Inspirert av kampen mønstret av de streikende Volvo-arbeiderne ved lastebilmonteringsanlegget i Dublin, Virginia mot det transnasjonale bilkonsernet og mot pro-selskap fagforbundet United Auto Workers (UAW), har flere indiske bilarbeidere snakket med journalister fra World Socialist Web Site om behovet for å bygge grunnplankomitéer, uavhengige av de pro-kapitalistiske fagforeningene, for å kunne hevde deres klasseinteresser.

Den nylige WSWS-rapporten om Maruti Suzuki-arbeideren Jiyalals død, en martyr i klassekrigen, har også figurert i diskusjonene. Det har også kampen for å sikre friheten for de elleve overlevende arbeiderne fra bilmonteringsanlegget Maruti Suzuki Manesar, fengslet for livstid på fabrikkerte anklager om drap, for å ha motsatt seg et brutalt arbeidsregime og prekært kontraktsarbeid.

WSWS-reportere formidlet innholdet i det åpne brevet av 14. juni fra grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) adressert til bilarbeiderfagforbundet UAW, med headingen «Hva er deres strategi for seier». Arbeiderne brukte deretter Google Translate for å få oversatt brev til deres eget språk, tamilsk. Brevet fremmer ei rekke krav basert på hva arbeiderne faktisk trenger, ikke hva selskapet hevder å ha råd til, og insisterer på at det er essensielt å slåss for å utbre Volvo-arbeidernes kamp for å kunne sikre en seier.

«Vi forlanger at det trekkes en linje i sanda, at denne streiken resulterer i en klar seier for arbeiderne,» står det i VWRFC-brevet. «Om de blir informert om vår kamp vil arbeidere over hele landet, og faktisk over hele verden, forstå at den er i alle arbeidernes interesse. De vil forstå at dette er en streik ikke bare for oss, men for framtiden. En vellykket kamp her ved Volvo vil styrke alle bilarbeidere, og faktisk hele arbeiderklassen.»

«Hvis dere ikke er beredt til å føre en slik kamp, så se til å pelle dere vekk. Grunnplanet vil velge en egen forhandlings- og streikekomité som er beredt til å gjennomføre den kampen som fordres.»

De indiske arbeiderne uttrykte deres takknemlighet for kampen ført av VWRFC for å fremme de uavhengige interessene til Volvo-arbeiderne, i opposisjon til det korrupte UAW-fagforbundet, og sa de følte seg politisk avklart om formålet med en grunnkomité, og hvorfor VWRFC insisterer på at Volvo-arbeiderne konfronterer en krig på to fronter. Den første fronten består av det gigantiske transnasjonale konsernet Volvo, som tråler kloden etter de størst profittene, mens den andre er UAW, som fungerer som en juniorpartner for Volvo-ledelsen og arbeider for å pålegge arbeiderne konsesjonene forlangt av selskapet.

Bilarbeiderne sa også at det å få etablert internasjonale forbindelser mellom arbeidere, som det oppfordres til av det nylig opprettede nettverket Internasjonal Arbeiderallianse av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWARFC) – gir mye mening, gitt at bilarbeidere i alle land konfronterer transnasjonale selskaper.

Arbeiderne som snakket med WSWS-reporterne omfattet flere arbeidere som sammenstiller biler og motorsykler for Renault-Nissan og for Royal Enfield, i delstaten Tamil Nadu, sør i India, og en 26-år-gammel kontraktsarbeider ved Maruti Suzuki-fabrikken.

Rundt 5 000 Renault Nissan-arbeidere tvang nylig ledelsen til å stanse driften i fem dager på grunn av usikre arbeidsbetingelser midt under Covid-19-pandemien. Minst seks av deres kolleger har dødd og hundrevis andre har blitt smittet. I det nærliggende Hyundai-bilanlegget har 12 arbeidere omkommet, og hundrevis har vært smittet.

DMK – det regionale partiet som nylig kom til makten i Tamil Nadu, i en valgallianse med de to store stalinistpartiene CPM og KPI – har videreført den katastrofale pandemipolitikken til statsminister Narendra Modis nasjonalregjering, og hans Bharatiya Janata Party (BJP), og har satt bilarbeidernes liv-og-helse i fare.

Med støtte fra domstolene har Tamil Nadu og alle andre delstatsregjeringer beordret eksportvirksomheter og «kontinuerlig prosessindustri», som inkluderer ikke-essensiell bilproduksjon, til å opprettholde operasjonene. Dette til tross for mange store Covid-19-utbrudd ved industrianlegg over hele India.

