USAs president Joe Biden kunngjorde fredag, mot bakteppet av den ukrainske hærens fiasko i Bakhmut, at USA har autorisert at medlemmer av NATO-alliansen kan levere F-16-jagerfly til Ukraina.
I en grusom hån mot ofrene for USAs krigsforbrytelse i Hiroshima gliste lederne av verdens imperialistmakter og skar grimaser der de kunngjorde den hensynsløse opptrappingen av en krig som Biden sa, så seint som i fjor, truer verden med et kjernefysisk «Armageddon».
For Russland ville utplasseringen av F-16-jagere og andre kampfly skape en uakseptabel og uholdbar situasjon. F-16-jagerne har en rekkevidde på mer enn 800 km og er i stand til å føre missiler med en rekkevidde på mer enn 1 900 km, som ville plassere Moskva og St. Petersburg innenfor angrepsavstand for det ukrainske militæret.
Det viktigste er imidlertid at F-16-jagere kan føre taktiske atomvåpen. Dette skaper en utrolig farlig situasjon. Med F-16-jagere som flyr østover vil den russiske regjeringen ikke vite hvor de skal, eller hva de fører med seg. Russland vil bli tvunget til å eskalere som gjenytelse, som i sin tur setter scenen for en enda mer aggressiv respons fra NATO-maktene.
Biden-administrasjonen har blankt avvist enhver våpenhvile, eller noe som helst forsøk på en fredelig løsning på krigen – inkludert et forslag framsatt av Kina. Det hvite hus er heller, i tråd med planer utarbeidet måneder og år i forveien, fast bestemt på å presse på for Russlands militære nederlag.
Ifølge det offisielle narrativet ble beslutningen om å sende F-16-jagere først truffet sist uke, med en «motvillig» Biden som endelig ble «overbevist» om å ty til handlingen. Washington Post skrev, for eksempel: «I mer enn et år har det å få F-16-fly til himlene over Ukraina, for bruk mot Russland, vært Kyivs hellige gral … Plutselig har president Biden sagt ja.»
«Helomvendingen er, ifølge amerikanske, europeiske og ukrainske embetsrepresentanter, resultat av et jevnt press fra de allierte, Kongressen og den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, som nettopp sluttførte hans besøk til europeiske hovedsteder.»
Dette er ei løgn som har som siktemål å tilsløre den faktiske beslutningsprosessen i Washington. Der Biden-administrasjonen opererer med en systematisk plan for å eskalere krigen presenteres alle dens handlinger som semi-spontane, reaktive responser på eksternt «press».
USA har faktisk gjort aktive forberedelser for å levere Ukraina F-16-jagere i nesten et år. World Socialist Web Site rapporterte i juli 2022 at John Kirby, Det hvite hus’ talsperson, bekreftet at Pentagon den gang diskuterte «å levere kampfly til ukrainerne», og Air Force General Charles Q. Brown jr. hevdet at «diskusjoner var pågående» om sende US-NATO-jagerfly til Ukraina.
Etter Bidens kunngjøring, for tre måneder siden, om at USA ville sende Abrams stridsvogner mot Russland, skrev WSWS: «Til tross for Bidens kategoriske erklæring om at USA ikke vil levere Ukraina F-16-jagerfly, er med andre ord beslutningen om å gjøre nettopp det allerede fattet. Det eneste som gjenstår er utarbeidingen av de politiske detaljene innen NATO, og lanseringen av mediepropagandakampanjen med løgner for å selge beslutningen til en skeptisk offentlighet.»
Og det er nettopp den prosessen som har kulminert den siste uka.
Narrespillet i media har som siktemål å tilsløre det grunnleggende faktum at presidenten, i hvert av hans løfter om ikke å eskalere krigen, bevisst løy for offentligheten.
Biden ble spurt, i januar 2023: «Vil USA levere Ukraina F-16-jagere?» som han besvarte med et kategorisk «nei».
Biden hevdet i mars 2022: «Ideen om at vi vil sende inn offensivt utstyr og ha fly og stridsvogner og tog som går inn med amerikanske piloter og amerikanske crew, bare forstå – og ikke lur dere selv, uansett hva dere alle sier – det kalles den tredje verdenskrig.»
Ett år seinere er minst 100 amerikanske soldater i aktiv tjeneste i Ukraina, sammen med dusinvis av amerikanske stridsvogner og hundrevis av pansrede kjøretøy, og amerikanske jagerfly er på vei.
Hver eneste regjering i NATO-alliansen vet at ved å besørge atomvåpen-kompatible kampfly til Ukraina – våpen som plasserer Russlands storbyer innen angrepsrekkevidde – risikerer de millioner av deres egne borgeres liv i en kjernefysisk krig med Russland.
Den skjebnesvangre beslutningen om å sende jetflyene må ha vært tatt flere måneder i forveien, og krever godkjenningen fra de mektigste medlemmene av NATO-alliansen. Tysklands kansler Olaf Scholz fløy i mars til Washington på kort varsel, og hadde et møte helt aleine med Biden, før han fløy direkte tilbake til Tyskland, uten at verken den amerikanske eller tyske offentligheten ble fortalt hva de diskuterte.
Det er i slike møter beslutninger fattes. De blir deretter kunngjort for publikum på et passende tidspunkt, som et fait accompli, med den passende innpakkingen.
Men dette reiser et foruroligende spørsmål. Dersom beslutningen om å sende F-16-jagere til Ukraina ble tatt for måneder siden, da ble den tatt på et tidspunkt da USA-NATOs proxy-styrker i Ukraina presterte langt bedre enn hva de nå gjør.
Men på lørdag rapporterte russiske styrker at de hadde erobret hele den strategiske byen Bakhmut, under betingelser der en hauset ukrainsk motoffensiv ikke har blitt realisert.
Hvordan vil USA respondere på denne siste fiaskoen? Hvor mye lenger kan Washington eskalere? Kan noen tvile på, etter å ha sendt Ukraina avanserte jagerfly, at det vil dukke opp krav i pressen om at Biden må sende Ukraina «defensive» atomvåpen, eller til og med at NATO-tropper, hvorvidt i himlene eller på bakken, blir direkte involvert i kampene?
Det er slike diskusjoner som faktisk ble ført bak lukkede dører på G7-møtet. Helgas toppmøte tjente to formål: For det første, å få brakt på rekke alle eventuelle dissidenter i klikken av imperialistkonspiratører, og for det andre, å diskutere det overordnede spørsmålet: Hva er det neste?
Som WSWS advarte i anledning årsdagen for krigen: «Biden-administrasjonen har skapt en situasjon der det ikke kan være noen retrett, fordi å gjøre det ville uopprettelig undergrave dens prestisje og troverdighet, og føre til NATOs oppløsing. Seier i denne krigen har blitt et eksistensielt spørsmål for amerikansk imperialisme.»
Det er ingen grenser for tiltakene USA og NATO-maktene vil gå til for å sikre deres seier i denne krigen. Denne regjeringens respons på Covid-19-pandemien har vist at den anser amerikanske borgeres liv som like verdiløse som de titalls eller hundretusenvis av ukrainere som har blitt drept i krigen. Amerikansk imperialisme forbereder et nytt blodbad som vil få Irak og Afghanistan til å blekne i sammenligning.
Arbeiderklassen må respondere på krigens eskalering med en eskalering av klassekampen. Over hele verden går arbeidere inn i kamp mot regjeringer som erklærer at arbeidernes levestandarder må kuttes for å betale for opprusting. Disse kampene må forenes på grunnlag av perspektivet for internasjonal sosialisme, der de tar opp som et sentralt krav kampen for å få slutt på krigen i Ukraina.