Valgalliansen Ny folkefront, Nouveau Front populaire (NFP), ledet av Jean-Luc Mélenchon kom i forrige uke til en siste øyeblikks «konsensus» om statsministeren den ville foreslå for president Emmanuel Macron. Den valgte Lucie Castets, en toppfunksjonær i finansdepartementet og rådgiver for Sosialistpartiets (PS) administrasjon i Paris. Ved å utnevne Castets foreslår NFP-ledere som Mélenchon og den upopulære tidligere PS-presidenten François Hollande, en person som lett kan samarbeide med Macron, basert på å forkaste ethvert av de sosiale løftene NFP ga arbeidere i sitt valgprogram.

En gransking av Castets’ historikk bekrefter vurderingen Parti de l’égalité socialiste (PES) gjorde av NFP – som ei felle for arbeiderklassen. Mens Den nye folkefronten proklamerte at den slåss mot en potensiell nyfascistseier i parlamentsvalgene fanget imidlertid Mélenchon-Hollande-alliansen stemmer fra arbeidere som håpet på venstreorientert politikk, for deretter å påtvinge dem en regjering ledet av en borgerlig økonom.

Forslaget om Castets fulgte uker med fraksjonskamper innen NFP. Det stalinistiske Franske kommunistpartiet (PCF) og deretter Mélenchons parti Ukuelige Frankrike, La France unsoumise (LFI), foreslo Huguette Bello, president for regionrådet på øya Réunion. PS foreslo den tidligere pabloisten professor Laurence Tubiana, med støtte fra PCF og De grønne. Tubiana, som åpent oppfordret til å skrote NFPs valgløfter for å utarbeide en valgallianse med Macron, så hennes kandidatur avvist av LFI. Innen NFP kollapset samtalene for en tid.

Til slutt, noen timer før Macron skulle tale om regjeringskrisa, inngikk PS – det borgerlige partiet for imperialistkrig og innstramminger som Macron selv kom fra – en avtale med LFI om å støtte Castets. Hun er en så godt som ukjent funksjonær i finansdepartementet, som er utdannet fra samme eliteskolen som Macron, l’École nationale d’administration (ENA).

I et kommuniké erklærte NFP at Castets er en «høyt plassert funksjonær som har arbeidet med undertrykkingen av skattesvindel og økonomisk kriminalitet». Det presenterte henne som ei kvinne som er dypt forpliktet til «frivillige foreningers kamp for forsvar og promotering av offentlige tjenester», men også «i den ideologiske kampen mot å heve pensjonsalderen til 64 år». I et AFP-intervju publisert minutter etter at NFP offentlig kunngjorde sin godkjenning av henne, hevdet hun at hun støtter «opphevelsen av pensjonsreformen» pålagt i fjor av Macron.

På X/Twitter applauderte Mélenchon NFPs promotering av Castets og oppfordret Macron til å utnevne henne til statsminister. Han skrev: «Forslaget om Lucie Castets for rollen som statsminister er en bekreftelse på Den nye folkefrontens kapasitet til å reise seg til omstendighetenes alvor, samtidig som å respektere løftene gitt til kvinner og menn som plasserte NFP først blant deres stemmer. Republikkens president burde ikke lenger dirre. Landet er utålmodig etter å se dets beslutning bli fulgt!»

I et FranceInter-intervju hun hadde takket ja til den 24. juli, hevdet Castets at hun ville nekte alle koalisjoner med Macrons parti på grunn av deres «dype uenigheter». Uten tydelig å forklare hvilke konkrete forskjeller hun hadde på politikk, hevdet Castets bare at hun ville «overbevise folk lovforslag etter lovforslag, lov etter lov» og «endre metoder» for å stoppe Macrons «veldig Jupiter-type» maktutøvelse.

En time seinere feide Macron hennes forslag til side på fransk statsfjernsyn, og understreket at han vil insistere på at NFP skroter alle dens sosiale løfter. «Spørsmålet er ikke hvem vi burde utnevne, men hvilket flertall som kan dannes i Nasjonalforsamlingen slik at en regjering kan vedta kutt og et budsjett,» sa Macron. Der han avfeide NFP sa han at den «ikke har noe flertall overhodet».

