Arbeidere som produserer bildeler for Dakkota Integrated System i Chicago stemt søndag ned et fjerde forsøk fra United Auto Workers-byråkratiet på å banke gjennom en utsalgskontrakt, der de trosset trusler fra fagforeningsrepresentanter om en lockout og tapet av deres jobber.

Kontrakten ble avvist med 54 prosent i en kjapp nyavstemming om avtalen kalt av UAW umiddelbart etter at arbeidere på fredag avviste et tredje kontraktforslag. Bilarbeidernes nedstemming av fire UAW-godkjente tentative avtaler er enestående i nyere minne.

Dakkota-arbeidere marsjerte inn i et eksplosivt møte på søndag fast bestemt på å stå på sitt. Forut for møtet ropte arbeidere ut: «Hell, no! We vote ‹No›!», og tok med seg en nylig uttalelse fra Dakkota-arbeideres grunnplankomité som oppfordrer til en «Nei»-stemme og avviser utpressingen av UAW og selskapet.

Loading Tweet ...

Tweet not loading? See it directly on Twitter

Det modige opprøret fra de 450 Dakkota-arbeiderne på Chicagos Far South Side, som i nesten en måned har streiket mot fattigdomslønninger, krever påtrengende aktiv støtte overalt fra bilarbeidere og UAW-medlemmer på grunnplanet.

Arbeidere hos Ford, Stellantis, General Motors, sammen med andre produsenter av bildeler som Lear og Flex-N-Gate, har en klasseplikt til å komme til støtte for deres Dakkota-brødre og søstre. Dette inkluderer, helt spesielt, arbeidere på fabrikken Ford Chicago Assembly, som Dakkota for tiden forskyner med deler produsert av streikebrytere.

Arbeiderne slåss mot forferdelige betingelser, som UAW pålegger i fellesskap med selskapsledelsen. Avtalene foreslått av selskapet og UAW har alle inneholdt fattigdomslønninger, den siste med startlønninger på bare $ 16,80 i timen og topplønninger på $ 22, som stiger litt til henholdsvis $ 18 og $ 26,50 innen 2027.

Ved å tvinge arbeidere til å stemme igjen og igjen på den samme kontrakten trekker UAW-byråkratiet på en utslitt spilleplan, deriblant fra Volvo Trucks, John Deere, Dana, Clarios og Lear. Men UAWs fullstendige forakt for Dakkota-arbeidernes demokratiske rettigheter har i sannhet vært ekstraordinær, selv tatt i betraktning fagforeningsapparatets tiår-lange historikk for utsalg og svik.

På søndagens møte gjorde fagforeningsrepresentanter knapt noen bestrebelser for å skjule at de fungerte som talspersoner for selskapet, og leverte korporative trusler om et «siste, beste og endelige tilbud», en lockout og permanent tap av arbeidsplasser.

Rollen til UAW har i realiteten vært å bidra til å holde pistolen som selskapet retter mot arbeidernes hoder, og erklærer sammen med selskapsledelsen: «Overgi dere, ellers!»

Arbeidere har imidlertid kjempet imot, til UAW-byråkratenes sjokk og forargelse. Ei gruppe av de mest militante arbeiderne har tatt det avgjørende skrittet å danne Dakkota-arbeideres grunnplankomité, som har spilt den sentrale rollen i å organisere motstand mot UAWs utsalg.

På et møte sammenkalt søndag av Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – for å opponere mot masseoppsigelser ved Stellantis Warren Truck og i den globale bilindustrien, kom Dakkota-arbeidere med en kraftfull appell om støtte.

Én Dakkota-arbeider sa at en UAW-representant «fortalte oss at dersom vi ikke går tilbake til arbeid kan Dakkota sparke oss ut og si oss opp. Vi sa fortsatt ‹Nei› til det. Vi fortsetter å stå på for bedre lønninger.»

«Jeg vil at alle i bilindustrien skal stå sterkt sammen med oss – over hele verden – for å la dem vite at de ikke kan fortsette med dette.»

En annen Dakkota-arbeider sa: «Fagforeningen har ingen strategi, så vi arbeidere tar det nå over i egne hender. Vi begynte å organisere vår grunnplankomité fordi våre egne fagforeningsrepresentanter ikke gjør noe som helst.»

