Den verdenskjente dirigenten Valery Gergievs brutale avskjedigelse 1. mars fra München-filharmonikerene [Münchener Philharmoniker] er så langt høydepunktet i en enestående svertekampanje mot alt russisk.

Regjeringer, media, universiteter, offisielle kultur- og idrettsmyndigheter forlanger at russiske kunstnere, vitenskapsrepresentanter og idrettsutøvere offentlig motsetter seg deres egen regjering, eller bli summarisk avskjediget. Andre mister deres jobber, eller de blir ekskludert fra arrangementer bare på grunn av deres pass. Russiske filmer og bøker blir sensurert, russiske butikker har blitt tilklint med graffiti og russiske varer blir boikottet. Supermarkedskjeder i Tyskland, som Rewe, Edeka og Aldi, fjerner russiske produkter fra hyllene.

Ikke siden nazistenes bokbål og deres antisemittiske svertekampanje «Ikke kjøp fra jøder!» har man sett noe tilsvarende i Tyskland. Det sjenerer ikke de ansvarlige at de ved å diktere opinion introduserer nettopp de metodene de anklager Russlands president Vladimir Putin for å bruke.

Bare timer etter at russiske tropper krysset grensa til Ukraina stilte Dieter Reiter, sosialdemokrat (SPD) og borgermester/byrådsleder i München, et ultimatum til Gergiev, hoveddirigenten for byens filharmoniske orkester: Enten ta tydelig avstand fra Putin, eller få sparken.

Da Gergiev ikke reagerte på dette ultimatumet ble alle kontrakter med ham terminert med umiddelbar virkning. Tidligere har operahuset La Scala i Milano, Wien-filharmonien og Luzern-festivalen erklært deres samarbeid med den russiske dirigenten for avsluttet, og New York-konsertsalen Carnegie Hall avlyste en konsert med Gergiev og Wien-filharmonien.

Deretter fulgte en kampanje mot oprastjerna Anna Netrebko. Hun hadde umiddelbart etter innmarsjen i Ukraina avgitt en erklæring i sosialmediene: «Jeg er imot denne krigen. Jeg er russer, og jeg elsker mitt land, men jeg har mange venner i Ukraina, og smerten og lidelsen knuser nå mitt hjerte. Jeg vil at denne krigen opphører og menneskene kan få leve i fred. Det håper jeg på, og det ber jeg for.» Netrebko la til at hun ikke fant det riktig at kunstnere eller andre offentlige personligheter ble satt under tvang, må ta offentlig stilling og ta avstand fra deres hjemland. «Jeg er ingen ekspert på politikk. Jeg er kunstner, og det er mitt mål å forene mennesker på tvers av politiske kløfter,» skrev hun, og bekjentgjorde at hun inntil videre ikke ville opptre. Hennes fordømmelse av den russiske invasjonen som en «meningsløs aggresjonskrig» var imidlertid ikke tilstrekkelig for ledelsen av Den bayerske statsopera – Bayerische Staatsoper. De terminerte alle kontrakter med Netrebko og kansellerte hennes oppdrag, med den begrunnelse at sopranens avstandtaken fra den russiske angrepskrigen var utilstrekkelig.

Så gikk det slag i slag, fra vondt til verre.

• Det europeiske filmakademet (EFA) tilsluttet seg Det ukrainske filmakademiets opprop om boikott, og erklærte at russiske filmer ville bli «ekskludert fra årets European Film Awards». Det ukrainske filmakademiet berettiget sitt opprop om boikott med at russiske filmer sprer «propagandabudskap» og styrker «lojaliteten til russisk kultur, angriperens kultur». Oppropet forlanger også at det ikke blir distribuert flere filmer som har medvirkende «skuespillere og offentlige personer» som støtter krigen mot Ukraina.

• Filmfestivalen i Cannes har erklært at russiske delegasjoner og personer nærtstående den russiske regjeringen ikke er velkomne på neste festival.

• Onsdag rapporterte Börsenblatt, bokbransjens fagblad, at de store ukrainske boksentrene – Det ukrainske bokinstituttet, Lviv Internasjonale BokForum, PEN Ukraina og Bokarsenalet i Kiev – oppfordrer til en verdensomspennende boikott av alle russiske bøker og forlag. Börsenblatt støttet oppfordringen.

• Bokmessa i Frankfurt tilsluttet seg initiativet om en boikot av russiske forlag på internasjonale bokmesser. Da det oppsto en storm av indignasjon mot dette, ble messeledelsen tvunget til å kunngjøre at russiske forlags individuelle stands ville bli tillatt på den kommende bokmessa. Men det vil ikke bli noen russisk fellesstand, og derfor heller ikke noe av det nødvendige samarbeidet med russiske statsinstitusjoner.

