Masseoppsigelsene ved Stellantis’ Warren Truck Assembly Plant er en trussel mot bilarbeidere over hele verden. Kuttene ved fabrikken i Detroit-området, satt til å finne sted 8. oktober, er ett slag i en verdenskrig mot jobber, som setter en arbeiderklasse forent av global produksjon opp mot de gigantiske transnasjonale selskapene.
På et lokalt møte torsdag var Warren Truck-arbeidere rasende og fast bestemt på å slåss. United Auto Workers-byråkratiet, på den annen side, klarte ikke engang å mønstre energien til å late som om de brydde seg, og distribuerte bare brosjyrer fra selskapet selv om hvordan de skulle søke om arbeidsledighetsstøtte.
Shawn Fain og UAW-apparatet fylte deres rolle som en arm av selskapsledelsen. De presenterte oppsigelsen av 2 450 arbeidere – som de visste om på forhånd og er resultatet av utsalgskontraktene de banket gjennom i fjor – som et fait accompli, som arbeiderne ikke kan gjøre noe for å motsette seg.
Dette er ei løgn! Kuttene kan og må motarbeides, men det krever organiseringen av arbeiderklassen uavhengig og i opposisjon til byråkratiet, der den mobiliserer den kollektive styrken til alle arbeidere i UAW og utover.
Bilarbeidere i USA må se deres kamp som en global kamp, som setter en internasjonal arbeiderklasse opp mot transnasjonale selskaper som er engasjert i et arbeidsplassblodbad.
Mens oppsigelsene hos Warren Truck er relatert til fallende bilsalg, har de i bunnen vært planlagt i årevis, som del av den største transformasjonen i bilindustrien siden Henry Fords dager og samlebåndet. Bilprodusentene bruker overgangen til elektriske kjøretøy, som krever mindre arbeidskraft å bygge, for å eliminere store deler av den globale bilarbeiderstyrken.
Som Den internsjonale arbeiderlliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – advarte i fjor, i forkant av utsalgskontraktene som nå brukes for å si opp arbeidere, planlegger selskapene å bruke elbilproduksjonen for å true halvparten av alle amerikanske jobber i løpet av det neste tiåret, kutte en-halv-million jobber i Europa og ytterligere hundretusener andre steder.
Stellantis’ administrerende direktør Carlos Tavares fortalte investorer i sommer: «Elbilkappløpet har blitt et kappløp om kostnadskutt.» De jobbene som blir igjen vil være på fattigdomslønninger, ofte flyttet til markedene med de laveste kostnadene.
Bilprodusentene har allerede i år bare i USA kuttet 8 000 jobber, deriblant over 2 000 ved Stellantis’ nærliggende Mack-fabrikk i Detroit og ytterligere tusener av tilleggsabeidere, som UAW løy til da de lovet at de ville bli ansatt på heltid under den nye kontrakten.
Tesla har også annonsert 14 000 kutt i sine verdensomspennende operasjoner, både i USA og i utlandet, deriblant 3 000 ved et anlegg i Berlin. Mange arbeidere oppdaget først at de var arbeidsledige da de prøvde å skanne deres merker for å komme inn på jobben.
Det har funnet sted massive oppsigelser i hele den tyske bilindustrien, spesielt blant leverandører, og Volkswagen truer også med nedleggelse av sin fabrikk i Belgia, som sysselsetter 3 000 personer.
Italienske bilarbeidere har blitt desimert siden dannelsen av Stellantis via en fusjon mellom Fiat-Chrysler og Peugeot tidlig i 2021. Den italienske arbeidsstyrken hos Stellantis har falt fra 55 000 til 43 000 på bare tre år, og selskapet kunngjorde tidligere i år mer enn 3 500 ytterlige kutt.
Og General Motors har nettopp annonsert at de har til hensikt å gjennomføre en større restrukturering av deres virksomhet i Kina, hvor salgene har kollapset siden en topp på 4 millioner kjøretøy i 2017, som en konsekvens av USAs strammere handelskrigstiltak.
Den globale karakteren av oppsigelsene understreker nødvendigheten av en internasjonal og enhetlig respons fra arbeiderklassen. Som Nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer erklærte denne uka, arbeidere ved Warren Truck eller enhver annen fabrikk i verden «kan ikke forsvare deres fabrikk uten støtten fra en koordinert motoffensiv fra bilarbeidere overalt».
Erklæringen forklarte også at dette er en kamp mot fagforeningsbyråkratiet i ethvert land, der arbeidere «slåss en tofrontskrig mot selskapsledelsen og fagforeningsutsalg, enten det er IG Metall i Tyskland, Unifor i Canada eller UAW og den Biden-støttede fagforeningen SINTTIA i Mexico».
