Jobber du for Dakkota, Ford eller i bilindustrien? Fyll ut skjemaet nedenfor for å bli involvert i Autoworkers Rank-and-File Committee Network på ditt anlegg.
Bildelarbeidere ved Dakkota Integrated Systems fabrikker i Chicago er involvert i en heroisk kamp mot selskapet og United Auto Workers-byråkratiet. Søndag stemte arbeidere ned det fjerde forsøket fra UAW-byråkratiet på å banke igjennom en utsalgskontrakt, og trosset fagforeningsrepresentanters trusler om lockout og tap av deres jobber.
De 450 Dakkota-arbeidernes opprør finner sted der opposisjon i hele bilindustrien vokser mot det eskalerende angrepet på jobber, lønninger og arbeidsvilkår fra de globale bilprodusentene. Stellantis kunngjorde tidligere denne måneden at de innen 8. oktober ville kutte 2 450 jobber på deres anlegg Warren Truck Assembly Plant i en forstad til Detroit, og selskapet truer også med sletting av 12 000 arbeidsplasser ved deres fabrikker i Italia.
Dakkota-arbeidere fortjener støtte fra alle UAW-medlemmer og arbeidere overalt, spesielt arbeidere ved fabrikkanlegget Ford Chicago Assembly, som selskapet fortsetter å levere med deler produsert av streikebrytere. Dakkota-arbeideres grunnplankomité utstedte tirsdag en presserende appell til Ford-arbeidere om å gå til kollektive tiltak for å stoppe flyten av deler fra streikebrytere.
Dakkota-arbeidere tar et standpunkt ikke bare for dem selv, men for rettighetene til alle bilarbeidere. Ved å gjøre det befinner de seg i en kamp mot UAW-byråkratiets samspill med bestrebelsen fra bilselskapene og den amerikanske regjeringen for å flytte kostnadene ved overgangen til produksjon av elektriske kjøretøy over på arbeidernes rygg ved å undertrykke lønninger og kutte arbeidsplasser.
Utsalgsavtalene som ble signert av UAW-president Shawn Fain med Big Three-bilprodusentene i fjor har ført til eskaleringen av denne globale kampanjen for kostnadsreduksjoner. En viktig komponent i denne prosessen er å presse hver eneste cent av kostnadsbesparelser fra produksjonen og leveransene av avgjørende komponenter i bilproduksjonen.
Dakkota ble grunnlagt i 2001 som et joint venture mellom Rush Group LLC, eid av lastebil- og billeveranse-businesseier Andra Rush, og Canada-baserte Magna International Inc. Magna, eid av multimilliardæren Frank Stronach er den største leverandøren til bilindustrien i Nord-Amerika og den fjerde største i verden, som sysselsetter rundt 158 000 arbeidere i 27 forskjellige land.
Rush hadde utnyttet hennes bakgrunn som medlem av Mohawk-stammen i Ontario, Canada, for å vinne kontrakter fra alle Big Three-bilprodusentene, etablere joint ventures med større leverandører til bilindustrien og skape en nisje for hennes forretningsmodell med lavtlønnede sweatshops. Rush Group er nå et av de «største selskapene i USA eid av ei kvinne med indiansk opphav», ifølge selskapets nettsted.
Detroit Manufacturing Systems
Andra Rush etablerte i 2012 et joint venture med det nordamerikanske datterselskapet til den franske komponentleverandøren Faurecia (nå Forvia) og ble utnevnt til president for Detroit Manufacturing Systems. Avtalen ble orkestrert av Ford, som hadde solgt sin bildelfabrikk, tidligere Saline, Michigan, til Faurecia og hadde forlangt at selskapet opprettet en «minoritetseid» virksomhet for å levere en betydelig andel av deres billigere bildeler.
Rush, som med hennes lastebilvirksomhet hadde kontrakter med Ford helt tilbake til 1980-tallet, ble valgt til å gjøre jobben. DMS ble tildelt hundrevis av millioner i bildelkontrakter med Ford og mer enn $ 8 millioner i skattereduksjoner fra delstaten Michigan og Detroit for å sette opp virksomheten.
President Obama berømmet Rush under hans State of the Union-tale i 2014 for å ha «skapt» mer enn 700 jobber i Detroit, og unnlot å nevne at arbeidsstyrken ble betalt fattigdomslønninger for å produsere hennes profitter. Den demokratiske presidenten utnevnte også Rush til US Manufacturing Council, et forretningspanel som rådgir USAs handelsminister.
Som én DMS-arbeider den gangen fortalte WSWS Autoworker Newsletter:
Det er mye skitne rotete ting som foregår der inne. Eieren Andra Rush er en minoritet, hun er av indianer-avstamming, og får alle disse skattelettelsene for å bringe jobber til Detroit og for å ansette minoritetsarbeidere og straffedømte på prøveløslatelse. De har nyere ledelse og tilsyn som pusher «lean manufacturing.» Det kan være bra for dem, men det gjør ingenting for oss.
Og fagforeningsrepresentasjonen er komplett BS. Bortsett fra et par unntak henger de alle med selskapsledelsen og har deres fortrinnsliste. Ei produksjonslinje har vært permittert for ombygging, og de har nettopp ansatt 200 nye personer i stedet for å kalle dem (de permitterte) tilbake. Lønna er maksimalt $ 17 til $ 18. Mange av gutta som ble permittert var i området $ 15. De vil bare gjerne få inn nye arbeidere for å betale dem $ 12.
Det er som organisert kriminalitet; det er egentlig det det er. Selskapet får skattelettelse, og vi er etterlatt slitende. Jeg måtte flytte fordi de hevet husleia mi med $ 250.