• Antirussiske sentimenter piskes også opp i den akademiske verden. «Alle samarbeidsaktiviteter med Russland – inkludert institusjonelle og strategiske forbindelser med russiske institusjoner – vil bli suspendert inntil videre,» kunngjorde presidiet ved Berlins tekniske universitet (TUB) sist søndag, etter et spesialmøte. «Nye prosjekter vil ikke innledes.»

• Det frie universitetet i Berlin (FU; Freie Universität Berlin) suspenderer foreløpig alle forbindelser med akademiske institusjoner i Russland. Det strategiske partnerskapet med Universitetet i St. Petersburg settes i bero. Dette gjelder også det russiske universitetets kontor på Dahlem-campus, som ble åpnet så seint som i desember. Liasonkontoret til Det frie universitet i Moskva stenges.

Mange mennesker reagerer på denne utviklingen med sjokk og gru. På sosiale medier hoper det seg opp kommentarer som: «Er dere gale? Vi har vært gjennom alt dette før,» eller «Hvor forferdelig! Gjentar historien seg nå?» Mange husker at den største forbrytelsen i menneskehetens historie begynte med at jøder ble diskriminert og forfulgt, bare på grunn av deres opprinnelse og tro.

Da en restaurateier i Sør-Tyskland annonserte på hans Facebook-side at han for framtiden ville nekte folk med russisk pass adgang restauranten, utløste han en mediestorm og fikk protester på dørterskelen. Til tross for en rask unnskyldning mistet han de fleste av hans faste kunder.

Ledelsen ved Bokmessa i Frankfurt bekreftet i går sin beslutning, etter vedvarende protester, om å ekskludere den offisielle russiske standen fra Bokmessa. De berettiget beslutningen ved å si at Russlands invasjon av Ukraina var en «begivenhet uten parallell i nyere europeisk historie», og at utestengelsen av den russiske standen tjente til støtte for den liberale russiske offentligheten.

Denne begrunnelsen er bedragersk og falsk. Påstanden at utestengelsen av det russiske utstillingsstanden er til forsvar for ytringsfriheten i Russland er ganske enkelt absurd. Det motsatte er tilfellet. Akkurat som oppsigelsene av Gergiev og Netrebko, tjener boikotten av russisk litteratur til å undergrave ytringsfriheten, og til å innføre kollektiv straff.

Da det tyske militæret, Bundeswehr, støttet bombingen av den serbiske hovedstaden Beograd i 1999, i sitt første internasjonale krigsoppdrag etter verdenskrigen, var det ingen av kulturens offisielle representanter som forlangte noen boikott. Tvert imot slapp de løs en kampanje mot Peter Handke, en av få tyskspråklige forfattere som våget å protestere offentlig mot denne barbariske handlingen.

Den 84-år-gamle nobelprisvinneren Günter Grass ble i 2012 også skyteskive for en rasende svertekampanje [engelsk tekst], da han i et dikt kritiserte israelsk bombeterror mot palestinere i Gaza.

Da USA og landets NATO-allierte invaderte Afghanistan, Irak og Libya, og underbygde borgerkrigen i Syria – kriger som krevde over én million ofre, og drev flere millioner på flukt – ekskluderte ikke Bokmessa i Frankfurt amerikanerne eller britene, og forlangte heller ikke politiske tilståelser fra noen kunstnere.

Den nåværende krigen i Ukraina er heller ikke – enn så reaksjonære og beklagelige som Russlands handlinger er – på noen måte ene og alene å tilskrive Putin. USA og NATO har systematisk provosert den fram gjennom deres utallige kriger, den militære omringingen av Russland, og med støtten for det høyreorienterte kuppet i Kiev for åtte år siden. Nå oversvømmer de landet med våpen og gjør det til et eldorado for internasjonale leiesoldater og fascistmilitser, for å gjøre krigen så blodig som mulig.

USA, Tyskland og NATO forfølger målet om å installere et regime i Moskva som også vil tjene deres interesser, eliminere Russland som en strategisk rival, og en ubegrenset tilgang til landets enorme naturressurser. Den tyske regjeringen anvender krigen i Ukraina som en kjærkommen anledning til å få ristet av seg alle fortidens restriksjoner, og kunne framstå som den sterkeste militærmakten i Europa.

Da forbundskansler Olaf Scholz sist søndag holdt hans krigstale i Forbundsdagen – det føderale parlamentet Bundestag – hvor han kunngjorde det største opprustingsprogrammet i Tyskland siden Hitler, og samtidig innviet direkte våpenleveranser til Ukraina, var det eufori blant de forsamlede parlamentarikerne. Det var ingen ende på de stående applausene. Enhver som motsetter seg dette skal intimideres. Agitasjonen mot russerne tjener den ideologiske mobiliseringen for NATOs lenge forberedte krig mot Russland.