi de som gjorde dette vet at de ikke kan vinne en slik krig.»

Han fortsatte selvtilfreds og overfladisk: «Jeg tror ikke vi ville ha vært glade for begivenheten du nevnte [en verdenskrig som brøt ut!], men vi vet i det minste hva vi slåss for: Vi kjemper for oss selv og vår framtid på vårt eget territorium.»

Om den pågående NATO Sea Breeze-operasjonen, den største NATO noensinne har holdt i Svartehavet og som involverer 30 land, sa Putin: «Det var ikke oss som tilbakela tusenvis av kilometer i lufta og over havet i retning av dem; det var de som nærmet seg våre grenser og gikk inn i vårt territoriale hav, som er en avgjørende komponent i den generelle situasjonen.»

Samtidig som han spilte ned farene ved en global brannstorm, insisterte Putin: «Russlands økonomiske suverenitet tiltar og landets forsvarsevne har nådd et veldig høyt nivå.» Han advarte: «Uansett hvilke sanksjoner som blir pålagt Russland, uansett hva skremmingen er, Russland utvikler seg, og i noen henseender har vårt land forbigått de europeiske landene, og til-og-med USA... Dersom de krysser visse grenser, da vil vi treffe asymmetriske responser som vil være sensitive nok for våre partnere.»

Den amerikanske regjeringen så godt som bekreftet Putins påstander. Spurt om Putins uttalelser erklærte marinekaptein Wendy Snyder, sjef for offentlige anliggender for den amerikanske Europa-kommandoen [US European Command]: «Ja, vi hadde fly i operasjoner... Vi opererer i, og ser på alt i Svartehavsregionen, som vi alltid gjør.»

Den hensynsløse operasjonen med entring inn i russiske territorialfarvann hadde vært planlagt i flere måneder. I januar bemerket nettstedet UK Defense Journal at Evertsen var oppført av Storbritannias forsvarsdepartement som andre NATO-lands del av NATOs britisk-ledede Carrier Strike Group. Carrier Strike Group 21 (CSG21) ledes av Storbritannias nye hangarskip HMS Queen Elizabeth, med en prislapp på £ 3 milliarder [NOK 35,6 milliarder], som forble beredt i Middelhavet mens HMS Defender gjennomførte sine provokasjoner i Svartehavet.

CSG21 skal som neste tokt seile til Det indiske hav, og deretter utføre operasjoner i Sør-Kinahavet. I [det britiske forsvarsdepartementet] MoDs uttalelse fra januar stod det: «Gruppa inkluderer NATOs mest sofistikerte destroyere som samles fra Royal Navy, US Navy og den nederlandske marinen. Gruppa inkluderer NATOs mest sofistikerte destroyere – Royal Navy’s Type 45 HMS Diamond og HMS Defender, og US Navy’s Arleigh Burke-klasse USS The Sullivans, så vel som fregattene HMS Northumberland og HMS Kent fra Storbritannia, og den nederlandske marinens HNLMS Evertsen.»

Før dette var Evertsen, i september 2020, del av spesialgruppa HMS Queen Elizabeth Task Group som gjennomførte GROUPEX (Group Exercise 2020) og manøvrene Joint Warrior Exercises. Disse operasjonene omfattet ni krigsskip, F-35B Lightning-kampfly, 11 helikoptre fra marinens Fleet Air Arm og atomubåter. Group Exercise 2020 inkluderte øvelser i Nordsjøen, med Royal Navy som i oktober kommenterte: «Britiske og amerikanske jetfly utførte angrepsoppdrag fra [Queen Elizabeth]-hangarskipet, for første gang ved hjelp av skarp ammunisjon, mens de nylig moderniserte støtteskipene RFA Fort Victoria og HMS Kent foretok Royal Navy’s første overføring av ammunisjon til sjøs på tre år.» Operasjonen så også stor involvering av amerikanske styrker. Ankomsten av F-35B angrepskampfly fra VMFA-211 i september «markerte første gang HMS Queen Elizabeth hadde ført en skvadron fra US Marine Corps.» Det ble tilføyd: «GroupEx 2020 ble etterfulgt av Exercise Joint Warrior, der Carrier Strike Group ble med andre NATO-krigsskip for ei rekke krevende scenarioer over luft, land og sjø.»

I motsetning til Putins farlige lettvintheter, med en slik enorm tilstedeværelse av NATOs væpnede styrker rett ved Russlands dørterskel, kan enhver liten hendelse være gnista for en katastrofal militær konflikt.

Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov responderte på HMS Defender-provokasjonen ved å si at dersom en slik hendelse fant sted igjen, da ville ikke Russlands respons være å skyte varselskudd: «Vi kan bombe ... på mål.»

Disse kommentarene må forstås i sammenheng med en Daily Mail-artikkel på onsdag som avslørte: «Samme dag [som HMD Defender ble skutt mot av Russland, for å ha seilt inn i landets påståtte territorium], så man US Navy Arleigh Burke-klasse destroyer USS Ross (DDG-71) vist på skipssporingstjenester der krigsskipet midt på natta seilte sammen med en ukrainsk patruljebåt bare 8 km utenfor kysten av den omstridte Krimhalvøya.»

Artikkelen tilføyde, uten tilsynelatende overbevisning: «Den amerikanske marinen benektet at skipet noen gang var i nærheten av Krim, og det antas at det kan være et tilfelle av bevisst spoofing av maritime sporingsdata.»

I henhold til Artikkel 5 er NATO-makter forpliktet til å komme til en NATO-allierts forsvar, som kommer under væpnet angrep.

Washington Examiner rapporterte denne uka at under et «virtuelt møte [den 9. mai] mellom [USAs] president Joe Biden og ei gruppe av ni østeuropeiske NATO-land, ledet av Romania, ble det etterlyst en større alliert militær tilstedeværelse i den østlige blokka.»

På spørsmål fra nettstedet og ukemagasinet om hvilken forpliktelse Biden kom med, svarte den rumenske utenriksministeren Bogdan Aurescu: «… President Bidens budskap var veldig sterkt hva angår forpliktelsen til Artikkel 5, viktigheten av å gjøre det transatlantiske båndet enda sterkere. Han sa at dette ikke bare forener de to kystene av Atlanterhavet, men at det strekker seg tvers over Europa mot Svartehavet, inkludert dette veldig viktige området for alliansen, fra et strategisk synspunkt.»