Fredag testet nesten én million flere amerikanere positivt for Covid-19, 2 000 mistet livet, og sykehusinnleggelser for koronaviruset nådde det høyeste nivå hittil.
På tvers av hele USA er akuttmottak som krigssoner. Leger og sykepleiere, som jobber rygg-mot-rygg-skift, er ved bristepunktet. De ringer familier, den ene etter den andre, for å fortelle dem at deres kjære døde. Sultne, dehydrerte, og med mangel på søvn kaver de for å holde deres løfte om å «bruke min kraft for å hjelpe de syke».
Midt i denne heroiske innsatsen for å redde liv er det en annen bestrebelse på gang: En offensiv i media og det politisk etablissement for å benekte pandemiens alvorlighetsgrad, desensitivere befolkningen for massedød, hevde at omikron er «mild», og insistere på at ingenting kan gjøres for å få stoppet den.
New York Times-spaltisten David Leonhardt skrev 5. januar, under tittelen «Omikron er mildere» [originaltekst], at «Covid synes nå å utgjøre en mindre trussel for de fleste vaksinerte eldre enn hva den årlige influensaen gjør.» Han la til at «Covid minner i tiltakende grad om den typen helserisiko som folk aksepterer hver dag.»
I Wall Street Journal funderte finansdirektør Rob Arnott uten ironi i en tekst publisert 2. januar: «Skal jeg prøve å pådra meg omikronvarianten av Covid, for å fremme saken for flokkimmunitet?» [Originltekst]
Biden-administrasjonen har samtidig lagt fra seg ethvert påskudd om at den prøver å stoppe spredningen av pandemien. Den føderale folkehelseetaten US Centers for Disease Control and Prevention (CDC), har instruert arbeidere om å være tilbake på deres arbeidsplasser bare fem dager etter å ha testet positivt, hvilket garanterer den kontinuerlig infiseringen av befolkningen.
Mange delstater har allerede sluttet å rapportere antall daglige tilfeller, og CDC har diskutert tiltak for helt å avslutte rapporteringen av daglig infeksjonstilfeller.
I et forsøk på å legitimere og besørge denne politiske orienteringen en pseudovitenskapelig troverdighet oppfordret tidligere Obama- og Biden-rådgiver Ezekiel Emanuel, sammen med andre tidligere helserådgivere for Biden-administrasjonen, deriblant Michael Osterholm og Céline Gounder, torsdag til at Covid-19 skulle bli den «nye normalen».
Emanuel organiserte produksjonen av tre ytringsartikler publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA). Disse offisielle embetsrepresentantenes uttalelser ble hyllet med forsidedekning i New York Times og Washington Post, og de førte Covid-19-segmentet på torsdags NBC Nightly News.
Hovedessayet, med tittelen «En nasjonal strategi for den ‘Nye Normalen’ for et liv med Covid» [originaltekst] – forfattet av Emanuel, Osterholm og Grounder – kritiserer Biden-administrasjonen, ikke for å la hundretusenvis av amerikanere dø, men for i hele tatt å hevde at pandemien kan bli brakt til en slutt.
Selv med vaksiner og «immunitet mot SARS-CoV-2 fra vaksinering eller tidligere infeksjon,» vil pandemien aldri bli brakt under kontroll, argumenterer uttalelsen.
Løsningen, som NBC sa det i deres intervju med Emanuel, «betyr å behandle Covid som andre luftveisviruser». Emanuel sa til NBC: «Vi må omorientere vårt mål, slik at vi kan få det til en håndterlig tilstand, så vi kan fortsette med våre normale liv mens Covid er rundt, akkurat som vi gjør med influensa.»
Med andre ord, akkurat som regjeringer ikke utfører noen kontaktsporing eller isolering for dem som er infiserte med influensa, så bør også Covid-19 få spre seg fritt gjennom befolkningen.
Artikkelen argumenterer for at antallet mennesker som dør av Covid-19 heller ikke lenger bør telles: «Beslutningstakere bør legge fra seg tidligere folkehelsekategoriseringer, medregnet dødsfall av lungebetennelse og influensa, eller lungebetennelse, influensa og Covid-19, og fokusere på en ny kategori: Den aggregerte risikoen for alle luftveisvirusinfeksjoner.»
I stedet for å iverksette tiltak for å få slutt på pandemien promoterer det amerikanske politiske etablissementet det som tilsvarer et regnskapstriks, innrettet for å begrave og skjule dødsfall.
Denne «nye normalen» er basert på avvisningen av «Zero Covid»-politikken som har gjort det mulig for Kina, et land med 1,4 milliarder mennesker, å ha bare 5 000 Covid-19-dødsfall. Hadde Kina hatt en dødsrate tilsvarende USA, ville 3,4 millioner av landets befolkning vært døde.
Forfatterne av JAMA-artikkelen skriver: «Målet for den ‘nye normalen’ med Covid-19 inkluderer ikke utrydding eller eliminering, dvs. ‘zero Covid’-strategien ... Følgelig, en ‘ny normal med Covid’ i januar 2022 er ikke å leve uten Covid-19.»
Selv om det presenteres som en kritikk av Biden-administrasjonen, er posisjoneringen som artikuleres i JAMA-artiklene faktisk den amerikanske regjeringens. Biden fører kampanje uopphørlig for gjenåpningen av skoler for tilstedeværende klasseromsundervisning. Klasseinteressene til grunn for denne politikken proklameres stadig mer åpent. New York-borgermester/byrådsleder Eric Adams erklærte i forrige uke: «Det er på tide å åpne opp og fôre vårt økosystem, vårt finansielle økosystem.»
