Daniel Davis, pensjonerte oberstløytnant i US Army, skrev tirsdag i Guardian, der han meldte en sterk advarsel om faren for at USA kan «snuble» inn i en atomkrig med Kina dersom det bryter ut konflikt mellom de to landene over Taiwan.

I hans kommentarartikkel med overskriften «USA må for enhver pris unngå krig med Kina over Taiwan,» erklærer Davis: «Den rådende stemningen blant innsidere i Washington er å slåss, dersom Kina prøver å erobre Taiwan. Det ville være et feiltak.»

«Før krig kommer til Det indiske hav-Stillehavet, og Washington står overfor press for å slåss en potensielt eksistensiell krig, må amerikanske beslutningstakere ta inn over seg den kalde, harde virkeligheten at å slåss mot Kina over Taiwan risikerer et nesten-sikkert militært nederlag – og bare satse på at vi ikke skal snuble inn i en atomkrig,» advarer han.

Davis’ bemerkninger gjenspeiler utvilsomt de intense diskusjonene som finner sted bak lukkede dører i Washington innen politikk-, etterretnings- og strategikretser, over forberedelsene til krig med Kina, og den voksende sannsynligheten for at Taiwan kan bli utløseren.

Admiral Philip Davidson, den avtroppende sjefen for US Indo-Pacific Command, advarte i mars for at USA kan være i krig med Kina over Taiwan innen seks år, og han oppfordret da til en dobling av hans kommandos budsjett.

Davis argumenterer for at USA med nesten full sannsynlighet vil tape en konvensjonell krig med Kina over Taiwan, «på bekostning av et stort antall av våre jetfly skutt ned, skip senket, og tusenvis av vårt tjenestepersonell drept». Han insisterer på at USA, for å unngå nederlag, må nekte å bli trukket inn i en slik konflikt, selv om det skulle bety at Kina tar over øya.

I virkeligheten akselererer Biden-administrasjonen Washingtons tiår-lange, aggressive konfrontasjon med Beijing på alle fronter – diplomatisk, økonomisk og også militært. USAs utenriksminister Antony Blinken har fordømt kinesiske militærflys siste sortier til Taiwans selvproklamerte sone for luftforsvarsidentifikasjon (ADIZ: Air Defense Identification Zone) som «provoserende», og erklærer at slik aktivitet «risikerer feilkalkuleringer» og kan «undergrave regional fred og stabilitet».

Hvilket svimlende hykleri, på alle nivåer. Da Kina kunngjorde landets eget ADIZ i Øst-Kinahavet, i november 2013, nektet Obama-administrasjonen blankt å anerkjenne det. I en blatant provokasjon fløy Pentagon atomvåpenberedte B-52-bombefly inn i området uten å forvarsle det kinesiske militæret, og risikerte feilkalkuleringer og et potensielt sammenstøt.

Mens amerikanske og internasjonale medier utstedte skremmende advarsler om de kinesiske militærflyene, gjennomførte US Navy store krigsspill i farvann øst for Taiwan som involverte tre hangarskip-angrepsgrupper – to fra USA og ei fra Storbritannia – sammen med krigsskip fra Japan, Nederland og New Zealand. Militærmanøvrene etterfølger kunngjøringen om AUKUS-alliansen mellom USA, Storbritannia og Australia, som inkluderer bevæpning av den australske marinen med nukleærdrevne ubåter.

Mer fundamentalt, det er Washington, ikke Beijing, som drastisk har undergravd status quo for det eksplosive tennpunktet Taiwan. Da USA etablerte diplomatiske relasjoner med Kina i 1979, godtok landet effektivt sett «Ett Kina»-politikken som anerkjenner Beijing som den legitime regjeringen i hele Kina, inkludert Taiwan. USA brøt diplomatiske bånd med Taipei, og opphevet sin forsvarsavtale med øya.

I løpet av det siste året har USA dramatisk høynet innsatsen over Taiwan. Under Trump-administrasjonens siste dager hevet utenriksminister Mike Pompeo alle restriksjoner på offisiell kontakt – militær og sivil – mellom USA og Taiwan, på alle nivåer. Biden-administrasjonen har opprettholdt politikken med mindre endringer, og har fortsatt provoserende å sende amerikanske krigsskip gjennom Taiwanstredet, havområdet mellom øya Taiwan og det kinesiske fastlandet. I august godkjente administrasjonen ytterligere et stort våpensalg – selvgående haubitsartillerisystemer – til Taiwan.

