Samtidig som NATO-maktene eskalerer deres stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina besøkte Russlands utenriksminister Sergey Lavrov Tyrkias hovedstad Ankara, onsdag i uka som var, for samtaler med hans tyrkiske motpart Mevlüt Çavuşoğlu.
Både Lavrov og Çavuşoğlu støttet oppfordringer om å skape en «sikker kornkorridor» fra ukrainske havner ved Svartehavet gjennom de tyrkiske stredene. Den NATO-støttede ukrainske regjeringen avviste imidlertid forslaget, og erklærte det for utroverdig, ifølge AP-rapporter.
Den tyrkiske og russiske utenriksministren diskuterte også å gjenoppta fredsforhandlingene mellom Kiev og Moskva fra mars, som ble avbrutt etter press fra de større NATO-maktene.
Begge planene er uforenlige med de USA-ledede NATO-maktenes planer om å oppildne krigen for å få besørget en regimeendring i Russland, og til slutt realisere den imperialistiske oppstykkingen og plyndringen av det enorme landets ressurser.
For dette formålet har NATO åpnet en nordfront i krig mot Russland. Siden Sverige og Finland ved midten av mai kunngjorde deres intensjoner om å søke medlemskap i NATO, med støtte fra amerikansk imperialisme og de europeiske imperialistmaktene, har Sverige blitt omdannet til en marinegarnison mot Russland. Samtidig blir det klart at Moskvas reaksjonære invasjon av Ukraina, som spiller rett i hendene på Washington, nå gjør militære framskritt i Øst-Ukraina.
Kreml står overfor straffede vestlige sanksjoner, deriblant import- og eksportforbud, så vel som store russiske bankers utestengelse fra det internasjonale finanstransaksjonssystemet SWIFT, som gjør det praktisk talt umulig for russiske selskaper å handle med Vesten. Som respons prøver Kreml å manøvrere med NATO-medlemmet Tyrkia, og med de pro-amerikanske monarkiene i Persiabukta.
Lavrov turnerte Bahrain, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE) før han besøkte Tyrkia. Arab News rapporterte at «Lavrov avklarte at medlemmene av GCC [Gulf Cooperation Council] ikke ville delta i sanksjoner mot Russland. Lavrov hadde forøvrig i forkant av møtet samtaler med prins Faisal, der den russiske diplomaten berømmet samarbeidsnivået i OPEC+, da det er kjent at Saudi-Arabia og andre medlemsland avviste amerikansk påtrykk for å øke produksjonen av råolje etter starten av den russiske operasjonen i Ukraina.»
Etter møtet mellom Çavuşoğlu og Lavrov, der også militære delegasjoner deltok, holdt de to utenriksministrene en felles pressekonferanse. «Vi ser en [felles] vilje mellom Russland og Ukraina til å komme tilbake til forhandlinger,» sa Çavuşoğlu, og la til at hans regjering ser på FNs planer om å etablere en matkorridor ut av Ukraina, under tyrkiske marinestyrkers tilsyn, som «relevante og gjennomførbare». Han foreslo at Istanbul kunne være vertskap for et møte med FN og Ukraina.
Han la til: «Dersom hele verden har behov for produktene som eksporteres av Ukraina og Den russiske føderasjonen, da må vi etablere den relevante metoden og mekanismene.» Mens Ankara fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina, og åpent støtter Kiev-regimet, har ikke landet tilsluttet seg de USA-ledede sanksjonene mot Russland, på grunn av de sterke båndene med Moskva. Çavuşoğlu sa Vesten burde lette på sanksjonene som en gjenytelse for at Moskva går med på en «matkorridor».
AP skrev: «Mens mateksporter teknisk sett er unntatt fra sanksjonene hevder Russland at restriksjoner på landets skip og banker gjør det umulig å få levert deres korn til de globale markedene.» Ifølge AP ligger 22 millioner tonn korn lagret i siloer i Ukrainas Svartehavshavner, «landet som er en av verdens største eksportører av hvete, mais og solsikkeolje».
Lavrov benektet under pressekonferansen at en global matkrise var forårsaket av den russisk-ukrainske krigen. Han hevdet at andelen av ukrainsk korneksport i de globale markedene utgjorde rundt 1 prosent av totalen, og derfor er en andel for liten til å være særlig betydelig, før han la til: «Likevel, Russland verdsetter Tyrkias bestrebelser for å fjerne blokkeringen av korneksporten fra ukrainske havner.»
Sist tirsdag, dagen før hans besøk til Tyrkia, sa han også at vestlige land hadde skapt «en mengde kunstige problemer» ved å stenge deres havner for russiske fartøyer.
