President Shawn Fain sier ingen nye fabrikker skal streikes, med henvisning til angivelig «framgang»

Bli med på det neste nettmøtet i Nettverket av bilarbeideres grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committee Network – for å diskutere å forene arbeidere for en totalstreik i bilindustrien. Registrer deg her for å delta.

Bilarbeidere reagerer med avsky og raseri etter UAW-president Shawn Fains kunngjøring i en Facebook Live-stream sendt fredag, at ingen nye fabrikker kalles ut i streik. Fagforeningens «stand up»-streik har etterlatt 83 prosent av UAW-medlemmene i arbeid med å produsere profitter for bilselskapene.

For å berettige fortsettelsen av UAWs ikke-streik, hevdet Fain: «Vi vinner, vi gjør framskritt og vi er på vei i riktig retning.» Fain beskrev det han sa var et tilbud fra GM i siste liten, for å inkludere batterifabrikkanlegg under den nasjonale Big Three-avtalen, som «historisk».

[Photo: UAW]

GMs forslag vil faktisk ikke gjøre noe for å sikre at arbeidere får anstendige lønninger på fabrikkanlegg som produserer elbiler. Dette ble demonstrert av «interimsavtalen» som nylig ble undertegnet av UAW ved bilbatterifabrikken Ultium Cells i Lordstown, Ohio, som fastsatte lønninger på nesten fattigdomsnivå, litt over $ 20 i timen. Videre, ved å hevde at forslaget representerer en «rettferdig overgang» til produksjonen av elbiler er UAW implisitt enig i at den «rettferdige overgangen» til elbiler skal inkludere en massiv eliminering av arbeidsplasser.

CBS News siterte Marick Masters, en businessprofessor på Wayne State University, som kalte avtalen om batterifbrikker svært viktig, og pekte på en sannsynlig motsetning fra UAW-apparatets side. «GM tror de kan få noe tilbake for dette på de økonomiske kontraktselementene,» sa han. I klartekst, UAW gikk sannsynligvis med på innrømmelser på lønninger for alle bilarbeiderne i bytte mot å sikre at apparatet kan fortsette å kreve inn kontingentavgifter fra elbilarbeiderne.

Fain arbeider tett med Biden-administrasjonen for å undertrykke bilarbeidernes bestrebelser for å gjenvinne flere tiår med tapte innrømmelser og påtvinge arbeiderne et utsalg som legger kostnadene ved overgangen til elbilproduksjon over på arbeidernes rygg. «Stand up»-streiken er ikke bare en feilaktig politikk. Den er bevisst innrettet på å splitte arbeiderne og desorientere dem, som forberedelser til påleggingen av en utsalgskontrakt.

Selv om streiken ikke har påvirket bilselskapenes bunnlinje, føler arbeiderne et økende press der antallet permitteringer brer seg og arbeidstimene for ansatte på midlertidig kontrakter, såkalte temps, kuttes ned. Dette er ikke tilfeldig, men del av en plan fra UAW-apparatets og ledelsens side for å tvinge arbeiderne til å akseptere hvilken som helst råtten avtale som vil presenteres.

Arbeidere har rapportert at alle temps ansatt på GM Lake Orion Assembly Plant, som bygger elbilmodellene Chevrolet Silverado og GMC Sierra, har blitt sagt opp med umiddelbar virkning, som understreket UAW-apparatets ignorering av arbeidernes interesser, selv mens Fain kunngjør «framgang» fra GMs side.

Det var bemerkelsesverdig at Fain i hans kunngjøring fredag ettermiddag ikke sa noenting om utsalgskontrakten UAW forsøker å tvinge gjennom hos Mack Trucks, som inkluderer en lønnsøkning på 19 prosent over 5 år, uten noen justering etter levekostnadene, og med en lengre arbeidsdag.

Arbeidere reagerte med raseri på Fains kunngjøring, både under og etter direktesendingen. En seer skrev: «Så dersom du hadde streiket alle, da ville dette ha skjedd for 3 uker siden, og vi ville hatt en avtale!» En annen sa: «I mellomtiden fortsetter vi å lage biler for disse skittent rike menneskene». Og en annen: «Måten å selge ut arbeiderne på, ved Mack Trucks!»

«Han spiller et spill, bare steng ned anleggene, og kom igang med det raskest», var en annen kommentar.

Et medlem av grunnplankomitéen Warren Truck Rank and File Committee sa: «Jeg føler det forlenger ting. Hvor lang tid skal han gi dem? Noe må gi etter.»