Renault-Nissan-arbeiderne viste våre reportere et brev skrevet i tamil som ble sendt av fabrikkledelsen til ledelsen i den lokale fagforeningen Renault Nissan India Thozhillar Sangam (RNITS), som rett ut hevdet at selskapet ikke kan implementere engang det utilstrekkelige regjeringspålagte mandatet, som foreskriver de mest minimale tiltak for sosial distansering på fabrikkanlegget. Fagforeningsledelsen holdt denne informasjonen skjult for arbeiderne.

I tillegg til usikre arbeidsbetingelser klaget arbeiderne over lave lønninger og manglende lønnsøkninger de 3 siste årene. De fordømte også fagforeningen RNITS for dens stadig mer byråkratiske holdningen til grunnplanet. RNITS er tilknyttet fagforbundet United Labour Federation (ULF).

Nedenfor er noen av de sentimentene og kommentarene som ble uttrykt av de indiske bilarbeiderne overfor WSWS-reporterne. Navnene er endret for å beskytte dem mot gjengjeldelse fra selskapet.

Renault-Nissan-arbeiderne sa: «Vi støtter full og helt kampanjen for å få løslatt de gjenværende 11 falsk anklagede Maruti Suzuki-arbeiderne. I vårt firma har minst 6 arbeidere dødd av Covid-19, og mer enn 1 000 arbeidere har testet positivt på grunn av utrygge arbeidsbetingelser. Vårt fagforbund, United Labour Federation (ULF), har verken snakket om Jiyalals død, eller om behovet for å få løslatt de andre av de 13 trakasserte Maruti Suzuki-arbeiderne.»

«Da dere oppsummerte den politiske lærdommen fra sviket mot arbeidere som streiker, fra fagforeningene i industriområdet Sriperumbudur-Oragadam (kjent som Detroit of India), forsto vi at det er forbundene av fagforeninger, som CITU, AICCTU og LTUC i Tamil Nadu, og også vårt eget fagforbund United Labour Federation (ULF), som har jobbet systematisk for å isolere disse kampene. Det er nødvendig å mobilisere arbeidere bredt, for å slåss mot konsernene og også disse fagforeningsbyråkratiene.»

«Dere klargjorde våre tvil om relasjonen mellom fagforeninger og grunnplankomitéer. Dere nevnte eksemplet med Volvo-arbeiderne, og også lærerne i USA. Vi forstår nå at grunnplankomitéer har en internasjonal sosialistisk strategi, der diskusjoner blir ført av arbeidere på en demokratisk måte. Vi forsto at vi har en grunnleggende demokratisk rett til å danne grunnplankomitéer, og at disse komitéene vil bryte arbeidernes isolasjon. Vi må forene oss globalt for å bekjempe disse transnasjonale selskapene.»

«Selv om alle våre arbeidskolleger enda ikke har akseptert deres perspektiv helt, er de likevel ivrige etter å få vite om WSWS sin analyse. Vi vil dele og diskutere artiklene deres med våre kolleger og opprettholde kontakten med dere.»

Sridharan, som er kontraktsarbeider og maskinoperatør ved selskapet Royal Enfields fabrikk i Tamil Nadu, sa: «Jeg støtter full og helt forsvarskampanjen for å få løslatt de 11 Maruti Suzuki-arbeiderne som fortsatt trakasseres. Jeg begynte å lese marxistisk litteratur under college-dagene mine. Likevel sluttet jeg meg ikke til noen av venstrebevegelsene. Jeg ble mange ganger truet av kadre av høyreorienterte hindufascister for å kritisere dem med mine venstreorienterte synspunkter. Senere begynte jeg for selskapet TVS Sundaram i Hosur, Karnataka, der jeg ble sjokkert over den rådende superutbyttingen, og over de slave-lignende betingelsene som rådet der.»

«Så, da begynte jeg å lese videre om arbeiderklassen og utbyttingen forklart av marxismen. Deretter begynte jeg å jobbe på Royal Enfield-motorsykkelfabrikken. Situasjonen her var enda verre. På det tidspunktet, da de så mine venstreorienterte sosialmedieinnlegg, ble jeg kontaktet av mange kadre fra forskjellige venstreorienterte bevegelser, om å bli med i deres bevegelser. Men jeg ble ikke overbevist av argumentene deres. Nå for første gang, jeg tiltrekkes virkelig av dette argumentet deres om at det virkelige behovet er for en internasjonalistisk strategi og ‘arbeiderklassens internasjonale enheten’. Jeg føler at jeg lærer mye av dere.»

«Selv om vårt fagforbund WPTUC (Working Peoples Trade Union Council, ledet av en som heter Kuchelar, en pro-stalinistisk fagforeningsfunksjonær) initielt under 2018-streiken hevet betingelsene til kontraktsarbeidere, mobiliserte de aldri de 4 000 kontraktsarbeiderne på vårt Enfield-anlegg, som har en total arbeidsstyrke på 5 000. Senere droppet fagforbundet disse kravene og sluttet helt å snakke om kontraktsarbeiderne.»