Ved å styrke relasjonene til Taiwan undergraver Biden-administrasjonen grunnlaget for diplomatiske relasjoner med Kina og høyner faren for krig, ved å oppmuntre den taiwanske regjeringen til å presse på for uavhengighet. Beijing har gjentatte ganger erklært at Taiwan er en renegatprovins – en utbryterprovins – som er en integrert del av Kina, og har advart for at landet ville ty til makt om provinsen noen gang skulle erklære formell uavhengighet.

Washington tar seg skrittvis vekk fra den politiske orienteringen om såkalt «strategisk tvetydighet». I henhold til Taiwan-loven fra 1979 erklærte USA at de ville selge forsvarsvåpen til Taiwan, og motsette seg ethvert forsøk fra Kina på å overta øya med makt. USA nektet imidlertid å gi en jernkledd garanti for å støtte Taiwan militært under enhver omstendighet – en tvetydighet som var innrettet på å tøyle inn pro-uavhengighet-styrker på Taiwan.

I tiltakende grad blir nå dette forbeholdet undergravd. I hans kommentarer denne uka erklærte Blinken at «USA har en forpliktelse til Taiwan som er solid.» Loven Taiwan Invasion Prevention Act ble introdusert tidligere i år, som skulle autorisere «presidenten til å bruke militærmakt for å forsvare Taiwan mot et direkte angrep». Alt dette ansporer den regjerende pro-uavhengighet-administrasjonen til Det demokratisk progressive partiet, i Taipei, til å inntar en mer aggressiv holdning mot Beijing.

Den taiwanske lovgivende forsamlingen gjennomgår for øyeblikket en lovproposisjon om et spesialforsvarsbudsjett på T$ 240 milliarder ($ 8,6 milliarder / NOK 73,93 milliarder), som skal utvide øyas landbaserte missilkapasitet og utvide marinen med skip med «høy ytelse». Forsvarsminister Chiu Kuo-cheng advarte for at spenningene med Kina var de verste på 40 år, og la til at Kina ville være helt beredt på å lansere en invasjon av Taiwan om tre år.

Taiwan er bare det skarpeste fokuset for den amerikanske konfrontasjonen og den militære oppbyggingen mot Kina, i hele Det indiske hav-Stillehav-regionen. Biden var visepresident under Obama da han skrudde opp den såkalte «vippa to Asia», for å utfordre det amerikansk imperialisme anser som den største faren for dens globale hegemoni – Kinas økonomiske framvekst. Biden har nå overtatt der hvor Trump sluttet, og har opprettholdt alt av den forrige administrasjonens handelskrigstiltak og provoserende militæraktivitet i farvann nært det kinesiske fastlandet.

Davis’ kommentar i Guardian er bare det siste beviset på at USA aktivt forbereder seg på krig med Kina. Hans advarsel om at USA kan «snuble» inn i en atomkrig undervurderer de faktiske risikoene. Amerikansk imperialisme vil ikke tolerere noen trussel mot sin globale posisjon fra Kina, og er beredt til å anvende alle midler, inkludert militære, for å forhindre at den blir forbigått økonomisk og strategisk. Dersom den i en konflikt med Kina som involverer konvensjonelle våpen skulle møtte nederlag, hvilket Davis konkluderer med er det mest sannsynlige, ville ikke USA nøle med å anvende sitt enorme arsenal av atomvåpen, til tross for de ukalkulerbare konsekvensene for menneskeheten. USA er det eneste landet i verden som har brukt atomvåpen i krig – i august 1945, for å utslette de japanske byene Hiroshima og Nagasaki.

USAs pådriv i retning av krig kan og må stoppes. Den forverrende globale økonomiske og sosiale krisen som skyver Washington i retning konflikt med Beijing, genererer også en gjenoppblomstring av klassekampen, der arbeidere rundt om i verden slåss for deres sosiale rettigheter som ytterligere undergraves ved at penger blir sluset inn i militærbudsjettene. Denne framvoksende opposisjonen er grunnlaget for utviklingen av en samlet internasjonal antikrigbevegelse av arbeiderklassen, basert på et sosialistisk perspektiv rettet mot rotårsaken til krig – profittsystemet og dets utdaterte inndeling av verden i rivaliserende nasjon-stater.