Dakkota-arbeiderne har begynt å innse at de ikke bare slåss for egen del, men for arbeidere overalt.

Kampen ved Dakkota er del av et globalt selskapsangrep på arbeidernes jobber og levestandarder. Stellantis har kunngjort at de permanent vil kutte 2 450 jobber ved Warren Truck Assembly Plant nært Detroit. Oppsigelsene er del av et arbeidsplassblodbad, som har akselerert etter UAWs utsalg av Big Three-kampen i 2023, der fagforeningen holdt flertallet av arbeiderne i arbeid i impotente «stand-up streiker».

UAW-byråkratiet, som igjen tyr til deres reaksjonære nasjonalisme for å splitte arbeidere, har forsøkt å klandre oppsigelser på «utlendinger». Samtidig utsteder UAW-president Fain en tom streiketrussel mot Stellantis i et forsøk på å avverge eksplosiv uavhengig aksjon fra arbeidere.

Mens UAW-byråkratene forrige mandag prøvde å stenge ned Dakkota-streiken aksjonerte Fain for Biden-Harris-administrasjonen på Det demokratiske partiets landsmøte. Der han presenterte Det hvite hus, som i 2022 så beryktet forbød en nasjonal jernbanestreik, som en venn av arbeidere og til og med for streikeaksjoner, fordømte han Trump som en «streikebryter».

Arbeidere kunne ha respondert: «Det tar én for å kjenne én!» UAW-apparatet tvinger Ford Chicago-arbeidere til å håndtere deler fra Dakkota produsert av streikebrytere, mens de sulter arbeidere på streikevaktene uten streikelønn. Samtidig har UAW lovet over $ 1,5 millioner til demokratene.

For at Dakkota-arbeidere skal mønstre en vellykket kamp må en kraftfull motoffensiv fra bilarbeidere på grunnplanet umiddelbart utvikles:

1. Arbeidere ved Ford Chicago må iverksette kollektive tiltak for å slutte å håndtere deler fra Dakkota produsert av streikebrytere. Solidaritetsaksjoner må også forberedes av arbeidere ved Ford Kentucky Truck, Stellantis Toledo Jeep og andre anlegg som Dakkota forsyner. Dakkota-arbeidere må appellere på tvers av bilarbeideres Facebook-grupper for støtte, i tillegg til å sende delegasjoner til Ford Chicago, Stellantis-fabrikkene i Kokomo, Indiana og til bilfabrikkene i hele Detroit-området.

1. Streikelønn må umiddelbart dobles til $ 1 000 i uka. UAW sitter på et streikefond estimert til rundt $ 800 millioner, bygget av arbeidernes kontingentpenger, mens hundrevis av byråkrater ved det feilbenevnte «Solidarity House»-hovedkvarteret fortsetter å motta deres oppsvulmede sekssifrede inntekter.

1. Bilarbeidere på tvers av USA og rundt om i verden må samles for å forsvare Dakkota-arbeiderne, som del av en global strategi for å bekjempe fattigdom og masseoppsigelser. Truslene mot streikende Dakkota-arbeideres jobber går hånd i hånd med ødeleggelsen av arbeidsplasser av transnasjonale bilselskaper, som utbytter arbeidere i alle land. I tillegg til å true tusenvis av arbeidsplasser på fabrikken Warren Truck, planlegger Stellantis å slette over 12 000 arbeidsplasser i Italia, og setter 13 000 flere bildeljobber i fare. Lignende massenedskjæringer finner sted av Ford i Europa og GM i Kina.

Framfor alt, opprøret fra Dakkota-arbeidere mot UAW-byråkratiet må utvides og utvikles raskt. Kampen ved Dakkota viser igjen at når arbeidere går inn i en kamp for deres interesser er det pro-korporative fagforeningsapparatet den umiddelbare hindringen de møter.

Nettverket av bilarbeidernes grunnplankomitéer må utvides til alle fabrikker. Mens selskapene uopphørlig hevder deres «rett til profitt» og til å kutte kostnader, må arbeidere i USA og internasjonalt begynne å hevde deres rett til en jobb og en høy levestandard.