Uansett hvordan samtalene mellom LFI, PS og Macron til slutt ender er Castets’ nominasjon et signal om at NFP har til hensikt å forråde løftene den ga til arbeidere og ungdom som stemte NFP for å opponere mot både Macron og det nyfascistiske partiet Nasjonal samling, Rassemblement national (RN). Castets er ENA-utdannet, med en politisk og profesjonell historikk som bare viser mindre forskjeller med Macrons, presidenten for de rike. Faktisk forhandler Macron med NFP, som promoterer Castets, selv om han også i hemmelighet forhandler med RN.

LFI angrep PS’ forsøk på å nominere Tubiana som «useriøst» fordi hun var for åpenlyst kompatibel med Macron. LFI støtter nå imidlertid Castets, med en politiske profil som ikke er noe forskjellig fra Tubianas. Hun er også en økonom utdannet av borgerskapet for å være del av styringseliten og for å gjennomføre PS-innstramminger mot arbeiderne hjemme.

Castets er et tidligere PS-medlem som i 2015 stilte på PS-valglista til Nicolas Mayer-Rossignol i departementet Haute-Normandie. «Hun forlot PS fordi hun var uenig i François Hollandes presidentperiodes politiske orientering,» hevder LFI-nestleder og strateg Paul Vannier. Men mens Castets, som Macron, forlot PS da partiet møtte eksplosivt raseri blant arbeidere etter Hollandes reaksjonære presidentskap fra 2012 til 2017, fortsatte hun å arbeide tett med dette borgerlige partiet.

Castets arbeidet for PS-borgermester Anne Hidalgo i Paris, som valgte Castets som hennes økonomiske rådgiver før hun utnevnte henne til å lede byens «Finanser og innkjøp». Hidalgos stedfortreder, Patrick Bloche, sa: «Hun har borgermesterens tillitt for å kunne ha et så stort ansvar.»

Arbeidere må advares: en Castets-regjering ville forsvare en politistat som fører imperialistkrig i utlandet og klassekrig hjemme for å finansiere militær eskalering. I hennes uttalelser har Castets vært taus om Macrons oppfordring til å sende tropper til Ukraina for å føre krig med Russland, om det israelske genocidet i Gaza, og om Macrons støtte for det israelske regimet.

NFPs valg av Castets, en uteksaminert fra den upopulære skolen ENA, er ingen tilfeldighet, ettersom Frankrike blir målrettet av EU for eksessive underskudd. NFP tilslutter seg finansaristokratiets politiske manøvrer ved å velge en som er uteksaminert fra skolen som er beryktet for å være treningsplassen for borgerlige politikere. Til tross for hennes kritikk av Macrons pensjonskutt i fjor, er Castets satt til å gå med på innstrammingspolitikken Macron har til hensikt å pålegge mot et overveldende flertall av det franske folket, spesielt blant arbeidere.

Arbeidere i Frankrike må huske erfaringen til deres klassebrødre og -søstre i Hellas, som stemte Syriza («Koalisjonen av Det radikale venstre») inn i embetet for å stoppe innstramminger. Ved makten fra 2015 til 2019 påla Syriza flere dype sparekutt, samtidig som partiet lojalt forsvarte og finansierte Hellas’ rolle i NATO ved å bygge «Fort Europas» interneringsleirer for flyktninger i allianse med Den europeiske union (EU). Syriza demobiliserte og forrådte arbeideres og ungdommers forventninger, som håpet på en mer venstreorientert politikk.

Syriza hadde vunnet makten i et valgskred, og lovet en slutt på innstrammingene til EU og Det internasjonale pengefondet, men demonstrerte i løpet av få uker at det var et parti dedikert til å tjene borgerskapet. Arbeidere kan ikke forvente fundamentalt forskjellige erfaringer fra en formasjon som NFP, som kan fremme figurer som Castets.

Arbeiderklassen vil gå inn i eksplosive konflikter med uansett hvilken regjeringen som kommer ut av de pågående samtalene mellom LFI, PS, Macron og RN. Disse kommende kampene må imidlertid forvandles til en bevegelse ikke bare mot Macron og nyfascistene, men også det kvelende diktatet til de politiske kreftene og fagforeningsbyråkratiene som utgjør NFP. Forutsetningen for en slik kamp er å bygge en revolusjonær marxistisk fortropp, det vil si Parti de l’égalité socialiste (PES), i arbeiderklassen.