Økonomiske utviklinger i henholdsvis USA og Kina, verdens økonomier nummer én og to, peker på resesjonstrender i den globale økonomien som helhet.

De siste dataene fra USA offentliggjort sist fredag viser en nedgang i arbeidsmarkedet mens pristall fra Kina på mandag indikerer at deflasjonen begynner å feste seg.

Prisene for kinesiske industriprodusenter falt i august med 1,8 prosent, år-til-år, den største nedgangen på fire måneder, hovedsakelig som følge av fallende stålpriser. Dette til sammenligning med en nedgang på 0,8 prosent i juli, og som overgikk forventningene om et fall på 1,4 prosent.

Konsumprisindeksen steg med 0,6 prosent fra år til år, med litt over 0,5 prosent i juli, men under markedets forventninger om en oppgang på 0,7 prosent, ifølge National Bureau of Statistics.

Hva angår analysen av økonomiens retning er ikke hovedfokuset konsumprisindeksen, men på BNP-deflatoren som søker å måle veksten i økonomien etter at prisendringer over hele linja er tatt med i betraktning.

Den har vært negativt de fem siste kvartalene, som gir opphav til bekymring for at Kina går inn i en deflasjonsspiral. Dersom den strekker seg til neste år, som ser ut til å være sannsynlig, vil det utgjøre den lengste perioden med deflasjon siden data først ble samlet inn i 1993.

Den deflasjonære trenden har ført til ytterligere oppfordringer til handling fra regjeringen for å stimulere økonomien, som den så langt har motsatt seg i frykt for at dette bare vil øke gjeldsproblemene.

Robin Xing, Morgan Stanleys sjeføkonom for Kina, sa i en kommentar til de siste tallene: «Vi er definitivt i deflasjon og sannsynligvis den andre fasen av deflasjon.»

Med dette mente han at deflasjonskrefter som starter i ett område av økonomien sprer seg breiere, og som fører til fallende lønninger og en nedgang i forbrukeres utlegg.

«Erfaring fra Japan tyder på at jo lengre deflasjon trekker ut, jo mer stimulans vil Kina til slutt trenge for å bryte gjeld-deflasjonsutfordringen,» sa Xing.

Det er bevis for spredende deflasjon. Bloomberg rapporterte at selv i sektorer av økonomien som har blitt støttet av regjeringen som del av dens satsing på å utvikle nye «produktive krefter av høy kvalitet» – som elektriske kjøretøy og grønn teknologi – har inngangsnivålønninger falt med nesten 10 prosent fra deres toppnivå i 2022.

Tjenestepersoner fra den kinesiske regjeringen har forsøkt å forhindre diskusjoner om deflasjon og har bedt analytikere om å ikke bruke begrepet. Men det åpner seg sprekker i det politiske etablissementet etter hvert som situasjonen blir mer alvorlig.

Yi Gang, den tidligere guvernøren for People’s Bank of China, tok opp problemet direkte i en tale på Bund-toppmøtet sist fredag, en årlig økonomisk konferanse i Shanghai.

Den statsstøttede mediekanalen Caijing rapporterte at han fortalte konferansen at beslutningstakere burde løsne på pengepolitikken og støtte realøkonomien.

Han oppfordret til «proaktiv finanspolitikk og imøtekommende pengepolitikk» og at tjenestepersoner «burde fokusere på å bekjempe deflasjonært trykk» med siktemål å bringe BNP-deflatoren tilbake til positivt territorium.

Bortsett fra det pågående fallet i bolig- og eiendomsmarkedet, som har vært en bærebjelke i den kinesiske økonomien i rundt halvannet tiår, er det mange andre indikatorer på oppbremsingen i økonomien.

Stålindustrien er én av dem. Administrerende direktør for et av de største stålkonglomeratene advarte i forrige måned om en «lang vinter» for industrien på grunn av overkapasitet som har redusert lønnsomheten. En nylig undersøkelse, der resultatene ble rapportert i Australian Financial Review, antydet at bare 1 prosent av kinesiske stålverk opererte lønnsomt.

Stålproduksjonen i Kina falt i juli 6 prosent sammenlignet med et år tidligere, med prognoser om at den kunne falle ytterligere.

Prisen på jernmalm, med eksporter som spesielt er avgjørende for Australia og Brasil, har falt og nådde $ 90 for tonnet på mandag, det laveste nivået siden november 2022.

Prisen på kobber, ansett som et forvarsel for den globale industrielle økonomien, har også falt de siste månedene.

Et annet varselsignal, rapportert om av Financial Times (FT), er fallet i etterspørselen etter kontorlokaler. Avisa sa at kontorlokaler i noen av Kinas største byer var tommere enn de var under Covid-nedstengingene. Minst en femtedel av eksklusive kontorlokaler i Shenzhen, et senter for høyteknologi, var ledige i juni.

Ifølge Lucia Leung, en forskningsanalytiker ved det globale eiendomsselskapet Knight Frank: «Den største utfordringen er fortsatt den betydelige reduksjonen i markedsetterspørselen på grunn av svekkelsen av Kinas vekstforventninger.»

Det er nå vesentlig tvil om at det offisielle målet for vekst på 5 prosent vil bli oppnådd, der store globale banker kutter ned deres estimater for vekst i år og neste år.

Den økonomiske situasjonen i USA presenterer seg veldig annerledes, men de samme underliggende trendene er tilstede.

Mye oppmerksomhet har vært fokusert på det amerikanske arbeidsmarkedet de siste dagene i jakten på ledetråder om størrelsen på det forventede rentekuttet fra den amerikanske sentralbanken, US Federal Reserve, når den møtes seinere denne måneden.

Arbeidsmarkedsrapporten som ble publisert sist fredag viste at det ble skapt 142 000 jobber i august, godt under prognosene på 160 000. Men på noen måter enda viktigere var nedjusteringen av juli-tallet fra 114 000 til 89 000. Dette fulgte nedvurderingen av antall skapte jobber i året til mars med 818 000.

Det har blitt bemerket at slike nedjusteringer oftest skjer når økonomien begynner å bevege seg inn i resesjon.

Andre data viste at antallet nye stillinger i USA i juli falt til det laveste nivået på mer enn tre år og har falt jevnt og trutt siden det nådde en topp i 2022, og i løpet av det siste året falt med 13 prosent.

Det er også tegn til finansiell turbulens midt under spekulasjoner om størrelsen på Feds rentekutt. Fredag stengte Wall Street etter å ha hatt sin verste uke på mer enn et år, før den denne uka steg opp igjen. Men svingningene er tegn på forverrede økonomiske utsikter. Høyteknologiaksjer, som har ført markedet opp, har vært målskiva med den teknologitunge NASDAQ-indeksen som i forrige uke falt 5,8 prosent.

KI-brikkeprodusenten Nvidia, som har ledet teknologifeberen, tapte 14 prosent i markedsverdi. Nedgangen i markedsverdi på $ 406 milliarder var det største ukentlige fallet av et enkelt selskap som noen gang er registrert, ifølge Dow Jones Market Data.

FT rapporterte at amerikanske selskaper i forrige uke utstedte et rekordstort gjeldsbeløp da de forsøkte å styrke deres kontantbeholdninger for å motvirke økonomisk og finansiell turbulens.

En tjenestemann ved Bank of America sa til finansavisa at årsaken til den høye gjeldsutstedelsen var et «tiltak for å redusere risikoen forut for potensielle økonomiske risikoer der ute, inkludert kommende økonomiske datarapporter, Feds rentebeslutning, valget og pågående geopolitisk risiko.»