Med en 72-timers varslingsfrist for streik eller lockout satt til søndag kl. 12:01 Eastern, har Air Canada og andre forretningsinteresser forlangt at den fagforeningsstøttede Liberal-regjeringen intervenerer for å frarøve 5 200 piloter deres rett til å tilbakeholde deres arbeid.

Air Canada-talsperson Christophe Hennebelle insisterte torsdag at selskapet var forpliktet til å forhandle, men at pilotene stilte «urimelige lønnskrav» som selskapet ikke kan møte, og oppfordret regjeringen til Liberal-statsminister Justin Trudeau til å intervenere for å blokkere en streik.

«Vi forhandler. Vi er forpliktet til å oppnå en avtale. Men vi sier at dersom det mislykkes, da må regjeringen være beredt til å intervenere og unngå forstyrrelsen,» insisterte Hennebelle.

Til tross for at en streik eller lockout ikke lovlig kan finne sted før onsdag 18. september, kunngjorde Air Canada at de ville begynne å avvikle deres virksomhet på fredag, og satte dermed en de facto lockout gradvis i kraft i løpet av de kommende dagene, for å øke presset på regjeringen for å iverksette tiltak mot pilotene.

Det er estimert at en arbeidsstans ved Air Canada, inkludert datterselskapet Air Canada Rouge, kan ramme mer enn 110 000 passasjerer hver dag. Air Canada Express-flyvninger, som mater passasjerer til de viktigste Air Canada-knutepunktene, vil fortsette da flyvningene opereres av de mindre selskapene Jazz Aviation og PAL Airlines.

Den føderale arbeidsministeren Steven MacKinnon har uttalt at begge sider må «knuckle down» og komme til en avtale før streikefristen. Mens Trudeau fredag erklærte at han ikke ville «sette tommelen på vektskåla på noen av sidene», sa statsministeren til journalister: «Vi kommer til å fortsette å legge alt det press vi kan på partene for å løse ting der de må – ved forhandlingsbordet – så raskt som mulig.»

Denne poseringen av nøytralitet burde ikke overbevise noen. Realiteten er at regjeringen allerede har vært sterkt involvert i samtalene, blant annet ved å utnevne en mekler i et forsøk på å håndheve en avtale i juni. Meklingsperioden på 60 dager utløp imidlertid i slutten av august uten resultat. Arbeidsminister Steven MacKinnon deltok torsdag direkte i samtaler med begge partene i Toronto.

Big business håper at Liberal-regjeringen vil gjenta bruken av vidtrekkende vilkårlige fullmakter gjennom det ikke-valgte Canada Industrial Relations Board (CIRB) for å holde pilotene i arbeid og pålegge bindende voldgift, som den gjorde med jernbanearbeiderne ved Canadian National og Canadian Pacific Kansas City i forrige måned. MacKinnons forgjenger, Seamus O’Regan, henvendte seg på samme måte til CIRB for å tvinge gjennom en konsesjonskontrakt på streikende havnearbeidere i British Columbia i fjor etter at de to ganger stemte for å avvise avtalen.

Trudeau-regjeringen konsulterte tett med Biden-administrasjonen da den forbød jernbanearbeiderne å streike, som nøye overvåket jernbanekampen på grunn av innvirkningen den ville ha hatt på Nord-Amerikas forsyningskjeder. Selv om det enda ikke er kommet noen offentlig rapport om lignende konsultasjoner relatert til Air Canada, er styringselitene på begge sider av grensa fast bestemt på å forhindre en streik. En fellesuttalelse fra Canadian Chamber of Commerce, US Chamber of Commerce og Business Council of Canada peker på innvirkningen av en suspensjon av Air Canadas frakttjenester på handelen over landegrensene: «Hvert år reiser millioner av canadiere og amerikanere fram og tilbake med fly, det samme gjør kritiske, tidssensitive varer. Regjeringen i Canada må iverksette raske tiltak for å unngå et nytt arbeidsavbrudd som negativt påvirker grensekryssende reiser og handel.»

Candace Laing, president for Canadian Chamber of Commerce, hevdet på en pressekonferanse torsdag at regjeringen måtte tre inn mot pilotene, og hevdet at voldgift «kan bidra til å bringe partene til en vellykket løsning og unngå alle de potensielle konsekvensene vi er her i dag for å snakke om». Goldy Hyder, administrerende direktør for Business Council of Canada, argumenterte på samme måte for å trå jernskodd over flyselskapsarbeidernes rett til å streike: «Canada har ikke råd til enda en stor forpurring av transportnettverket. Et arbeidsavbrudd i Air Canada ville ha konsekvenser gjennom hele økonomien vår.»

Pilotene, som er medlemmer av fagforeningen Air Line Pilots Association (ALPA), har arbeidet under en kontrakt som utløp i juni 2023. Den avtalen var en ni-år-lang konsesjonskontrakt med årlige lønnsøkninger under inflasjonen, ratifisert i 2014 etter daværende statsminister Stephen Harper i 2012 forbød streikeaksjoner fra piloter og andre Air Canada-arbeidere, og CIRB sanksjonerte piloter for en sickout-aksjon som ble ansett som en illegal «spontanstreik».

Pilotene stemte den 22. august med 98 prosent for å godkjenne en streik og har holdt informasjonsaksjoner ved Air Canadas store flyplassknutepunkter i Montreal, Toronto, Winnipeg og Vancouver. «Air Canada-piloter sendte en overveldende melding om at de er besluttsomme og forente og villige til å gjøre det som trengs for å få den kontrakten de har fortjent,» sa Charlene Hudy, leder av Air Canada ALPA Master Executive Council, til Global News etter den overveldende streikeavstemmingen.

