Et britisk krigsskip seilte onsdag inn i farvann Russland gjør hevd på nær Krim, ei halvøy i Svartehavet. En russisk grensepatruljebåt skjøt flere varselskudd mot den britiske destroyeren HMS Defender og et russisk jagerfly slapp bomber i skipets kurs, sa Moskva. Kreml har siden gitt ut opptak av hendelsen. Den britiske regjeringen avviser at den russiske siden avfyrte skudd og slapp ei bombe, og insisterer på at det ikke burde gjøres mye ut av hendelsen.
Kreml innkalte imidlertid den britiske ambassadøren Deborah Bronnert til utenriksdepartementet og utstedte en protestbemerkning til den britiske militærattachéen. Russlands viseutenriksminister Sergei Ryabkov advarte at dersom en slik hendelse skulle gjenta seg, «kan vi bombe ... på mål».
Onsdagens konfrontasjon i Svartehavet understreker den enorme krigsfaren, og er en alvorlig advarsel. Lignende hendelser har tidligere ført til utbrudd av krig.
Krisen i Svartehavet er resultat av en tiår-lang USA-ledet imperialistomringning av Russland, siden den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen i 1991. Imperialistintervensjonene og militæroppbyggingen ved Russlands grenser eskalerte dramatisk i 2014 da USA og EU støttet et ytrehøyre-kupp i Kiev, som styrtet pro-Russland regjeringen ledet av Viktor Janukovitsj. Kuppet utløste den pågående borgerkrigen i Donbass i Øst-Ukraina, og Russlands annektering av Krim.
I februar kunngjorde den ukrainske regjeringen planer om å «gjenopprette Krim» og Donbass, som framprovoserte en vesentlig militær krise i regionen. I mai iscenesatte NATO den massive militærøvelsen Defender 2021 på Balkan og i Svartehav-regionen, som involverte Ukraina og Georgia som ikke er NATO-medlemmer.
Under disse betingelsene hadde det britiske skipet HMS Defenders handling karakter av en provokasjon. Skipet var i Svartehavet i forkant av marineøvelsen Sea Breeze, satt til å finne sted fra 28. juni til-og-med 10. juli. Med US Navy og Ukrainas marine som øvelsens felles vertsskap skal den involvere det slående antallet 32 land, 5 000 tropper, 32 skip, 40 fly og 18 spesialoperasjoner. Kreml har oppfordret USA til å avlyse øvelsen, med advarsel om en utilsiktet militær konfrontasjon.
Høytstående ukrainske og britiske regjeringsrepresentanter befant seg ombord på HMS Defender på onsdag, blant andre Ukrainas viseforsvarsminister og den britiske ministeren for forsvarsanskaffelser. De undertegnet samme dagen en vesentlig bilateral marineavtale, som besørger den ukrainske marinen betydelig britisk militærbistand, og opprettelsen av nye marinebaser i Svartehavet.
Som en understrekning av alvoret i krisen sa Tobias Ellwood, en Konservativ-MP [Member of Parliament] på britisk radio: «Vi burde erkjenne at dette er et farlig spill. Russiske Su-24-kampfly som truer skip [‘buzzing ships’], det er et stort rom for at ei ulykke kan inntreffe, feiltolkning som fører til et faktisk kinetisk engasjement, og det kan ta litt tid før noen griper etter den røde telefonen og roer ned ting.» Russlands viseutenriksminister Alexander Grusjko uttalte: «Denne situasjonen er eksplosiv, selv om alle parter forsatt er tilbakeholdne. Utilsiktede hendelser, som kan resultere i en reell konflikt, er ikke utelukket.»
Geopolitiske spenninger har vokst betydelig siden begynnelsen av Covid-19-pandemien. Kapitalistregjeringer har påstått at det «ikke er penger» for arbeideres mest grunnleggende behov og har nektet å iverksette ethvert seriøst tiltak for å stoppe pandemien, men økte i 2020 de globale militærutgiftene til svimlende $ 2 billioner [NOK 17,05 billioner; dvs. 17 050 milliarder].
Spesielt amerikansk imperialisme har respondert på pandemien med bestrebelser for å avlede voksende klassespenninger utad. Biden-administrasjonen har fremmet forslag om et rekordstort militærbudsjett på $ 753 milliarder for inneværende år, i tillegg til $ 24,7 milliarder for modernisering av atomstridshoder. Storbritannia øker landets arsenal av kjernefysiske stridshoder med 40 prosent.
Mens det er indikasjoner på at Biden-administrasjonen prøver å lette på spenningene med Moskva, for å kunne fokusere på krigsforberedelser mot Kina, er det skarpe konflikter over utenrikspolitisk orientering innen den amerikanske styringsklassen. Det er også tiltakende spenninger mellom imperialistmaktene og innen NATO. Et foreslått EU-toppmøte med Russland, på initiativ fra Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron, har framprovosert store konflikter innen EU.
Uansett hva enkeltindivider måtte ha til hensikt, med skiftende allianser og taktiske manøvrer, er faren for krig objektivt forankret i krisen i det kapitalistiske verdenssystemet. David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for Socialist Equality Party (USA), understreket i en forelesning, der han forklarte opprinnelsen [engelsk tekst] til den andre verdenskrig:
«Det er ikke nødvendigvis slik at styringsklassene ønsker seg krig. Men de er heller ikke nødvendigvis i stand til å forhindre det. Som Trotskij skrev under opptakten til den andre verdenskrig, kjører kapitalistregimene kjelke med lukkede øyne mot katastrofen. Imperialismens og det kapitalistiske nasjon-stat-systemets vanvittige logikk, pådrivet for å sikre seg tilgang til markeder, råvarer og billig arbeidskraft, og den ubarmhjertige jakten på profitt og personlig formue, fører ubønnhørlig i retning av krig.»
Onsdagens hendelse fant sted én dag etter 80-årsmarkeringen for nazi-invasjonen av Sovjetunionen den 22. juni 1941. Nazistenes imperialistiske utslettingskrig krevde livene til minst 27 millioner sovjetborgere, blant dem anslagsvis 2 millioner sovjetiske jøder og mer enn 3 millioner sovjetiske krigsfanger. Likevel, bortsett fra noen få rutinemessige bemerkninger fra tyske politikere, møtte imperialistmaktene årsmarkeringen for begynnelsen av den blodigste krigen i menneskets historie med en øredøvende taushet.
Der president Vladimir Putin skrev om årsmarkeringen i den tyske ukeavisa Die Zeit, fordømte han først imperialistaggresjonen i Ukraina i 2014, for deretter å fokusere på en appell til de europeiske imperialistmaktene om samarbeid. Putin-regimet er arvingen etter det stalinistiske byråkratiet som ødela Sovjetunionen i 1991 og gjenopprettet kapitalismen, der det med det fullførte hva tysk imperialisme ikke hadde klart å oppnå i andre verdenskrig. Regimet er bittert fiendtlig innstilt til arbeiderklassen og baserer seg på en kombinasjon av appeller til imperialismen og promotering av nasjonalisme på hjemmebane.
Den eneste sosiale kraften som er i stand til å slåss mot imperialistkrig er den internasjonale arbeiderklassen. Den drives inn i revolusjonære kamper av de samme objektive motsetningene som driver imperialismen i retning krig. Over hele verden har arbeidere blitt radikalisert av tiår med innstramminger, kriger og erfaringen av pandemien, og de begynner å slåss imot. Den kritiske oppgaven nå er å kjempe for etablering av et trotskistisk politisk lederskap for disse arbeiderklassekampene, ved å bygge Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).