Under oppløpet til de nylige delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen banet etablissementspartiene vei for det høyreekstreme Alternative für Deutschland (AfD) ved å overgå dem fra høyre på partiets kjernesak: å gjøre flyktninger og immigranter til syndebukker. Etter AfDs valgsuksess, der partiet bli henholdsvis det nest sterkeste og det sterkeste partiet i disse delstatene, akselererer de denne kursen. Den ene ledende politikeren etter den andre hevder at AfD lyktes fordi de selv ikke har vært harde nok på flyktninger.
Den føderale finansministeren Christian Lindner, hvis Liberal-demokratiske parti (FDP) ikke klarte sperregrensa på 5 prosent for parlamentarisk representasjon i disse delstatene, kunngjorde på alle sosiale nettverk: «Det burde ikke være noen tabuer i asyl- og immigrasjonspolitikken! Det er min lærdom fra valgene i Sachsen og Thüringen. Folk har følt at demokratiet, det politiske systemet, ikke løser deres problemer, og ett problem som er øverst på lista er å kontrollere immigrasjon til Tyskland.»
Friedrich Merz, partileder for Den kristelig-demokratiske union (CDU) oppfordret til å erklære en «nasjonal nødssituasjon» for å overstyre EU-lover og avvise alle flyktninger ved den tyske grensa, uten å tillate dem å søke om asyl. «Vårt lands orden er i fare» erklærte Merz. «Vi må ha retten til å avvise.»
Markus Söder, leder av CDUs bayerske søsterparti, Den kristelig-sosiale union (CSU), oppfordret til at asylretten i all vesentlig grad måtte fjernes fra forfatningen.
Kansler Olaf Scholz (Det sosialdemokratisk partiet, SPD) skrøyt av at hans regjering allerede drastisk hadde strammet inn immigrasjonspolitikken, og at regjeringen to dager før valgene gjennomførte den første utvisningsflyvingen til Afghanistan, hvor det fundamentalistiske Taliban regjerer. «Vi har gjort det», skrøyt han. Dette var et «tegn på at vi arbeider med våre løfter.» Dersom ting gikk «super bra», sa han, ville de bli enige med CDU om ytterligere antiimmigranttiltak.
Tirsdag fant det sted et migrasjonstoppmøte i det føderale innenriksdepartementet, for å diskutere «tøffe tiltak for å skyve tilbake irregulær migrasjon», ifølge innenriksminister Nancy Faeser (SPD). I tillegg til representanter fra den føderale og delstatenes regjeringer, deltok også partirepresentanter fra CDU og CSU. Samtalene var åpne og konstruktive, kunngjorde Faeser etterpå. Nå skulle visse punkter som ble diskutert konfidensielt bli vurdert juridisk, for deretter å diskuteres videre, sa hun.
For Sahra Wagenknecht Alliansen, Bündnis Sahra Wagenknecht (BSW), en avsplitting fra Die Linke (Venstrepartiet), går ingenting av dette langt nok. «Et skuetoppmøte som ikke vil redusere antallet flyktninger,» sa Wagenknecht til Die Welt. «I stedet for pseudo-løsninger trenger vi en politisk slutt på ukontrollert migrasjon.» Flyktninger som kommer inn fra «trygge tredjeland» og avviste asylsøkere må få alle deres ytelser kansellert, ifølge Wagenknecht.
Påstanden at AfD vinner innflytelse fordi regjeringen ikke tar tilstrekkelig rigorøse grep mot flyktninger er ei blatant løgn. Det motsatte er sant. Det er åpenbart at propagandaen døgnet rundt om «kriminelle flyktninger», «illegale utlendinger», rigorøs grensekontroll, massedeportasjoner og en «sterk stat» ikke svekker AfD, men derimot styrker partiet. Og at dette er intensjonen.
Påstanden at folk ikke har noe imot flyktninger, men at kommunene er «overveldet» av det store antallet er også falsk. Kommunene er «overveldet» fordi den føderale regjeringen systematisk kutter finanseringsmidlene som ville være nødvendige for den humane omsorgen og integreringen av flyktninger, og i stedet investerer disse pengene i opprusting og støtte for krig.