Som et resultat av den nå tiår-lange kontrakten tjener Air Canada-piloter omtrent halvparten av hva piloter hos de fire største USA-baserte flyselskapene gjør, og de har mindre gunstige tidsplan- og pensjonsordninger. Pilotene søker dramatisk å forbedre deres lønns- og arbeidsvilkår, spesielt i møte med de fire siste årenes stigende inflasjon.

Mens Air Canada skryter av at deres piloter kan tjene opptil $ 350 000 pluss utgifter i året, krever dette mer enn et tiår med flyerfaring og kostbare sertifiseringer og lisenser. Piloter er ansvarlige for livene til hundrevis av passasjerer og crew på hver flyvning, og jobben er notorisk stressende, med rare tidsplaner som kan holde dem borte fra deres familier i lengre perioder.

Air Canada er det største flyselskapet med base i landet etter inntekter og passasjervolum. Selskapene hadde i 2023 en omsetning på $ 21,8 milliarder, hvor det tok ut $ 2,28 milliarder i profitt. Flyselskapets president og administrerende direktør Michael Rousseau fikk i 2022 en total kompensasjon på $ 12,4 millioner.

Under høydepunktet av reiserestriksjoner implementert i begynnelsen av den pågående Covid-19-pandemien besørget den canadiske regjeringen Air Canada ei redningspakke på $ 5,9 milliarder, som selskapet tok rundt $ 2 milliarder av. Staten har som resultat i dag en eierandel på 6 prosent i selskapet.

Partileder Jagmeet Singh, for Det nye demokratiske partiet (NDP), har erklært at hans parti vil stemme mot «tilbake-til-arbeid»-lovgivningen mot streikende Air Canada-piloter. Dette er imidlertid så godt som meningsløst i møte med den økende byråkratiske makten Trudeau-regjeringen har anvendt gjennom CIRB, som ikke krever parlamentarisk godkjenning.

Mens Singh har «revet opp» hans partis tillits- og forsyningsavtale med Trudeaus Liberal Party for valgformål, forblir både han og NDP fast lojale til alliansen fagforeningene/NDP/Liberal som har fungert som en nøkkelmekanisme for styringsklassen for å undertrykke klassekampen i flere tiår. Singh har nektet å ta noen konkrete skritt som ville true Trudeaus minoritetsregjering, og lovet å kjempe det neste valget mot «Conservative-kutt», det vil si, på grunnlag av det falske perspektivet at Liberal Party representerer et «progressivt» alternativ til Toryene. Singh og NDP har bidratt til å holde Liberal Party ved makten siden 2019, mens de har ført aggressiv krig i utlandet, tråkket jernskodd over arbeideres rettigheter og pålagt en Covid-for-alltid-politikk som har resultert i tusenvis av unødvendige dødsfall. Denne høyreorienterte, antiarbeideralliansen har åpnet veien for at den populistiske poseringen til ytre høyre-partileder Pierre Poilievre for Conservative Party kan få gehør blant deler av arbeidere.

I mellomtiden har NDP og fagforbundet Canadian Labour Congress (CLC) som siktemål å holde arbeidere i tvangstrøya innen Canadas pro-business «kollektive forhandlings»-system der det er stadig mer umulig for arbeidere å ty til noen «lovlige» handlinger i form av streiker, sickout- og oppbremsingsaksjoner i kampen for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Midt under flere tiår med innrømmelser håndhevet av nasjonalistiske og korporatistiske fagforeninger under påskudd om å redde «canadiske jobber», er retten til å streike for arbeidere i «essensielle» industrier fra havnene, til jernbanene og til flyselskapene, så godt som en død bokstav.

Det er et enormt potensial for å mobilisere flyselskapsarbeidere på tvers av landegrensene og arbeidsgivere. Imidlertid, med 77 000 medlemmer i USA og Canada, holder ALPA – tilknyttet både AFL-CIO og CLC – canadiske piloter adskilt fra piloter i USA og andre land rundt om i verden.

Air Canada-piloter, ombordcrew, mekanikere og andre flyselskapsarbeidere på tvers av bransjer og grenser må føre en samlet politisk kamp for å konfrontere angrepet på deres arbeidsbetingelser og lønninger, som blir pålagt av bossene med full støtte fra de canadiske og amerikanske regjeringene. Gjennom byggingen av grunnplankomitéer kan piloter og flyselskapansatte skissere og slåss for krav om det arbeiderne trenger, ikke det fagforeningsbyråkrater eller administrerende direktører sier er mulig. Og de må henvende seg til andre deler av arbeiderklassen som trer inn i kamp, inkludert de 33 000 Boeing-flymonteringsarbeiderne i [delstatene] Washington og Oregon, som på fredag overveldende avviste en fagforeningsstøttet tentativ avtale og gikk til streik. Denne kampen må utvikle seg til en politisk kamp mot klassekrigagendaen for imperialistkrig i utlandet og angrep på arbeidernes rettigheter hjemme, som er den eneste måten piloter og lufttransportarbeidere kan sikre deres legitime krav.

Alle som er beredt til å slåss for dette perspektivet bør fylle ut skjemaet nedenfor for mer informasjon om hvordan å bygger en grunnplankomité.