En arbeider fra Stellantis’ Toledo Jeep-kompleks, som også reagerte på livesendingen, sa til World Socialist Web Site: «Denne seieren med GM plasserte deres elbilproduksjonsanlegg under UAWs banner, er en seier for dem som samler inn kontingenter.» Med henvisning til t-skjorta Fain hadde på under livesendingen sa han: «Ironisk at en mann som tjener $ 300 000 i året, os skal representere arbeidere som knapt har råd til å overleve, går med ei skjorte der det står ‹Eat The Rich.›»

En arbeider fra karosseriavdelingen på Ford-komplekset Michigan Assembly (MAP), sa til WSWS: «Shawn Fain sier ‹Play Nice›. Han spiller soft ball som om vi har med smågutter å gjøre. Jeg sier, la oss spille hard ball

«Stand up-streiken gjør ikke noe for å skade Big Three-selskapene; den skader bare arbeiderne. Her er hva jeg har å si til Fain: ‹Du løy til oss. Vi stemte med 97 % for en totalstreik. Du villeder medlemskapet.›»

«Vi går inn i vår fjerde uke av streiken, og vi er ingen steder. Ingen større fabrikkanlegg har engang blitt stengt ned. Ærlig talt, jeg håpet i dag å bli overbevist om at jeg tok feil om hva jeg har tenkt om Fain og denne falske streiken. Men jeg har hatt rett angående Fain.»

Fain brukte mesteparten av hans livestream, med bombastisk retorikk og vage generaliteter å besvare arbeidernes forlangender, klarest formulert av Nettverket av bilabeideres grunnplankomitéer – Autoworkers Rank-and-File Committees Network – for en totalstreik.

Som svar på kravene reist om en totalstreik, tilbød Fain slike one-liners som: «Målet vårt er ikke å bli rasende og stenge ned det hele; målet vårt er å organisere,» og «ikke alt handler om å trekke ut bazookaen».

I et forsøk på å rettferdiggjøre videreføringen av ikke-streiken hevdet Fain tvilsomme påstander om «framskritt» i spørsmål som å vinne streikerett over anleggsnedleggelser. Dette overlater imidlertid initiativet helt i selskapenes hender. Uten kontraktsspråk som beskytter arbeidsplasser, for eksempel ei 30-timers arbeidsuke uten lønnstap, har streikeretten ingen substans, spesielt dersom den rettigheten er overlatt i hendene på UAW-apparatet, som har vist de ikke vil anvende den.

Når det gjelder de populære forlangendene Fain reiste ved starten av kontraktsforhandlingene, som en slutt på temp-arbeid og nivåansettelser, gjenoppretting av finansieringen av pensjoner, ei kortere arbeidsuke og en lønnsøkning på 40 prosent – disse har i all hovedsak blitt forlatt. Alt dette var varm luft og tom posering.

Fain hevdet i stedet et angivelig tilbud fra Ford om en lønnsøkning på 23 prosent, over en fireårskontrakt, som om det er stor framgang, mens det faktisk er under inflasjonsraten. Han hyllet også et vagt forslag om å ansette temps på heltid og en kortere lønnstrinnsutvikling, ikke elimineringen av temps og nivåansettelser. I stedet for gjenoppretting av finansieringen av pensjoner snakket han bare om «pensjonssikkerhet».

Mens store deler av selskapsmediene har samspilt med Fains falske militans, og har promotert ham som en «opprører» og born-again forkjemper for arbeidere, feirer finansmedia mangelen på innvirkninger av denne stand up-streiken.

Wall Street Journal la for eksempel ut en artikkel tidligere denne uka med overskriften «UAW streiker skåner bilprodusenter fra økonomisk smerte – foreløpig». Artikkelen bemerker at ved å holde det store flertallet av arbeiderne i arbeid beskytter UAW deres egne finanseiendeler så vel som selskapsledelsens profitter. Den refererer en Wells Fargo-analytiker som bemerker: «Dette skaper mange overskrifter. Økonomisk sett har det ikke så stor innvirkning i det hele tatt.»

Bilarbeidernes kontraktskamp finner sted samtidig med en voksende streikebevegelse i USA og internasjonalt. Denne uka har 75 000 Kaiser Permanente-helsetjenestearbeidere vært i streik, som er den største helsetjenestearbeiderstreiken i USAs historie. Mer enn 1 000 arbeidere fortsetter deres streik mot helseforsikringsselskapet Blue Cross Blue Shield, sammen med bilarbeiderne i Michigan.

For å vinne denne kampen må bilarbeiderne ta kampen over i egne hender ved å bygge og utvide nettverket av grunnplankomitéer på alle fabrikker og arbeidsplasser.

Målet med disse komitéene er å legge makten over i hendene til arbeiderne på fabrikkgulvet, og å besørge informasjon og åpne kommunikasjonslinjer mellom fabrikkanleggene. I motsetning til UAWs informasjonsblackout slåss disse komitéene for at arbeiderne skal forlange at hver eneste fagforeningsavdeling innkaller hele medlemskapet til krisemøter for å stemme over en totalstreik, for å vinne arbeidernes krav.

Loading