Ifølge den tyske regjeringens egne tall har den besørget € 34 milliarder til støtte bare for krigen i Ukraina. I tillegg skal i år € 72 milliarder bli brukt på å gjenoppruste Bundeswehr (de væpnede styrker) for å gjøre Tyskland «krigsberedt» igjen, med SPD-forsvarsministerens egne ord. Disse finansmidlene går på bekostning av finansieringen av utdanningen, helsevesenet, sosiale utlegg, byggingen av rimelige boliger og miljøvern.
Regjeringen forfølger imperialistmål med krigen i Ukraina: økonomisk kontroll over Ukraina og underkastelsen av Russland med landets enorme mineralressurser. Derfor vil Berlin for enhver pris forhindre en våpenhvile. For dette formålet er den villig til å akseptere en massiv sosial katastrofe. Nesten halvparten av flyktningene som for tiden lever i Tyskland – 1,2 millioner av 2,6 millioner – har flyktet fra denne krigen.
SPD, CDU, FDP, BSW og alle de andre partiene agiterer mot flyktninger, ikke for å svekke AfD, men for å styrke partiet og hjelpe dets høyreorienterte fascistpolitikk å vinne terreng. De gjør flyktninger til syndebukker for den sosiale krisa, for å splitte arbeiderklassen og for å bygge opp en politistat.
De reelle målskivene for denne reaksjonære kampanjen er arbeiderklassens og ungdommens demokratiske rettigheter og sosiale vinninger. Oppildningen til en pogromatmosfære mot migranter og byggingen av en politistat, med overvåkings- og kontrollfullmakter som stadig utvides, tjener til å forgifte det sosiale klimaet og til å undertrykke motstanden mot masseoppsigelser, fallende reallønninger og sosiale nedskjæringer, så vel som opposisjonen mot militarisme og krig.
Krig, gjenopprusting og massive sosiale ulikheter er uforenlig med demokrati. De krever – som i 1933, da Reichspräsident Hindenburg utnevnte Adolf Hitler til kansler – opprettelsen av et diktatur.
Angrepet på migranter tjener som ei brekkstang for styringsklassen i alle imperialistland for å flytte offisiell politikk til høyre. I USA pisker Donald Trump og republikanerne opp en fascistisk antiimmigrant atmosfære. De hevder at president Joe Biden og visepresident Kamala Harris’ angivelige «åpne grenser»-politikk vil resultere i at millioner av «illegale fremmede» og «ikke-borgere» stemmer i presidentvalget i november. Demokratene gjør ingenting for å motarbeide denne kampanjen, men intensiverer selv angrepene på flyktninger.
Det nåværende flyktningshysteriet i Tyskland kan bare forstås i sammenheng med den forestående arbeidsplassmassakren. Krisa i VW, der konsernledelsen for første gang vil stenge hele fabrikkanlegg og ikke lenger vil dempe masseoppsigelser med et løfte om ingen tvungne oppsigelser, er bare toppen av isfjellet.
Financial Times rapporterte torsdag under headingen «Tyskland står overfor ei jobbkrise ‹av et tusen kutt›» at hundretusenvis av godt betalte jobber er i fare. I bilindustrien, med dens 780 000 ansatte, men også i den kjemiske industrien, med 480 000 ansatte, så vel som i mange andre sektorer, er knapt noen jobber trygge.
Inntil nå har selskapene alltid basert seg på at fagforeningene kuttet arbeidsplasser og lønninger uten å møte noen vesentlig motstand. Men nå frykter de at de godt betalte tjenestepersonene mister kontrollen. Det er derfor de i tiltakende grad tyr til diktatur og fascisme.
Kampen mot oppsigelser, krig og fascisme krever at det brytes med alle etablissementspartiene og utvikles et nytt politisk perspektiv. Som Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), Tysklands Socialist Equality Party, skrev i sin uttalelse «Forsvar flyktninger og demokratiske rettigheter!», krever dette et sosialistisk program som forsvarer alle arbeideres sosiale og demokratiske interesser:
Arbeidere som kommer fra Tyskland og immigranter er ikke rivaler om knappe boliger, jobber og inntekter. De må forene seg for å reversere den flere tiår lange regressive omfordelingen som har konsentrert milliarder i hendene på noen få dusin individer. De enorme summene som strømmer inn i krig, bevæpning, utdelinger til bankene og storselskapene, og stigende aksjekurser må brukes til å finansiere utdanning, helsevesen, klimavern, trygge og godt betalte jobber og overkommelige boliger.
SGP og partiets internasjonale søsterorganisasjoner i Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International – slåss for dette perspektivet.