Den «nye normalen» med evigvarende Covid-19 kan, i praktiske begreper, ikke skilles fra den politiske orienteringen for «flokkimmunitet» forfektet av Trump-administrasjonen, og uttrykt i «Great Barrington Declaration». Den eneste forskjellen er at posisjonen til de tidligere embetsrepresentantene fra Biden-administrasjonen gir avkall på myten om at «flokkimmunitet» ville føre til en slutt på pandemien.
Alt som gjenstår er massedød i all evighet, eller, som Storbritannias statsminister Boris Johnson sa det: «Ingen flere fucking lockdowns: La likene hopes opp høyt.»
Uuttalt er grunnen til hvorfor det er utelukket å potensielt redde millioner av liv gjennom en bestrebelse for å eliminere Covid-19, som Kina med suksess har gjort.
Det sentrale engasjementet til Emanuel, en mann som har blitt kalt «folkehelsepolitikkens Jack Kevorkian», bidrar til å redegjøre for den underliggende forklaringen.
Emanuel har lenge promotert ideen at veksten av forventet levealder, og besørgningen av helsehjelp til de eldre påfører samfunnet uutholdelige kostnader, og forlenger levetiden langt utover det som burde tillates og tolereres. I en beryktet artikkel i Atlantic fra 2014, med tittelen «Hvorfor jeg forventer å dø som 75-åring» [originaltekst], argumenterte Emanuel for at «samfunnet vil få det bedre dersom naturen fikk gå sin gang, kjapt og raskt».
Emanuel har ført krig mot den medisinske profesjonens hellige forskrifter: Den hippokratiske eden om å «ikke å gjøre noe skade» og troen på den fundamentale plikten til å redde liv og behandle ethvert menneskeliv som like verdifullt. Denne eden, avlagt av enhver utøver av medisinfaget som en sverget plikt, er en hindring for at sykehusene får sparket de nødlidende syke og eldre ut i rennesteinen. Den må man kunne bli kvitt.
Emanuel fordømmer den medisinske tradisjonens «grundighet» og «nøyaktighet», og identifiserer [originaltekst] problemet med «overanvendelse» til å være forankret i den hippokratiske eden, med dens «formaning om å ‘bruke min makt til å hjelpe de syke etter min beste evne og dømmekraft, som et imperativ for å gjøre alt for pasienten uavhengig av kostnad.»
Til de som hevder at å nekte de eldre medisinsk behandling «diskriminerer mot eldre mennesker» og at «aldersbasert allokering er ageism [alderdomdiskriminering]», har Emanuel et svar beredt [originaltekst]: «I motsetning til allokering etter kjønn eller hudfarge er ikke allokering etter alder noen uhyggelig diskriminering.» Dette er fordi «alle som er 65 år nå, de var tidligere 25 år.»
Om det er en stank av fascisme rundt disse uttalelsene er det fordi det forrige samfunnet som erklærte krig mot den hippokratiske eden var Nazi-Tyskland, hvor deler av legestanden ble integrert inn i apparatet for statsmord, som drepte titusenvis av funksjonshemmede.
«Hvordan kan den hippokratiske eden bringes i overenstemmelse med en ed til der Führer,» spør en lege i den tyske fjernsynserien Charité at War, som skildrer det nazistiske eugenikkprogrammets korrumperende innflytelse.
Den åpne promoteringen av masseinfeksjon kommer på det tidspunkt hvor det er voksende motstand i arbeiderklassen. Tusenvis av lærere, fra Chicago til New York og San Francisco, inntar posisjon for å forsvare deres egne liv, og livene til deres elever og befolkningen som helhet.
I årevis har de mest rovgriske delene av kapitalistklassen arbeidet for systematisk å redusere amerikanske arbeideres forventede levealder. Pandemien, som bare i 2020 reduserte den forventede levealderen med to år, har vist seg å være manna fra himmelen for kapitalistklassen. De har ingen intensjon om å bringe den til opphør. Pandemien vil fortsette å drepe, hovedsakelig de som har passert pensjonsalderen, sammen med de kronisk syke og funksjonshemmede.
Covid-19 truer med å drepe ytterligere millioner av mennesker over hele verden, med mindre den blir eliminert og utryddet. Og så forferdelig som den umiddelbare innvirkningen av omikron er så skaper den fortsatte spredningen av viruset betingelsene for nye varianter, som potensielt kan kombinere overførbarheten til omikron med dødeligheten til delta, som ville ha enda mer ødeleggende konsekvenser.
Kinas eksempl viser at Covid-19 kan, og må, utryddes! Gjennom en nedstengning av skoler og ikke-essensielle næringsvirksomheter, kombinert med et massivt regjeringsprogram for å rulle ut omfattende testing, ansiktsmasker av høy kvalitet, karantener, kontaktsporing og isolering, kan pandemien bringes til opphør, og livet kan vende tilbake til det normale, i løpet av noen måneder.
Kampen mot pandemien framstår stadig mer åpent som et klassespørsmål – det vil si, det er et spørsmål om hvem som kontrollerer samfunnet, og hvordan samfunnet er organisert. Kapitalistklassen har kjempet, kjemper nå og vil fortsette å kjempe imot en human og rasjonell respons på pandemien. Det er arbeiderklassens oppgave, organisert bak et sosialistisk program, å slåss for å få slutt på pandemien.