«I løpet av den andre bølga (av pandemien) og den påfølgende nedstengningen, da kunne mange arbeidere som forlot byen for å redde livet ikke umiddelbart komme tilbake da fabrikken raskt ble gjenåpnet. Minst 100 kontraktsarbeidere ble umiddelbart avskjediget fra jobbene deres, uten forvarsel. Mange kontraktsarbeidere er irriterte og misliker også de såkalte sikkerhetskontrollene. De sjekker skoene, innerlommene osv., og til-og-med de kvinnelige arbeidernes håndvesker og punger. Alt dette i sikkerhetens navn.»

«Jeg er helt enig i at disse fagforeningene tilpasser seg ledelsens og kapitalistregjeringenes splittende og reaksjonære politikk. De vil ikke forene de fastansatte og kontraktsarbeiderne, enn si slåss for å forene oss med våre globale kolleger.»

«Jeg støtter fullt ut den internasjonale arbeideralliansen IWA-RFC, som det foreslås av deres bevegelse, og Bolsjevik-politikken om å forene den internasjonale arbeiderklassen for et framtidig sosialistisk samfunn.»

På slutten av 2018 brøt det ut streiker som fikk oppslutning av tusenvis av arbeidere ved Yamaha, MSI og Royal Enfield i Tamil Nadu. Murugesan, som spilte en førende rolle i Royal Enfield-streiken, ble trakassert og snakket om lærdommene han har trukket fra sine erfaringer:

«Jeg jobbet på Royal Enfield-monteringsanlegget i Oragadam fram til 2019. Jeg ble trakassert og overført til et Gujarat-showroom, som ligger 1 500 kilometer fra hjemmet mitt. Dette var som straff for å ha deltatt i kampene ved Yamaha, Royal Enfield, og MSI i 2018. 150 av mine medarbeidere, som også ledet kampen sammen med meg, ble enten forflyttet eller avskjediget. Vårt fagforbund WPTUC, klarte ikke å få gjenopprettet jobben min i Oragadam, der min familie fortsatt bor. Jeg har mistet tiltroen til juridiske og fagforeningsmessige kamper, som nå forekommer meg helt falske. Beslutningene tatt av fagforeningsbyråkratene holdes hemmelige og blir ikke forklart åpent for arbeiderne.»

«Jeg kan relatere til de store vanskelighetene de 13 trakasserte og falskt anklagede Maruti Suzuki-arbeiderne har konfrontert. Jeg ble tvunget av ledelsen til å signere en ‘avtale om god oppførsel’. De målrettet meg og siktet meg ut for min militante innstilling og for at jeg viste bekymring for mine arbeidskolleger. Jeg støtter kampanjen for å få løslatt de 11 gjenværende Maruti Suzuki-arbeiderne. Deres oppofringer er en viktig lærdom for alle arbeidere. Vi må mobilisere arbeiderklassen internasjonalt. Vennligst del artiklene deres med meg, da jeg gjerne vil lese mer om IWA-RFC.»

Den 26-år-gamle kontraktsarbeideren Manuj, som er et offer for Maruti Suzukis politikk med å si opp kontraktsarbeidere når det måtte passe dem, snakket også med WSWS. Han kommer fra Sikar, en småby rundt 280 kilometer fra den nasjonale hovedstaden, Delhi. Han flyttet til industribeltet Gurgaon-Manesar i utkanten av Delhi, der Maruti Suzuki-anlegget ligger, for å forbedre sine levekår. Han er nå arbeidsløs og bor sammen med sin familie og et lite barn. Han har store økonomiske vanskeligheter, og har problemer med å få tatt vare på familien.

«Jeg jobbet som kontraktsarbeider på monteringsanlegget Maruti Suzuki i Manesar, men jeg ble plutselig sagt opp fra jobben min, i februar 2021. Det skyldtes innvirkningen av Covid-19 og de påfølgende nedstengningene. Selv nå lages det 470 biler på 8 timer der. Bare 7 minutter innvilges for tepause og bare 20 minutter for lunsjpausen, som betyr at vi fortsatt er under de samme slave-lignende betingelsene som [den dengang nyetablerte lokale fagforeningen] Maruti Suzuki Workers Union (MSWU) sloss mot, da den ble etablert i 2011 og 2012. MSWU slåss ikke for oss der nå.»

«Deres idé om grunnplankomitéer er veldig bra, og den er også helt ny for meg. Jeg vil lese artiklene deres og også støtte kampanjen deres for å få løslatt de 11 Maruti Suzuki-arbeiderne som er fengslet for livstid.»