I august 2018 tok Rush pengene og stakk, solgte hennes majoritetsandel i DMS og overlot selskapet til en annen minoritetseier. Mens nøyaktige tall er vanskelig å finne, er Rush en mange ganger millionær.
I tillegg til Dakkota og Rush Trucking, er hun en stor aksjonær og medlem av styret i Terex Corporation, en verdensomspennende produsent av løfte- og materialhåndteringsutstyr, med ei kundeliste som inkluderer det amerikanske forsvarsdepartementet. Som nettstedet erklærer: «Enten du bygger brakker eller rekonstruerer en nasjon, utvider veier eller utvider ei bru, reparerer telefonlinjer eller setter inn transformatorer, Terex har utstyret du trenger for å få jobben gjort.»
Fra 2017 var Rush medlem av rådet for leverandører til Ford, Ford Motor Company Supplier Council, og har tidligere sittet i styrene for leverandørråd for General Motors og Chrysler. Andre av Dakkotas øverste direktører er mangeårige kostnadskuttere for Big Three-bilprodusentene.
Aaron Rivers, Dakkotas adm. dir., er ifølge hans selskapsprofil, «anerkjent som en framtredende leder innen produksjon og operasjoner, med vellykkede lederskapsbidrag hos Chrysler (nå Stellantis), TRW, Dana og ZF. Hans ekspertise i å utnytte prinsipper for lean business-systemer, spesielt innen leveranser til bil- og romfartsindustri, har vært medvirkende til å drive fram effektivitet og oppnå operasjonell fortreffelighet.»
Dakkotas operasjoner i USA og Canada
Dakkota, basert i Brighton, Michigan, sier selskapet sysselsetter 2 500 personer på 14 lokaliseringer i USA og Canada. Langt fra å forene disse arbeiderne, har UAW separate kontrakter ved de forskjellige anleggene, med forskjellige utløpsdatoer.
I Louisville, Kentucky, avviste 100 Dakkota-arbeidere selskapets «siste, beste og endelige tilbud» i juni. Til tross for den enstemmige avstemmingen fra grunnplanets arbeidere om å godkjenne en streik, som umiddelbart ville ha stoppet Fords nærliggende Kentucky Truck Plant, holdt UAW Local 3 058 arbeidere ved fire anlegg i arbeid. UAW-tjenestemenn banket deretter gjennom en utsalgsavtale seinere samme måned, som opprettholdt fattigdomslønninger.
I Detroit åpnet Dakkota et nytt anlegg i mai 2022 på lokaliseringen for den stengte Kettering High School, på byens østside. Mer enn 500 arbeidere som produserer komponenter for Stellantis har en kontrakt som utløper i 2025.
Ifølge nettsiden Detroit Works! ansetter selskapet produksjonsoperatører og materialbehandlere i Detroit og den nærliggende forstaden Hazel Park til de «økte» lønningene $15 til $ 15,75 i timen. Arbeidere i Detroit-området har uttrykt deres solidaritet med deres streikende Chicago-brødre og -søstre og oppfordret til en felles kamp.
Det er også hundrevis av Dakkota-arbeidere i Lansing og Holt, Michigan; Toledo, Ohio; og på andre lokaliseringer som opponerer mot fattigdomslønninger og uutholdelige betingelser. I likhet med deres kolleger i monteringsfabrikkene står Dakkota-arbeidere også overfor nedskjæringer.
Dakkota stengte i november 2023 permanent fabrikken i Sterling Heights, Michigan, etter at Stellantis opphevet deres kontrakt med Dakkota for å produsere støtdempere og avstivere for Ram-trucks.
Dakkota stengte i juni 2024 ned fabrikken i Tecumseh, Ontario, i Canada, etter at Stellantis’ nærliggende Windsor Assembly Plant kansellerte deres bestillinger. I årevis samarbeidet bilarbeidernes fagforening Unifor med kostnadsbesparende tiltak angivelig for å «redde» anlegget, inkludert å la selskapet «bruke videokameraer for å registrere hver arbeiders bevegelser», ifølge en rapport i Automotive News i 2013. Tre måneder før nedstengingen kalte Unifor Local 444-tjenestemenn ut en falsk streik som skulle sikre overføringen av anleggets 138 arbeidere, og stengte den ned mindre enn 24 timer seinere for å sikre at ikke produksjonen ved Stellantis-anlegget skulle bli forstyrret.
Foren bil- og bildelarbeidere i en kamp for jobber og høyere lønninger!
Fattigdomslønningene og sweatshop-vilkårene ved Dakkota, Dana, Lear, Clarios og mange andre bildelselskaper er et direkte resultat av flere tiår med kollaborering fra UAW-byråkratiet.
I 1980 tjente en bildelarbeider rundt 15 prosent mindre enn en arbeider på et Big Three-monteringsanlegg. Etter en serie bevisst forrådte streiker av UAW-byråkratiet i bildelindustrien, steg lønnsforskjellen innen 2000 til 31 prosent.
Nok en gang er skjebnen til bil- og bildelarbeidere i USA og internasjonalt uatskillelig sammenflettet. Dakkota-arbeidernes opprør må forenes med kampen mot jobbkuttene ved Warren Truck og forsvaret av alle arbeideres sosiale rett til en godt betalt og sikker jobb. Det er grunnen til at arbeidere ved Big Three-anleggene må ta opp kravet fra Dakkota-arbeidernes grunnplankomité om å forby håndtering av deler produsert av streikebrytere og forberede felles kamphandlinger i hele bilindustrien.