Den feige og prinsippløse boikotten av russisk kultur og kunstnere fra internasjonale kulturorganisasjoner nådde i forrige uke et nytt lavpunkt, med 8. april-kunngjøringen fra Komitéen for Den 12. Internasjonale Jean Sibelius Fiolinkonkurransen at den ville ekskludere russiske deltakere fra årets konkurranse.

I en ordlyd som går utover det vanlige mel-i-munnen-administrasjonsspråket fra andre slike organisasjoner som har gitt avkall på russiske verk og kunstnere siden den russiske invasjonen av Ukraina, rettferdiggjorde Konkurransekomitéen for Sibelius-konkurransen deres udemokratiske handling ved å hevde:

Krigen i Ukraina og grusomhetene som er avdekket har ført til en situasjon der Konkurransekomitéen har besluttet å ekskludere russiske deltakere fra konkurransen, for å beskytte andre konkurrenter og konkurransen som helhet.

Den absurde implikasjonen er at unge russiske fiolinisters tilstedeværelse utgjør en trussel mot sikkerheten til «andre konkurrenter og konkurransen som helhet».

Fiolinkonkurransen, som organiseres av Sibelius Society og Sibelius Academy of the University of the Arts Helsinki, arrangeres hvert femte år for fiolinister i alder opp til tretti år. Ifølge konkurransens nettside var årets konkurranse opprinnelig planlagt for slutten av 2020, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien. Av rekordmange søknader hadde to russiske fiolinister kommet videre etter den preliminære utvelgelsesprosessen.

Komitéen skryter i ett avsnitt på deres nettside: «Den 7. mars 2022 bestemte Konkurransekomitéen at alle konkurrenter skulle bli bedømt utelukkende på deres kunstneriske meritter.» (Russland hadde invadert Ukraina den 24. februar.) I det neste avsnittet, der de foreviser en svimlende mangel på prinsipper, erklærer de:

Situasjonen har siden begynnelsen av mars imidlertid endret seg, da krigen i Ukraina har fortsatt å intensiveres. Derfor undersøkte Konkurransekomitéen den 8. april 2022 på nytt mulighetene for russiske konkurrenter som var utvalgt til Jean Sibelius Fiolinkonkurransen, og konkluderte med at det under de nåværende eksepsjonelle omstendighetene ikke var mulig for dem å delta i konkurransen. Krigens redsler og de nylig avdekkede grusomhetene har gjort at Konkurransekomitéen ikke har noen annen moralsk eller etisk mulighet enn å måtte ekskludere russerne fra konkurransen.

Med andre ord, for det første argumenterte komitéen for at kunstnerisk fortjeneste er det som teller, og at et lands kunstnere ikke skal holdes ansvarlige for regjeringens oppførsel. Man kan til-og-med ekstrapolere og si at det er kunst og kultur som bryter ned kunstige skillevegger, som nasjonalitet og etnisitet, og som gir menneskeheten selve kontrapunktet til krig. Men skulle «situasjonen» endre seg, skulle en krig «fortsette å intensiveres», vel, da bør vi ta en ny titt på disse utøverne. Konkurransekomitéen prøver ikke engang å glatte over sin egen grove mangel på logikk, men forsikrer oss bare at dens hender er bundet av moral.

De topper deres uttalelse med denne erklæringen: «Med denne avgjørelsen ønsker Konkurransekomitéen også å garantere et nøytralt og fredelig miljø for alle konkurrenter.» Ved å søke et «fredelig» miljø for konkurransen, vil komitéen kanskje antyde at de frykter et terrorangrep dersom de unge russerne skulle få delta. I så fall bør en slik spesifikk begrunnelse presiseres. Lettere er de å konkludere at komitéen vil antyde at der russere går – til-og-med fiolinister – der vil vold følge.

Ikke mindre absurd er påstanden at komitéen ønsker å garantere «nøytrale» omgivelser. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Ved å støtte USA-NATO-narrativet om krigen viser konkurransekomitéen her sin hånd, men dog er det større krefter i sving enn bare Sibelius-konkurransen. Finland, som deler ei nesten 1 300-kilometer-lang grense med Russland, har forhandlet om inntreden i NATO, som kan finne sted allerede til sommeren. Man må anta at finske myndigheter utøvde et betydelig press på Sibelius-konkurransen og Universitetet for kunst i Helsinki, for å innta en antirussisk holdning. Ikke desto mindre må styreleder Lauri Ratia og hans kolleger i Konkurransekomitéen i siste instans bære ansvaret for deres hårreisende beslutning om å forråde musikken og kunsten, ved å ekskludere russiske fiolinister fra konkurransen.

Som vi tidligere har bemerket på WSWS, fremragende russiske dirigenter, sangere og musikere som Valery Gergiev, Tugan Sokhiev, Anna Netrebko og Alexander Malofeev har blitt ofre for lynsj-mobb-atmosfæren som ble oppildnet av Biden-administrasjonen og de vesteuropeiske regjeringene. Den antirussiske propagandaen er innrettet både for å forbause og forvirre de forskjellige befolkningene og få gjetet dem inn i krig, og på å skjule den kyniske måten konflikten bevisst har blitt framprovosert og oppflammet av USA og landets NATO-allierte.

Sibelius-konkurransekomitéen har tatt side med de mest reaksjonære, regressive kreftene og mot sosiale og kulturelle framskritt. Dens handlinger må fordømmes.