Russlands president Vladimir Putin sa den 3. juni: «Om noen ønsker å løse problemer med å eksportere ukrainsk korn – vær så vennlig, den enkleste måten er gjennom Hviterussland. Det er ingen som stopper det,» før han la til: «Men for at dét skal fungere må dere oppheve sanksjonene mot Hviterussland.» Han sa også at britiske og amerikanske sanksjoner mot russisk gjødsel ville eskalere problemene på de globale matmarkedene.
NATOs påstander om at Russland er ansvarlig for stigende matvarepriser og diverse mangel er politiske løgner. Matvareprisene var stigende selv før krigen, da sentralbanker ved sentrum av verdensfinansen har forringet store valutaer med deres massive trykking av penger for overlevering til finansaristokratiet. Den nåværende avskjæringen av kornforsyninger skyldes i stor grad USA-ledede sanksjoner, der NATO og Washington oppfordrer til er en «lang og smertelig krig» mot Russland.
Russland forlanger at Ukraina rydder sjøminer rundt landets havner som gjenytelse for å la handelsskip forlate Ukraina med matprodukter. Lavrov sa, ifølge det tyrkiske statseide nyhetsbyrået Anadolu Agency, at «hovedproblemet hva angår Ukrainas eksport av korn er landets president Volodymyr Zelenskyjs avslag av å diskutere ryddingen av sjøminer.»
Lavrov benektet ukrainske embetsrepresentanters påstander om potensielle russiske marineangrep mot en sjøkorridor, og sa: «Vi garanterer at vi ikke vil bruke ryddingen av miner i ukrainske havner for å angripe landet. … Vi er beredt til å forsikre handelsskips sikkerhet, som forlater ukrainske havner. Vi er beredt til å gjøre dette i samarbeid med våre tyrkiske kolleger.»
Serhiy Ivasjtsjenko, sjef for Den ukrainske kornunionen, avviste dette på onsdag, der han sa: «Tyrkia har ikke nok makt i Svartehavet til å kunne garantere sikkerheten for cargo og ukrainske havner.» Han la til at det ville ta tre-til-fire måneder å fjerne sjøminer.
De europeiske maktenes reaksjon på en mulig «matkorridor» var ikke positiv. Charles Michel, president for Det europeiske råd, beskyldte Kreml for å «gjøre våpen av matforsyninger», mens Ursula von der Leyen, president for EU-kommisjonen, hyklersk hevdet: «Våre sanksjoner berører ikke grunnleggende matvarer. De har ingen innvirkninger på handelen med korn, eller annen mat mellom Russland og tredjeland.»
Hun la til: «Og havneembargoen har spesifikt fulle fritak for landbruksvarer. Så la oss holde oss til sannheten. Det er Putins angrepskrig som driver matkrisen, og ingenting annet.»
Det ukrainske utenriksdepartementet sa sist tirsdag at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan forleden uke diskuterte opprettelsen av en sikker sjøkorridor. Ifølge AP ba den ukrainske regjeringen om «sikkerhetsgarantier, som en tilførsel av våpen for å forsvare seg mot maritime trusler, og om deltakelse av NATO-skip i Svartehavet.»
Spurt om Ankaras bestrebelser sa en talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet: «... [vi] setter pris på Tyrkias forsøk på å formidle diplomatiske diskusjoner. … Vi støtter sterkt gjenopptakelsen av korneksporten fra Ukraina, for å lindre den globale matusikkerheten som Russlands krig har forverret.» Han oppfordret til at Ukraina må bli «fullstendig involvert i alle beslutninger», mens «enhver plan ikke må gjøre det mulig for Russland å fremme deres egne militære mål».
Det russisk-tyrkiske initiativet for en «matkorridor» var faktisk opprinnelig et mottrekk til NATOs planer om å utnytte matkrisen for å eskalere krigen mot Russland, forsendelsen av krigsskip til Svartehavet, og å skape betingelser for fullskala krig mellom NATO og Russland.
En slik NATO-utplassering ville imidlertid fordre den tyrkiske regjeringens godkjenning, som kontrollerer stredet som fører inn til Svartehavet. Ankara stengte etter Russlands invasjon av Ukraina stredene for krigsskip både fra Russland og NATO.
Uansett de umiddelbare resultatene av samtalene mellom Ankara og Moskva, de USA-ledede NATO-maktene er fast bestemt på å eskalere krigen med Russland. Det å forhindre global hungersnød og få stoppet en krig som allerede har krevd titusenvis av liv og fordrevet millioner, fra å bli en nukleær tredje verdenskrig, krever den uavhengige revolusjonære mobiliseringen av den internasjonale arbeiderklassen mot imperialistkrig, på et sosialistisk program.