En global strategi er nødvendig for å ta kontroll over en kompleks verdensøkonomi, som har skapt enestående nivåer av produktivitet og rikdom, men som er underordnet selskapsoligarkiets profitter.
Arbeiderklassens intervensjon er også nødvendig for å sette en stopper for krig. De amerikanske stedfortrederkrigene i Ukraina, Gaza og utviklende konflikter andre steder, har ingenting å gjøre med «menneskerettigheter» som det hevdes, men handler faktisk om erobring av markeder, råvarer, skipsleier og arbeidskraft, samtidig som å nekte dem for deres fiender. Elbilkappløpet er spesielt sentralt i de økende forberedelsene for krig med Kina.
I alle land hjelper fagforeningsbyråkratene med på å håndheve oppsigelser mens de promoterer «America First», «Italy First», «Germany First», og så videre. Ved å promotere denne splittende nasjonalismen hjelper de selskapene med å piske arbeidere opp mot hverandre.
Dette kommer skarpt til uttrykk i USA, der UAW og andre fagforeninger er involvert i en korporativ allianse med regjeringen. Biden godkjente kontrakten som ble brukt til å si opp tusenvis av bilarbeidere, mens UAW-president Fain har blitt hevet til nivå av en semi-statlig tjenestemann. UAW-apparatet er nå en av de øverste understøtterne av Harris-kampanjen.
Dette er også en krigstidsallianse for å forberede «hjemmefronten». Fain, iført skjorter med bombefly fra den andre verdenskrigen på, erklærer at arbeidere må følge i fotsporene til «Demokratiets arsenal», som antyder at de må være beredt på å ofre for en ny verdenskrig.
I en video som ble sluppet fredag fordømte United Auto Workers-president Fain den portugisiske Tavares og «utenlandske direktører» for å «feilforvalte» Stellantis. Han sammenlignet Stellantis ugunstig med de angivelig mer «amerikanske» selskapene General Motors og Ford – som i realiteten også opererer over hele verden. Han unnlot å informere seerne om at UAW hjelper til med å si opp folk i alle de tre selskapene.
Den globale økonomien har ikke bare resultert i transformasjonen av fagforeningsbyråkratiene til åpne agenter for selskapsledelsen og den nasjonale staten. Den har også skapt en arbeiderklasse som er langt større og mer sammenkoblet enn noen gang før, som skaper muligheten for en ny, internasjonal bevegelse mot utbytting.
Det er mange tegn som bekrefter denne muligheten, deriblant den transatlantiske bølga av spontanstreiker som tvang bilindustrien til å stenge ned i den initielle fasen av pandemien. Spontanstreiker brøyt også ut i Italia i år mot masseoppsigelser.
Mens UAW reagerer med antimexicansk sjåvinisme på Stellantis’ trussel om å flytte mer produksjon ned til sør, slåss mexicanske arbeidere tilbake mot sweatshop-betingelser og har appellert om støtte fra deres nordlige brødre og søstre, for eksempel da de nektet å håndtere streikebryterproduksjon under GM-streiken i 2019. I 2018 gikk titusenvis av arbeidere som produserer bildeler ut i proteststreiker der de trosset de mexicanske fagforeningene og marsjerte til den amerikanske grensa for å oppfordre til en forent kamp.
Det er tid for å trekke en strek i sanden og slåss! Den globale jobbmassakren må motarbeides og motstås, og Warren Truck er nå ei avgjørende slagmark i arbeiderklassens motoffensiv.
For at denne kampen skal lykkes må arbeidere iverksette umiddelbare tiltak for å organisere grunnplankomitéer, etablere kommunikasjonslinjer med deres arbeiderkolleger og bygge opp et nettverk av grunnplankomitéer for å planlegge fellestiltak mot oppsigelser, i USA og internasjonalt.
WSWS oppfordrer innstendig arbeidere til å ta opp prinsippene skissert i januar-uttalelsen fra Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer (IWA-RFC):
En umiddelbar slutt på alle jobbnedskjæringer, og gjeninnsetting av alle allerede berørte!
En reduksjon av arbeidsdagens lengde, med en økning av lønningene, for å utligne de færre timene som trengs for å lage elbiler, så vel som å kompensere for flere tiår med stillestående lønninger!
Foren dere på tvers av landegrensene for å bekjempe den globale jobbmassakren!
Plasser bilindustrien under sosialt eierskap, underlagt demokratisk arbeiderkontroll!
For bistand til å danne grunnplankomitéer, fyll ut skjemaet nedenfor.